Våre fødselshistorier
- Trådstarter TryXe
- Opprettet
TryXe
Elsker forumet
LMG86 - lagt ut 12.apr.2010
Dro til føden lørdag 27/3 med mistanke om at jeg hadde svangerskapforgiftning,de ville ta en sjekk..
Fikk beskjed etter UL om at jeg helt sikkert ville bli sendt hjem igjen og at de ikke trodde det var noe alvorlig.. Etter litt fikk jeg beskjed om at jeg brått ikke fikk dra hjem allikevel,fikk ikke dra å pakke ting engang.. Kvelden kom,de tok ny UL,den så visst mye bedre ut enn den første,så de ble positivt overraska,men satt en lungemodnings sprøyte for å være helt sikre..
Så kom søndagen,den gikk bare til prøver,registreringer osv osv..
Fikk lungemodnings sprøyte nr 2 på kvelden,igjen bare for å være på den sikre siden,for de hadde ingen planer om å ta han ut sånn det så ut da..
På søndag kveld kom det en pleier fra nyfødtintensiven for å prate med oss om hvordan det var der,viste oss bilder av prematur barn osv,i tilfelle vi kom dit..
Jeg synes det hele bare var helt merkelig,jeg regna jo ikke med å få prematur barn,så forstod ikke helt vitsen med å prate med ho [8D] Jeg ville jo bare hjem.. (trodde jo også jeg skulle hjem)
Mandag morgen kom.. Ingen liv i magen.. Prøvde å spise frokost,drakk masse saft osv osv,men ingen liv.. Lå med registrering i maaange timer,de var IKKE fornøyd med resultatet,siden jeg lå så lenge uten å kjenne noe liv og regisitreringa ikke var særlig bra.. Legen tok en UL,var ikke mye bevegelse fra babyen min,men alt annet så bra ut i magen sa ho.. Så legen fikk ikke bestemt seg for hva ho skulle gjøre,hadde jeg vært lenger på vei hadde ho ikke tvila,da hadde ho tatt han med en gang..
Ny lege kom på jobb under vaktskifte,han tok ny UL av meg...
Tok 5 min etter han tok UL på meg til han bestemte seg,babyen måtte ut med en gang..
Så inn kom de med utstyr til å gjøre meg klar for KS,jeg ble livredd,alt skjedde så utrolig fort!!
Og jeg er ganske redd for sprøyter,operasjoner++ fra før,så jeg var virkelig REDD!
Kjæresten min var jo på jobb,jeg rakk å ringe han mens de satt inn kateter og ordna,så han kjørte med en gang.. Hadde besøk av min farmor på sykehuset hele den dagen,så da ble ho med når jeg skulle ta KS,da min samboer rett og slett ikke takler sånt.. (bedre å la han slippe enn at han svimer av der inne)
De trilla meg inn,satte inn en hau med nåler og bedøvelse og inn kom farmor i grønne klær,hehe [8D]
Klokka 17.15 hørte jeg gutten min skrike Så bar de han bort til meg så jeg fikk sett han,før han ble tatt inn på nyfødtintensiven,der han møtte pappa`n sin [:)]
Etter ca 30 min var jeg lappa sammen igjen og ble tatt inn på overvåkinga,dit kom samboeren min med bilde av Tristan til meg,jeg var så lykkelig og utrolig glad alt var over..
KS var ikke noe for meg,synes føselen med jenta mi var fæl,men tar heller 10 vanlige enn KS!
For meg ble det nesten litt traumatisk,å ligge våken under en operasjon,nei det var et mareritt for meg..
Alt skjedde så altfor fort for meg,har først nå i det siste klart å summe meg litt..
Hadde aldri regna med å føde i uke 31..
Fikk jo også høre at jeg hadde blodpropper på morkaka og for lite fostervann + at Tristan var undervektig,så han hadde det ikke bra de siste dagene i magen [:(]
Alt gikk heldigvis kjempe bra og gutten min har det så bra,han er så sterk [:)]
Dro til føden lørdag 27/3 med mistanke om at jeg hadde svangerskapforgiftning,de ville ta en sjekk..
Fikk beskjed etter UL om at jeg helt sikkert ville bli sendt hjem igjen og at de ikke trodde det var noe alvorlig.. Etter litt fikk jeg beskjed om at jeg brått ikke fikk dra hjem allikevel,fikk ikke dra å pakke ting engang.. Kvelden kom,de tok ny UL,den så visst mye bedre ut enn den første,så de ble positivt overraska,men satt en lungemodnings sprøyte for å være helt sikre..
Så kom søndagen,den gikk bare til prøver,registreringer osv osv..
Fikk lungemodnings sprøyte nr 2 på kvelden,igjen bare for å være på den sikre siden,for de hadde ingen planer om å ta han ut sånn det så ut da..
På søndag kveld kom det en pleier fra nyfødtintensiven for å prate med oss om hvordan det var der,viste oss bilder av prematur barn osv,i tilfelle vi kom dit..
Jeg synes det hele bare var helt merkelig,jeg regna jo ikke med å få prematur barn,så forstod ikke helt vitsen med å prate med ho [8D] Jeg ville jo bare hjem.. (trodde jo også jeg skulle hjem)
Mandag morgen kom.. Ingen liv i magen.. Prøvde å spise frokost,drakk masse saft osv osv,men ingen liv.. Lå med registrering i maaange timer,de var IKKE fornøyd med resultatet,siden jeg lå så lenge uten å kjenne noe liv og regisitreringa ikke var særlig bra.. Legen tok en UL,var ikke mye bevegelse fra babyen min,men alt annet så bra ut i magen sa ho.. Så legen fikk ikke bestemt seg for hva ho skulle gjøre,hadde jeg vært lenger på vei hadde ho ikke tvila,da hadde ho tatt han med en gang..
Ny lege kom på jobb under vaktskifte,han tok ny UL av meg...
Tok 5 min etter han tok UL på meg til han bestemte seg,babyen måtte ut med en gang..
Så inn kom de med utstyr til å gjøre meg klar for KS,jeg ble livredd,alt skjedde så utrolig fort!!
Og jeg er ganske redd for sprøyter,operasjoner++ fra før,så jeg var virkelig REDD!
Kjæresten min var jo på jobb,jeg rakk å ringe han mens de satt inn kateter og ordna,så han kjørte med en gang.. Hadde besøk av min farmor på sykehuset hele den dagen,så da ble ho med når jeg skulle ta KS,da min samboer rett og slett ikke takler sånt.. (bedre å la han slippe enn at han svimer av der inne)
De trilla meg inn,satte inn en hau med nåler og bedøvelse og inn kom farmor i grønne klær,hehe [8D]
Klokka 17.15 hørte jeg gutten min skrike Så bar de han bort til meg så jeg fikk sett han,før han ble tatt inn på nyfødtintensiven,der han møtte pappa`n sin [:)]
Etter ca 30 min var jeg lappa sammen igjen og ble tatt inn på overvåkinga,dit kom samboeren min med bilde av Tristan til meg,jeg var så lykkelig og utrolig glad alt var over..
KS var ikke noe for meg,synes føselen med jenta mi var fæl,men tar heller 10 vanlige enn KS!
For meg ble det nesten litt traumatisk,å ligge våken under en operasjon,nei det var et mareritt for meg..
Alt skjedde så altfor fort for meg,har først nå i det siste klart å summe meg litt..
Hadde aldri regna med å føde i uke 31..
Fikk jo også høre at jeg hadde blodpropper på morkaka og for lite fostervann + at Tristan var undervektig,så han hadde det ikke bra de siste dagene i magen [:(]
Alt gikk heldigvis kjempe bra og gutten min har det så bra,han er så sterk [:)]
TryXe
Elsker forumet
mamma til to... - lagt ut 17.apr.2010
Min fødselshistorie:)
Hadde termin 14 mai, og overhodet ingen planer om å føde i påsken. Torsdag 1/4 kjørte vi lillegutt (på 4 år) til hytta. Han skulle kose seg i noen dager med bestemor og bestefar. Sambo og jeg lurte fælt på hva vi skulle gjøre disse dagene. Har aldri vært alene hjemme uten gutten vår. Om kvelden dro vi på kino og ut og spiste god mat. Lilletuppa var veeldig urolig gjennom den 3 timer lange filmen. Langfredag 2/4 våknet jeg og hadde hyppige kynnere. Reagerte i grunn ikke særlig på det. Siden jeg har hatt fryktelig mye kynnere gjennom hele svangerskapet. Men siden de kom så regelmessige ringte jeg føden. Fikk beskjed om å komme for en sjekk.
Sambo og jeg kjørte til føden, og planla hva vi skulle gjøre resten av dagen. Trodde absolutt ikke vi skulle bli foreldre denne dagen. Kynnerne va ikke vonde...og virket som de alltid har gjort. Siden jeg hadde en rask fødsel sist, måtte vi bare være på den sikre siden. Da vi kom inn på en fødestue og ble undersøkt, viste det seg at jeg hadde 2 cm åpning. Dette var veldig overraskende.. Vi skulle bare bli liggende og se om det skjedde noe. Hadde ikke "rier" enda, så vi hadde et håp om at det kom til å stoppe opp. Var jo bare 34 uker på vei. Klokken var 11.00.
Da klokke var 15.00 fikk jeg plutselig noe som kjentes ut som en ri;) Og etter denne, kom de med hyppig mellomrom. De var ikke særlig vonde... så jeg tenkte at dette var jammen ikke ille. Da klokken var 17.00 begynte riene å bli vonde. 17.50 fikk jeg pressrier, og 18.00 var lille pia vår ute:)
Fødselen varte i 3 timer. Kan si jeg er fornøyd med fødselen..syns ikke det var vondt før klokken var 17.00. Men helt forfærdelig da pressriene kom. Naturlig nok;) De varte heldigvis bare i 10 min.
Vi fikk samtale med lege og sykepleier fra nyfødt intensiv før fødselen startet. Og ble forberedt på hva som skulle skje, siden hun ble født prematurt. Vi skulle følge en såkalt kengerumetode. Det vil si at hun skulle legges direkte på magen min, og bli dær så lenge som mulig etter fødselen. Dette er vist veldig bra for babyer født prematurt. Alt så bra ut med jenta vår, og hun ble lagt på meg, og der ble hun hele natten over (ble selvsagt målt og vasket først).
I går kom vi endelig hjem fra nyfødt intensiv avdeling. Etter 14 dager på sykehuset var det godt å komme hjem. Grunnen til at vi har vært dær så lenge, er at jenta vår har trengt tid til å få krefter til å suge i seg all maten selv. Hun har fått deler av måltidene via en sonde. På torsdag tok vi ut sonden, og fredag fikk vi dra hjem. Nå koser vi oss hjemme, og er veldig glad for å endelig starte hverdagen vår som familie på 4;)
Min fødselshistorie:)
Hadde termin 14 mai, og overhodet ingen planer om å føde i påsken. Torsdag 1/4 kjørte vi lillegutt (på 4 år) til hytta. Han skulle kose seg i noen dager med bestemor og bestefar. Sambo og jeg lurte fælt på hva vi skulle gjøre disse dagene. Har aldri vært alene hjemme uten gutten vår. Om kvelden dro vi på kino og ut og spiste god mat. Lilletuppa var veeldig urolig gjennom den 3 timer lange filmen. Langfredag 2/4 våknet jeg og hadde hyppige kynnere. Reagerte i grunn ikke særlig på det. Siden jeg har hatt fryktelig mye kynnere gjennom hele svangerskapet. Men siden de kom så regelmessige ringte jeg føden. Fikk beskjed om å komme for en sjekk.
Sambo og jeg kjørte til føden, og planla hva vi skulle gjøre resten av dagen. Trodde absolutt ikke vi skulle bli foreldre denne dagen. Kynnerne va ikke vonde...og virket som de alltid har gjort. Siden jeg hadde en rask fødsel sist, måtte vi bare være på den sikre siden. Da vi kom inn på en fødestue og ble undersøkt, viste det seg at jeg hadde 2 cm åpning. Dette var veldig overraskende.. Vi skulle bare bli liggende og se om det skjedde noe. Hadde ikke "rier" enda, så vi hadde et håp om at det kom til å stoppe opp. Var jo bare 34 uker på vei. Klokken var 11.00.
Da klokke var 15.00 fikk jeg plutselig noe som kjentes ut som en ri;) Og etter denne, kom de med hyppig mellomrom. De var ikke særlig vonde... så jeg tenkte at dette var jammen ikke ille. Da klokken var 17.00 begynte riene å bli vonde. 17.50 fikk jeg pressrier, og 18.00 var lille pia vår ute:)
Fødselen varte i 3 timer. Kan si jeg er fornøyd med fødselen..syns ikke det var vondt før klokken var 17.00. Men helt forfærdelig da pressriene kom. Naturlig nok;) De varte heldigvis bare i 10 min.
Vi fikk samtale med lege og sykepleier fra nyfødt intensiv før fødselen startet. Og ble forberedt på hva som skulle skje, siden hun ble født prematurt. Vi skulle følge en såkalt kengerumetode. Det vil si at hun skulle legges direkte på magen min, og bli dær så lenge som mulig etter fødselen. Dette er vist veldig bra for babyer født prematurt. Alt så bra ut med jenta vår, og hun ble lagt på meg, og der ble hun hele natten over (ble selvsagt målt og vasket først).
I går kom vi endelig hjem fra nyfødt intensiv avdeling. Etter 14 dager på sykehuset var det godt å komme hjem. Grunnen til at vi har vært dær så lenge, er at jenta vår har trengt tid til å få krefter til å suge i seg all maten selv. Hun har fått deler av måltidene via en sonde. På torsdag tok vi ut sonden, og fredag fikk vi dra hjem. Nå koser vi oss hjemme, og er veldig glad for å endelig starte hverdagen vår som familie på 4;)
TryXe
Elsker forumet
solisolden - lagt ut 21.apr.2010
Hadde termin 4. mai. 18 april ville hun ut!!
Natt til søndag 18. 04 skulle sambo bort i forbindelse med spilleoppdrag i et bryllup. Jeg fikk beskjed om å knipe igjen ;)
Skulle overnatte hos ei venninne i tilfelle noe skulle skje. Og selvfølgelig skjer det da.
Kl 01.30 skulle jeg tisse en siste gang før leggetid. Da høres et "klikk" og det renner vann.
Ringer med en gang sambo som tilfeldigvis er ferdig med spilleoppdraget før tia, og han fikk hetta, hehe. Siste ferje før neste morgen går snart og den er umulig å nå.
Så kommer riene. Ringer føden, men de ber meg vente til det er 5 minutter mellom hver ri. De tar seg veldig fort opp og venninna mi kjører meg til sykehuset. Blir skrevet inn 03.40 og da blir det konstantert at jeg har 6 cm åpning og fødselen er i gang. Riene var da ikke verre enn menssmerter.
Så kommer sambo inn døra som hadde klart å holde igjen den siste ferja [:)]
Blir vist inn på fødestua og fra da går det veldig fort. Riene blir etterhver svært vonde og jeg får lystgass som jeg er usikker på om gir den helt store effekten...
Så etter 10 min med pressrier var hun ute kl 06.29!
Fikk noen små "skrubbsår" innvendig som hun kalte det. Sydde et lite sting.
Det var en utrolig befriende følelse å få henne oppå meg for første gang. Så var det så godt å være ferdig!!
Det var en veldig rask fødsel til å være 1. gang. Fra første ri til hun var ute tok det ca 4 timer.
selvfølgelig var det vondt å føde, men langt i fra så ille som frykta. Gjør det lett igjen!! [:D]
Nå nyter vi tiden hjemme med verdens søteste prinsesse som helst vil suge pupp hele døgnen [;)]
Hadde termin 4. mai. 18 april ville hun ut!!
Natt til søndag 18. 04 skulle sambo bort i forbindelse med spilleoppdrag i et bryllup. Jeg fikk beskjed om å knipe igjen ;)
Skulle overnatte hos ei venninne i tilfelle noe skulle skje. Og selvfølgelig skjer det da.
Kl 01.30 skulle jeg tisse en siste gang før leggetid. Da høres et "klikk" og det renner vann.
Ringer med en gang sambo som tilfeldigvis er ferdig med spilleoppdraget før tia, og han fikk hetta, hehe. Siste ferje før neste morgen går snart og den er umulig å nå.
Så kommer riene. Ringer føden, men de ber meg vente til det er 5 minutter mellom hver ri. De tar seg veldig fort opp og venninna mi kjører meg til sykehuset. Blir skrevet inn 03.40 og da blir det konstantert at jeg har 6 cm åpning og fødselen er i gang. Riene var da ikke verre enn menssmerter.
Så kommer sambo inn døra som hadde klart å holde igjen den siste ferja [:)]
Blir vist inn på fødestua og fra da går det veldig fort. Riene blir etterhver svært vonde og jeg får lystgass som jeg er usikker på om gir den helt store effekten...
Så etter 10 min med pressrier var hun ute kl 06.29!
Fikk noen små "skrubbsår" innvendig som hun kalte det. Sydde et lite sting.
Det var en utrolig befriende følelse å få henne oppå meg for første gang. Så var det så godt å være ferdig!!
Det var en veldig rask fødsel til å være 1. gang. Fra første ri til hun var ute tok det ca 4 timer.
selvfølgelig var det vondt å føde, men langt i fra så ille som frykta. Gjør det lett igjen!! [:D]
Nå nyter vi tiden hjemme med verdens søteste prinsesse som helst vil suge pupp hele døgnen [;)]
TryXe
Elsker forumet
mamma2010! - lagt ut24.apr.2010
Den 22 april 2010 kom lille Aurora Jasmin som egentlig hadde termin den 10 mai[:)]
Jeg satt hjemme å spiste frokost på formiddagen. Hadde hatt en del kynnere og maserier (trodde jeg) så tok meg en tur i dusjen for det hjelper jo alltid[:)] Men så kom det tre "knepp" i ryggen og vannet gikk[:D] Ble jo litt satt ut å ringte føden, der fikk jeg beskjed om å ta kontakt med min JM å dra dit. For det var jo ikke sterke rier og de var veldig uregelmessige. 10.30 gikk vannet og 12.00 var jeg hos JM. Hun sjekket meg klokken 12.30 og da var det 3cm åpning[:)] Riene ble sterkere veldig fort og hun ringte til B7 for meg å fortalte at vi var på vei[:)] Der var vi klokken 13.30 og ble sjekket med en gang. Da var det 6cm åpning allerede! Så her gikk det unna! En time etterpå var det full åpning og fødselen var i gang![:D] Rakk ikke smertelindring heller[8D] 17.12 var min prinsesse ute[:)] Hun veide da 3130g og er 47cm lang :) Den 23 april dro vi hjem og alt er bare bra :) Hun er mammas lille engel[:)]
Den 22 april 2010 kom lille Aurora Jasmin som egentlig hadde termin den 10 mai[:)]
Jeg satt hjemme å spiste frokost på formiddagen. Hadde hatt en del kynnere og maserier (trodde jeg) så tok meg en tur i dusjen for det hjelper jo alltid[:)] Men så kom det tre "knepp" i ryggen og vannet gikk[:D] Ble jo litt satt ut å ringte føden, der fikk jeg beskjed om å ta kontakt med min JM å dra dit. For det var jo ikke sterke rier og de var veldig uregelmessige. 10.30 gikk vannet og 12.00 var jeg hos JM. Hun sjekket meg klokken 12.30 og da var det 3cm åpning[:)] Riene ble sterkere veldig fort og hun ringte til B7 for meg å fortalte at vi var på vei[:)] Der var vi klokken 13.30 og ble sjekket med en gang. Da var det 6cm åpning allerede! Så her gikk det unna! En time etterpå var det full åpning og fødselen var i gang![:D] Rakk ikke smertelindring heller[8D] 17.12 var min prinsesse ute[:)] Hun veide da 3130g og er 47cm lang :) Den 23 april dro vi hjem og alt er bare bra :) Hun er mammas lille engel[:)]
TryXe
Elsker forumet
Nummer 2 på vei - lagt ut 24.apr.2010
Onsdag 21.04.10 klokken 05.45 våknet jeg av at jeg hadde veldig vondt nederst i korsryggen, tenkte at jeg bare skulle snu meg over på andre siden for å prøve å finne en bedre ligge stilling men da kjente jeg at trusa ble våt...
Reiste meg fort opp av senga og da var det ingen tvil, vannet gikk og det rant nedover beina...
Gikk ned og ordnet meg litt og ringte så til føden, å de ville jeg skulle komme så fort jeg kunne ettersom at forrige fødsel gikk veldig fort.. (fikk 6 cm åpning på litt over 1 time sist)
Da vi kom frem til sykehuset og jeg gikk ut av bilen begynte det på nytt å renne masse vann så selv om jeg gikk med nattbind ble hele buksa mi klissvåt nedover begge beina[&:]
Riene begynte å bli ganske vonde å jeg var sikker på at jeg var godt i gang for hadde ikke så vondt sist...
Men da de endelig ville sjekke åpningen i tolv tiden ble det en kjempe nedtur, livmorhalsen var nesten avflatet og jeg hadde bare 2 cm åpning... Jeg hadde også økende feber men de fant ikke ut hvorfor så de ville få ut vesla ganske fort...
Ble satt på drypp i nesten 2 timer og riene ble enda vondere men de var forsatt alt for korte og da de sjekken åpningen da var den bare på 3cm så da bestemte de at hun måtte ut med keisersnitt...
Keisersnittet gikk som en drøm og klokken 15.09 var lille Evelina kommet til verden...
Hun var helt perfekt 3110g, 48 cm lang og 34 cm rundt hodet[:)]
Hun ble født i uke 37+3, 20 dager før termin...
Vi storkoser oss, og hun er så snill og go...
TryXe
Elsker forumet
bea_ - lagt ut 03.mai.2010
Onsdag 21.04 gikk vannet mitt, etter en lang periode med maserier. Vi fikk beskjed om å komme ned på sykehuset for en sjekk på kvelden. Vi kom ned dit og fikk en CTG sjekk og vår herlige jordmor kom å sjekket meg. De sjekket fremgang noen timer senere og pga det ikk ehadd eskjedd så mye ble vi sendt hjem igjen. Jeg hadde jo ikke noe vondt. Dagen etterpå hadde jeg time hos jordmora mi og hun likte absolutt ikke at jeg hadde blitt sjekket to ganger ( pga fostervannet hadde gått) og hun mente fostervannet var lett farget. Hun sendte oss ned på føden og der måtte vi inn på ( etter min fortvilelse) inn på B2 til CTG og tøyning. På vei nedover begynte jeg å få mere regelmessige rier, kanskje jeg slapp å bli satt igang ?? De fant ut at fostervannet var såpass bra at jeg fikk lov til å komme på B7 [:D] Vi fikk beskjed om å gå rundt en time og se hva som skjedde. Kl 19.30 tok riene seg veldig opp. Det var veldig mye å gjøre på avd, så vi fikk vente på mottagelses rommet. der satt vi i noe som føltes som en evighet. Endelig fikk vi komme inn på fødestuen hvor det var dusj og badekar. Desverre fikk jeg ikke brukt badekaret pga jeg hadde tidlig vannavgang, men dusjen var utrolig god !! Før dusj fikk jeg også spurt etter klyx.. Jeg satt i mange timer i dusjen, her fikk jeg også akupunktur. kl 22.30 var det vaktskifte og verdens nydligste jordmor kom inn. Hun ville da ha meg ut av dusjen og i sengen. det varte ikke så lenge, for ikk emye ville skje. HUn måtte variere stillingen og fikk meg opp i prekestolen. Her stod jeg i over en time, jeg begynte å bli utrolig sliten i bena nå. Det verket nedover høyrebenet mitt og jeg trodde ryggen skulle revne. Nå fikk jeg lystgass og kl var 24.000. Min kjære passet på at jeg fikk i meg nok væske, mere enn det ønsket jeg ikke at han skulle gjøre. Jeg var jo i min egen lille boble. Jeg hadde ca 6 cm nå og jeg spurte om epidural, ting tok så tid og jeg hadde fryktelig vondt i ryggen. HUn forsvant til min store forskrekkelse ut av rommet og kom ikke inn igjen før jeg hadde 8-9 cm, nå var det for sent med epidural [:(] Hun skrudde heller opp lystgassen,åh....så glad jeg var i den.... men jeg var nå irritert på henne og sa bare "det er lenge siden jeg spurte om epidural". Hun forsvant igjen, de hadde veldig mye å gjøre. det var 4 fødsler på gang og de var 2 jordmødre på jobb. Jeg begynte å få pressrier når hun var ute og var livredd for å gjøre noe galt. HUn kom inn etterhvert og sa bare " oi, hva er det jeg hører..." også begynte hun å forberede med ting og tang. I følge papirene hadde jeg pressrier i 15 min, men det stemmer ikke siden hun ikke var inne når de begynte. Ting ville ikke utvikle seg og hun måtte få meg opp av sengen og hun ville ha meg over do. Herregud åssen skulle jeg klare å gå ut på badet ???? jeg karet meg så inn da og fikk veldig pressrier etter denne gåturen. Jeg kom meg omsider tilbake i senga og hun fikk meg over en saccosekk og der stod jeg en stund, før hun ville ha meg på rygg. Hun måtte også vende litt på han, for han lå litt skjevt med hodet. Etter dette kunne hun se hodet fult av hår. Lucas kom ut 02.41 med hånden godt plantet under haka ( derfor satt han fast i bekkenet mitt) og navlestrengen var løst rundt halsen hans en gang. han scora 9, 10 og 10 på apgar. Han tok puppen med engang, til og med med riktig grep. Veldig hardt da, ble jo helt blå dagen etterpå!!
Det var ikke før etterpå jeg skjønte hvor tøft det hadde vært for min kjære å se meg ha det så vondt. Han sa neste gang blir det epidural ellers blir jeg ikke med !!! [:D]
Fikk beskjed om at jeg hadde fått kremen av jordmødre og det er jeg enig i.....de var helt utrolige...selvom jeg ble litt sint...hihi....det gikk fort over da
Vi er nå en lykkelig liten familie ( tror jeg fikk med det meste, eller så får jeg bare fylle inn etterhvert..)
TryXe
Elsker forumet
heggen - lagt ut 04.mai.2010
Lørdag 1 mai var vi hos svigers og spiste taco til kveldmat[:D] da klokken ble 23.00 begynnte jeg og få litt menssmerter, men tenkte ikke så mye over det for har hatt d litt i d siste. Vi reiste hjem litt før 12, og gikk rett i seng. det var ikke lenge etter mensensmertene begynnte og ta seg opp. Var ikke mye søvn og hente den natta! Vi skulle i konfirmasjon kl. 14.00 søndag og jeg reiste først en tur hjem til mine foreldre og min mor var sikker på d var rier. jeg for min del var ikke sikker siden jeg enda hadde 1 mnd igjen til termin , så var redd det bare var falske rier. Vi gjorde oss klar til konfimasjon og tok for sikkerhetsskyld med den hallpakka sykehusbagen..
På veien til konfirmasjonen tok det sseg veldig opp og riene satt veeeeldig i ryggen. da vi kom fram ringte jeg fødetelefonen og de sa at det hørtes ut som rier, så jeg måtte bare komme inn til sjekk.
Vi spiste noen smørbrød og så reiste vi inn ( samboeren i dress og eg i kjole)
da vi kom inn til fødeloftet til sjekk - 3 cm åpning. så vi ble lagt inn, men mått ened i 1 etasje siden jeg ikke var over 37 uker.
Der var vi klokken 16.00 og da var det bar eog finne seg til rette inne på fødestuen. Jeg hoppte etter hvert i badekaret og riene tok seg mer og mer opp og kom stadig tettere. klokken 22.00 var det vaktskifte og vi fikk en fantastisk flink jordmor på 65 år som virkelig hadde vært med på dette før!:)
jeg badet mer og mer, og da klokka blei hall 2, sjekket hun meg. Da var vi komt til 6 cm åpning og hun tok vannet slik det skulle ta seg mer opp. Jeg måtte gå fram til klokken var 2.00 og det var heeelt grusomt. fikk ikke legge meg eller sitte ned slik det skulle gå fortere. jeg var så sliten og sa jeg ville ha epidural. da sjekket hun meg igjen og jeg var på 8 cm. Hun tilkallte legen, men han skulle sette på ei anner først, slik at d tok lang tid. Da jordmor skulle gjøre klar til epiduralen og stikke inn nålen i hånden min, skiftet jeg mening og nektet, og rett etterpå følte jeg det begynnt og trykke på. da var klokken 02.45
Så sier jordmor ; nå bjunner trykkriene ( hadde aldri hørt noen kalle det trykkrier før) så skreik jeg ut; hvornår i helvete skal disse pressriene begynne da?!?1 men det var jo bare et annent ord for pressrier:)
jeg satt på bukken ( den som ligner en potte) mellom føttene på samboeren , men da datt pulsen på lille gutt drastisk og jeg måtte opp i sengen. Det ville ikke ta seg opp og jordmor og barnepleier kommuniserte med blikk. så spørte jeg : har du tenkt til å klippe meg? Jordmor ; ja, må det. jeg: neeei, det får du ikke lov til . ( grunnen til jeg reagerte slik er at svigerinnen min fødte i mars og hun ble klippet, og har ikke hatt en god opplevelse med tanke på at ting gror osv) . I neste pressrie satt hun bedøvelsesprøyten og i den neste pressrien trodde jeg hun klippet meg. Så kom lille gutt og ble lagt på magen min. sååå fantastisk! klokken var 03.26 da han ble født.
da morkaken var ute og lillegutt var fraktet bort , han måtte ligge 30 min i kuvøse for han var slapp og blå lilla da han kom til denne verden, sa jeg til jordmoren at hun måtte sy meg fint i sammen. Hun bare smilte og jeg syns hun var fort ferdig. Spurte så hvor mange sting det ble; ingen sa hun . jeg ble helt forskrekket siden jeg trodde jeg var blitt klippet. ingen rifter eller noen ting. Grunnen til hun slapp å klippe var for pulsen hadde komt seg igjen, og så kom han av seeg selv! og vi hadde tøyd godt når han låg i hullet og hun satt med den varme kluten og oljen for og tøye mer.
hadde nok ikke klart meg like godt uten den fantastiske jordmoren og samboeren min som presset meg slik jeg holdt ut !
Lille Marselius var 2723 gr, 47 cm og 33 cm rundt hode. født 4 uker før tiden.
Bilde av søtingen kommer senere [:D]
TryXe
Elsker forumet
Angelica89 - lagt ut 04.mai.2010
Min Fødselshistorie:
Riene mine startet natt til 30. April men jeg synes ikke det var så vondt, men jeg synes det var så spennende at jeg ikke klarte å sove så jeg var våken for å sjekke riene og tiden i mellom. Var litt usikker på om det var rier eller om det var det jeg sjekket meg for tidligere den uka ang kynnerne.. Så jeg trodde det var det samme og at det ikke var noe å bekymre seg over så jeg gikk å la meg igjen.. Lå våken lenge men fikk sove tilslutt men våknet mellom takene da.
Klokken nærmet seg 0800 og Sambo dro på jobb, han hadde heldighvis ikke så lang arbeidsdag så han kom tilbake igjen i 12 tiden. Hadde fortsatt ikke så vonde tak, men det var jo slik at jeg måte puste litt mellom hver gang. Riene begynte å bli mere regelmessig så jeg ringte inn til føden og de sa at jeg skulle komme inn for en sjekk..
Klokken 1600 kom vi inn til sykehuset, der var det vaktskifte så vi måtte vente litt. Samtidig som det var en annen fødsel på gang.. Satt og ventet på kantina og riene begynte å kjennes, men var fortsatt ikke vondt.
Da klokka nærmet seg 1700 var det klart for å sjekke meg..
Da ble jeg fortalt at, " ja her har det skjedd MASSE." Så da tenkte jeg, jaja. sikkert bare 3 cm eller noe.. Men ble overrasket da hun fortalte meg at jeg hadde faktisk 6 cm åpning.. Jordmora gikk ut igjen for å finne ett nytt rom hvor jeg skulle føde. Og jeg gikk rundt da med riene, begynte å bli litt vondere nå. Men ikke så vondt som jeg hadde trodd..
På det nye rommet fikk jeg ett klyster, den var skikkelig ekkel. Men synes det er greit og ikke drite på seg under fødselen. he he.
Så fikk jeg på meg den blå skjorta og jeg la meg på senga. Da var det 8cm åpning. og klokka var vell kvart på 8. På samme tidspunkt gikk vannet og riene blei ganske vonde. Vannet kjentes ut som en vannballong som sprakk, jeg syntes det var sikkelig ekkelt. Men riene blei jo skikkelig vonde deretter å da..
Da begynte jeg å få lystgass og det var nesten ikke pauser i mellom..
Pressriene kom også, det er det vondeste med hele fødselen syntes jeg da. Men fikk lystgass på slutten og det fikk meg til å slappe av. 20:32 skjedde det store, Storm ble født og var hele 3860 Gr tung. 51 cm fra topp til tå! 35 cm rundt hode. Heeeelt perfekt var han. :) Lykkeligste dagen i mitt liv!
Min Fødselshistorie:
Riene mine startet natt til 30. April men jeg synes ikke det var så vondt, men jeg synes det var så spennende at jeg ikke klarte å sove så jeg var våken for å sjekke riene og tiden i mellom. Var litt usikker på om det var rier eller om det var det jeg sjekket meg for tidligere den uka ang kynnerne.. Så jeg trodde det var det samme og at det ikke var noe å bekymre seg over så jeg gikk å la meg igjen.. Lå våken lenge men fikk sove tilslutt men våknet mellom takene da.
Klokken nærmet seg 0800 og Sambo dro på jobb, han hadde heldighvis ikke så lang arbeidsdag så han kom tilbake igjen i 12 tiden. Hadde fortsatt ikke så vonde tak, men det var jo slik at jeg måte puste litt mellom hver gang. Riene begynte å bli mere regelmessig så jeg ringte inn til føden og de sa at jeg skulle komme inn for en sjekk..
Klokken 1600 kom vi inn til sykehuset, der var det vaktskifte så vi måtte vente litt. Samtidig som det var en annen fødsel på gang.. Satt og ventet på kantina og riene begynte å kjennes, men var fortsatt ikke vondt.
Da klokka nærmet seg 1700 var det klart for å sjekke meg..
Da ble jeg fortalt at, " ja her har det skjedd MASSE." Så da tenkte jeg, jaja. sikkert bare 3 cm eller noe.. Men ble overrasket da hun fortalte meg at jeg hadde faktisk 6 cm åpning.. Jordmora gikk ut igjen for å finne ett nytt rom hvor jeg skulle føde. Og jeg gikk rundt da med riene, begynte å bli litt vondere nå. Men ikke så vondt som jeg hadde trodd..
På det nye rommet fikk jeg ett klyster, den var skikkelig ekkel. Men synes det er greit og ikke drite på seg under fødselen. he he.
Så fikk jeg på meg den blå skjorta og jeg la meg på senga. Da var det 8cm åpning. og klokka var vell kvart på 8. På samme tidspunkt gikk vannet og riene blei ganske vonde. Vannet kjentes ut som en vannballong som sprakk, jeg syntes det var sikkelig ekkelt. Men riene blei jo skikkelig vonde deretter å da..
Da begynte jeg å få lystgass og det var nesten ikke pauser i mellom..
Pressriene kom også, det er det vondeste med hele fødselen syntes jeg da. Men fikk lystgass på slutten og det fikk meg til å slappe av. 20:32 skjedde det store, Storm ble født og var hele 3860 Gr tung. 51 cm fra topp til tå! 35 cm rundt hode. Heeeelt perfekt var han. :) Lykkeligste dagen i mitt liv!
TryXe
Elsker forumet
lan77 - lagt ut 05.mai.2010
Min fødehistorie:
Våknet å måtte på do, tilbake i sengen fikk jeg litt mensenmurring, ikke noe uvanlig det.... men så hørte jeg et lite knepp, kjente det begynte å renne noe. spratt opp av sengen, og plask plask plask hele veien til badet.Ringte føden kl 0145, regnet med å få beskjed om å holde meg hjemme en stund, da hodet var festet. Fikk beskjed om å komme til føden. Gikk å fikk liv i samboer, han kom seg fort i klærne, jeg tok en dusj først.I bilen inn fortsatte vannet å renne, så skikkeligsmart ut der jeg gikk mot føden i dy våte olabukser. Ble tatt i mot og satt med registrering en liten stund, mensensmertene kom med jevne mellomrom. Kl 0500 hadde jeg rier som varte i 90 sek, og kom hver 3-4 min. Dette går supert tenkte jeg. Så ble det bare tull med masse maserier, hyppige men korte. Ble definer som å være i aktv fødsel kl 11 på dagen, fikk fødestue og ristimulerende drypp kl 15.00, pressrier kl 1940, lillegutt født 20.15 .20 april, 4 uker før termin. Veide 2600 og var 46 lang, verdens nydeligste[:)]
Min fødehistorie:
Våknet å måtte på do, tilbake i sengen fikk jeg litt mensenmurring, ikke noe uvanlig det.... men så hørte jeg et lite knepp, kjente det begynte å renne noe. spratt opp av sengen, og plask plask plask hele veien til badet.Ringte føden kl 0145, regnet med å få beskjed om å holde meg hjemme en stund, da hodet var festet. Fikk beskjed om å komme til føden. Gikk å fikk liv i samboer, han kom seg fort i klærne, jeg tok en dusj først.I bilen inn fortsatte vannet å renne, så skikkeligsmart ut der jeg gikk mot føden i dy våte olabukser. Ble tatt i mot og satt med registrering en liten stund, mensensmertene kom med jevne mellomrom. Kl 0500 hadde jeg rier som varte i 90 sek, og kom hver 3-4 min. Dette går supert tenkte jeg. Så ble det bare tull med masse maserier, hyppige men korte. Ble definer som å være i aktv fødsel kl 11 på dagen, fikk fødestue og ristimulerende drypp kl 15.00, pressrier kl 1940, lillegutt født 20.15 .20 april, 4 uker før termin. Veide 2600 og var 46 lang, verdens nydeligste[:)]
TryXe
Elsker forumet
janpanmarsipan - lagt ut 05.mai.2010
Jeg hadde ligget på sykehuset i tre dager på rad denne gangen. Blodtrykket var bra og jeg var mer eller mindre deprimert over at jeg måtte ligge der. Jeg snakket med jordmor søndag morgen og hun spurte hvordan formen var. Den var fin den sa jeg som sant var. Da sender jeg ikke inn legen i dag til deg da siden du er i fin form sa hun. Greit for meg, men like etterpå kom legen inn. Hun ville undersøke meg for å sjekk åpning. Den var fremdeles på 1 cm noe den hadde vært i minst 2 uker. Hun ville sette inn en modningspille, men advarte meg mot at jeg ikke måtte ha forhåpninger om at fødselen sikkert ikke kom til å starte hverken i dag eller i morgen. Jeg hadde hørt om det så jeg var ganske så rolig. Klokken 2 fikk jeg ny vurdering om en tablett skulle settes. CTG'en visste at det ikke skulle være noe problem. Ny tablett ble satt klokken 2. Klokken halv seks hadde jeg såvidt rier. Kjente ikke så mye. Ny tablett og CTG klokken seks. Samboeren min kom på sykehuset akkurat da. Vi satt og så på Rosenborg kampen på tv da riene ble sterkere og sterkere, men ikke ille. Plutselig ble det vondt og jordmoren min ville sjekke meg og fremdeles var det ikke mer åpning enn 2 cm. Klokken 21.10 gikk vannet delvis under CTG måling. Riene ble kjempevonde og jeg ble ført rett over til fødestua. Der fikk jeg lystgass med en gang og jeg slapp den ikke før jeg ble ført ut. Riene var uregelmessige med 5-6 tak hver gang før det var pause i et halvt til ett minutt. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha 3 cm åpning før jeg fikk epidural og da jordmora skulle sjekke 3 timer senere var det fremdeles ingen videre åpning. Anestesilege ble tilkaldt. Resten av vannet gikk og legen sa med en gang at vi måtte ta keisersnitt. Vannet var misfarget, barnet ble stresset, ingen åpning og blodtrykket var (undertrykket) på 150. Samboeren min som var en fantastisk støtte måtte sitte utenfor til de gjorde meg klar. Jeg ble lagt på en benk, fikk spinal bedøvelse og alt ble ordent slik at de kunne gjennomføre operasjonen. Jeg fikk så vidt sett jenta mi før de sendte henne avgårde med pappaen opp til rommet vi skulle få. Jeg ble sendt til oppvåkninga som er på et helt annet bygg på sykehuset. Og fikk komme tilbake først 3 timer senere. Fikk ikke sett så mye til henne før neste morgen egentlig.
Akkurat nå frister ikke en ny fødsel!
Håper ikke dere opplever det jeg opplevde og at dere får en mye bedre fødsel enn meg.
MEN jeg har fått verdens vakreste prinsesse da!!
TryXe
Elsker forumet
.lillevims - lagt ut 06.mai.2010
Natten den 3.mai våknet jeg i 3 tiden og kjente noe ubehagelig murrig/tak i livmoren. Sto opp og gikk på do, sa til samboeren at jeg kanskje trodde at riene var begynt. Fikk et nytt tak 10 min senere, og et nytt et 10 min etter det (altså kl. 03.20).
Da vekket jeg han igjen og han sto opp etter hvert, klokka var rett over halv 4 da jeg gikk i dusjen.
Sambo kjente på tidspresset, så han vekket storesøster og ringte til svigers at de kom snart ut. Han var tilbake rundt kl. 4, han sa at jeg måtte komme meg ut av dusjen og gjøre meg klar. Gikk bort til sykehuset kl. 04.30 ca. Ble sjekket, hadde 6 cm åpning.
Ble fulgt til fødestuen, der tappet JM vann i karet, det var deilig, men jeg følte at riene stoppet litt opp. Deilig å få pauser, men jeg ville bli ferdig så jeg bestemte meg for å gå ut av karet.
Fikk prekestol å henge på, det var godt. Plutselig kjente jeg noe varmt og stort som skle nedover i skjeden, var sikker på at det var hodet! Men det var jo selvfølgelig vannet, det var som om det var en ballong som kom ned og plutselig sprakk! "Ånei, Ånei, Ååååneii" kom det ut av meg for nå visste jeg hvilken jobb jeg måtte gjennom! (det var dette jeg hadde grudd meg til...) [&:]
Men det gikk fort, 7 min. pressrier, knestående så var hun ute!! Klokka var da 06.23. Perfekt tulle på 3265 g. og 49 cm. Sydde 2 overfladiske sting. [:)] Det hele var over på 3.5 time. Også på termin da, det hadde jeg aldri trodd! [:D]
Natten den 3.mai våknet jeg i 3 tiden og kjente noe ubehagelig murrig/tak i livmoren. Sto opp og gikk på do, sa til samboeren at jeg kanskje trodde at riene var begynt. Fikk et nytt tak 10 min senere, og et nytt et 10 min etter det (altså kl. 03.20).
Da vekket jeg han igjen og han sto opp etter hvert, klokka var rett over halv 4 da jeg gikk i dusjen.
Sambo kjente på tidspresset, så han vekket storesøster og ringte til svigers at de kom snart ut. Han var tilbake rundt kl. 4, han sa at jeg måtte komme meg ut av dusjen og gjøre meg klar. Gikk bort til sykehuset kl. 04.30 ca. Ble sjekket, hadde 6 cm åpning.
Ble fulgt til fødestuen, der tappet JM vann i karet, det var deilig, men jeg følte at riene stoppet litt opp. Deilig å få pauser, men jeg ville bli ferdig så jeg bestemte meg for å gå ut av karet.
Fikk prekestol å henge på, det var godt. Plutselig kjente jeg noe varmt og stort som skle nedover i skjeden, var sikker på at det var hodet! Men det var jo selvfølgelig vannet, det var som om det var en ballong som kom ned og plutselig sprakk! "Ånei, Ånei, Ååååneii" kom det ut av meg for nå visste jeg hvilken jobb jeg måtte gjennom! (det var dette jeg hadde grudd meg til...) [&:]
Men det gikk fort, 7 min. pressrier, knestående så var hun ute!! Klokka var da 06.23. Perfekt tulle på 3265 g. og 49 cm. Sydde 2 overfladiske sting. [:)] Det hele var over på 3.5 time. Også på termin da, det hadde jeg aldri trodd! [:D]
TryXe
Elsker forumet
BabyMama - lagt ut 06.mai.2010
Helt siden første gang jeg kom innom på Føderiket (alternativ fødestue som tilhører Rikshospitalet, men ligger lokalisert i Pilestredet - i sykehusets gamle lokaler), med sin lune og hjemmekoselige atmosfære, og med slik god personlig oppfølging av jordmødrene der, var jeg fast bestemt på at lille nurkegullet i magen min skulle fødes der - i vannbasseng og med akupunktur som eneste smertelindring. Da termindatoen kom og gikk, og det ennå ikke var tegn til fødsel på gang, begynte jeg imidlertid å bli litt nervøs for om jeg i det hele tatt skulle få lov til å føde der. De tillater nemlig ikke fødsel som kommer i gang etter 10. dagen over termin. Men HELDIGVIS: Kvelden før kvelden, fredag 30. april, begynte det å skje ting. De masete kynnerne jeg hadde hatt de siste ukene, tok seg opp og ble til vonde rier. Imidlertid var de verken kraftige nok eller regelmessige nok til at det ble fart på sakene, så jeg gikk og la meg til vanlig tid. Våknet med jevne mellomrom utover natta med vonde tak i mage og rygg. Rundt kl. 06 på morgenen 1. mai stod jeg opp, full av forventning og håp om at i dag skulle det endelig skje... Jeg tok tiden på riene, som nå kom hvert 10 minutt - om enn ikke helt regelmessig. Langt fra alle hadde dessuten særlig med futt i seg, slik jeg husker det fra siste fødsel for 4 år siden. Men med den fødselen friskt i minne, som gikk relativt raskt for seg, dro vi likevel til fødestua for en sjekk rundt kl. 10. Jordmor som var på vakt sjekket åpningen. Den var 4-5 cm, men dessverre hadde riene nå dabbet av (jm sa det var vanlig at de gjorde det når man endelig ga seg i vei til føden [&:]). Derfor gikk jeg og sambo oss en tur i nærområdet, i håp om at dette skulle sette litt fart på sakene - og da vi kom tilbake til Føderiket fikk jeg satt riestimulerende akupunktur... Nå hadde det gått ca 3 timer siden vi kom til føden, og ennå var det ikke skikkelig schvung over riene. Derfor bestemte sambo og jeg oss for å ta turen hjemover igjen. Veien var jo ikke lengre enn at vi ville rekke tilbake om ting skulle ta seg opp - og det ville bli en lang dag å henge rundt på føden uten fødsel på gang... Vi dro hjem og skeinet huset til gullet vårt skulle komme, og så en film. DET satte fart på riene! Rundt kl. 20 turte vi ikke være hjemme lenger - da var det 5 min. mellom og ganske så intenst. Vi ankom føderiket kl. 21, og jeg "hoppet" nesten sporenstreks i badekaret, mens jordmor tente stearinlys og satte på rolig musikk. Sambo var også der og passet på å massere meg under riene. Det var deilig å ligge å rugge i det varme vannet mellom takene. Etter hvert tok de seg så pass opp i styrke at det ikke var pauser imellom. Fryktelig vondt og intenst var det, men samtidig helt fantastisk når jeg tenkte på premien som ventet! Og kl. 23.06 kom han - en perfekt liten prins på 52 cm og 4050 g [:)][:)][:)]
Helt siden første gang jeg kom innom på Føderiket (alternativ fødestue som tilhører Rikshospitalet, men ligger lokalisert i Pilestredet - i sykehusets gamle lokaler), med sin lune og hjemmekoselige atmosfære, og med slik god personlig oppfølging av jordmødrene der, var jeg fast bestemt på at lille nurkegullet i magen min skulle fødes der - i vannbasseng og med akupunktur som eneste smertelindring. Da termindatoen kom og gikk, og det ennå ikke var tegn til fødsel på gang, begynte jeg imidlertid å bli litt nervøs for om jeg i det hele tatt skulle få lov til å føde der. De tillater nemlig ikke fødsel som kommer i gang etter 10. dagen over termin. Men HELDIGVIS: Kvelden før kvelden, fredag 30. april, begynte det å skje ting. De masete kynnerne jeg hadde hatt de siste ukene, tok seg opp og ble til vonde rier. Imidlertid var de verken kraftige nok eller regelmessige nok til at det ble fart på sakene, så jeg gikk og la meg til vanlig tid. Våknet med jevne mellomrom utover natta med vonde tak i mage og rygg. Rundt kl. 06 på morgenen 1. mai stod jeg opp, full av forventning og håp om at i dag skulle det endelig skje... Jeg tok tiden på riene, som nå kom hvert 10 minutt - om enn ikke helt regelmessig. Langt fra alle hadde dessuten særlig med futt i seg, slik jeg husker det fra siste fødsel for 4 år siden. Men med den fødselen friskt i minne, som gikk relativt raskt for seg, dro vi likevel til fødestua for en sjekk rundt kl. 10. Jordmor som var på vakt sjekket åpningen. Den var 4-5 cm, men dessverre hadde riene nå dabbet av (jm sa det var vanlig at de gjorde det når man endelig ga seg i vei til føden [&:]). Derfor gikk jeg og sambo oss en tur i nærområdet, i håp om at dette skulle sette litt fart på sakene - og da vi kom tilbake til Føderiket fikk jeg satt riestimulerende akupunktur... Nå hadde det gått ca 3 timer siden vi kom til føden, og ennå var det ikke skikkelig schvung over riene. Derfor bestemte sambo og jeg oss for å ta turen hjemover igjen. Veien var jo ikke lengre enn at vi ville rekke tilbake om ting skulle ta seg opp - og det ville bli en lang dag å henge rundt på føden uten fødsel på gang... Vi dro hjem og skeinet huset til gullet vårt skulle komme, og så en film. DET satte fart på riene! Rundt kl. 20 turte vi ikke være hjemme lenger - da var det 5 min. mellom og ganske så intenst. Vi ankom føderiket kl. 21, og jeg "hoppet" nesten sporenstreks i badekaret, mens jordmor tente stearinlys og satte på rolig musikk. Sambo var også der og passet på å massere meg under riene. Det var deilig å ligge å rugge i det varme vannet mellom takene. Etter hvert tok de seg så pass opp i styrke at det ikke var pauser imellom. Fryktelig vondt og intenst var det, men samtidig helt fantastisk når jeg tenkte på premien som ventet! Og kl. 23.06 kom han - en perfekt liten prins på 52 cm og 4050 g [:)][:)][:)]
TryXe
Elsker forumet
KarinMaria - lagt ut 08.mai.2010
Onsdag 5. Mai hadde jeg time hos JM, jeg var da 1 dag over termin. Siden jeg fødte 6 dager før termin m Noah, var jeg litt skuffet og deppa over at ingenting hadde skjedd. JM sjekket modning og jeg hadde 2 cm, hun strippet meg til 3 cm [:)]
Torsdag 6. Mai gikk deler av slimproppen på em og jeg hadde håp om at fødselen snart skulle starte.
Kl 0500 fredag 7. Mai våkner jeg til uregelmessige rier. Det var mensenliknende smerter i nederste delen av magen. Etter et do besøk kom det masse slim og blod, på m binn! Samboer ble hjemme m meg, tilfelle ting ville skje. Dessverre stoppet alt opp [&:]
Vi ordnet masse denne dagen og riene kom veldig uregelmessig. Gikk og la meg ved 23.30 for å få litt søvn, tilfelle noe skulle skje. Våknet 01.30 av at riene hadde tatt seg betraktelig! Samboer var fortsatt oppe, og ble m meg ned i dusjen for å telle. Riene kom med ca 3 min mellomrom og varte fra 30-60 sekunder. Vi ringte føden! Bestemte meg for å se det litt an før vi reiste inn. Gikk ut av dusjen og la meg på senga, fikk en kraftig rie, reiste meg opp og da kom vannet. Samboer sa bare at nå reiser vi inn!!
Kom til føden ca 0300 og riene var intense! Ble lagt på undersøkelsesrom m CTG. Fikk min egen JM som har fulgt meg både m Noah og vesla under svangersakapet - utrolig glad for det!! Fikk klyster, gikk i dusjen og tenkte jeg skulle be om epidural. Fikk fødestue ca kl 0400 og følte jeg måtte presse omtrent m engang jeg kom inn. Fikk lystgass! Ble komendert opp i fødesengen siden jeg hadde pressetrang. Hadde da 8 cm, men hun ville ikke at jeg skulle presse helt enda. Hun tøyde meg hele tiden for at ting skulle gå fortere. Fikk presse litt under annenhver ri, for å få vesla lenger ned. Kl 04.59 er vesla født og det var en enorm befrielse!! Måtte heller ikke sy [8D]
Vesla veide 3900 gr og var 52 cm lang og hadde en hodeomkrets på 36 cm [:)]
En rask fødsel som var over på 2 timer [:)]
Onsdag 5. Mai hadde jeg time hos JM, jeg var da 1 dag over termin. Siden jeg fødte 6 dager før termin m Noah, var jeg litt skuffet og deppa over at ingenting hadde skjedd. JM sjekket modning og jeg hadde 2 cm, hun strippet meg til 3 cm [:)]
Torsdag 6. Mai gikk deler av slimproppen på em og jeg hadde håp om at fødselen snart skulle starte.
Kl 0500 fredag 7. Mai våkner jeg til uregelmessige rier. Det var mensenliknende smerter i nederste delen av magen. Etter et do besøk kom det masse slim og blod, på m binn! Samboer ble hjemme m meg, tilfelle ting ville skje. Dessverre stoppet alt opp [&:]
Vi ordnet masse denne dagen og riene kom veldig uregelmessig. Gikk og la meg ved 23.30 for å få litt søvn, tilfelle noe skulle skje. Våknet 01.30 av at riene hadde tatt seg betraktelig! Samboer var fortsatt oppe, og ble m meg ned i dusjen for å telle. Riene kom med ca 3 min mellomrom og varte fra 30-60 sekunder. Vi ringte føden! Bestemte meg for å se det litt an før vi reiste inn. Gikk ut av dusjen og la meg på senga, fikk en kraftig rie, reiste meg opp og da kom vannet. Samboer sa bare at nå reiser vi inn!!
Kom til føden ca 0300 og riene var intense! Ble lagt på undersøkelsesrom m CTG. Fikk min egen JM som har fulgt meg både m Noah og vesla under svangersakapet - utrolig glad for det!! Fikk klyster, gikk i dusjen og tenkte jeg skulle be om epidural. Fikk fødestue ca kl 0400 og følte jeg måtte presse omtrent m engang jeg kom inn. Fikk lystgass! Ble komendert opp i fødesengen siden jeg hadde pressetrang. Hadde da 8 cm, men hun ville ikke at jeg skulle presse helt enda. Hun tøyde meg hele tiden for at ting skulle gå fortere. Fikk presse litt under annenhver ri, for å få vesla lenger ned. Kl 04.59 er vesla født og det var en enorm befrielse!! Måtte heller ikke sy [8D]
Vesla veide 3900 gr og var 52 cm lang og hadde en hodeomkrets på 36 cm [:)]
En rask fødsel som var over på 2 timer [:)]
TryXe
Elsker forumet
Frustrert Frue - lagt ut 08.mai.2010
Min fødselshistorie:
Jeg hadde gått med maserier i 3 uker, og trodde tilslutt han aldri ville komme. Tirsdag 04.mai (termindagen) gikk noe jeg trodde var litt av vannet på dagen i 13.30 tiden.
Jeg ringte føden, men fikk beskjed om å ta på et bind og se om det kom mer. Men det gjorde det ikke. Fikk litt regelmessige rier etterpå, men ikke vonde nok - som vanlig.
La meg på kvelden i 22.00 tiden og våkna kl 01.30 med PRESSRIER[&:] Jeg våkna mannen min og sa vi måtte dra - stakkar han var helt forfjamsa. Ringte mor og sa hun måtte komme, men vi hadde ikke tid å vente på henne (hun bor bare 5 min unna da.....).
Den egentlige reisetiden til sykehuset er 50 min, men vi kjørte inn på 25 min !!! Måtte bare konsentrere meg om å puste, og holde igjen....
Kom inn på sykehuset, og selfølgelig stod den ene heisen så jeg måtte gå opp endel trapper[&:] Kom meg opp på fødeloftet. Jeg klarte nesten ikke bevege meg for det pressa sånn på.
Mannen min dro av meg buksa og jordmor sjekka åpning. Full åpning ja, og vannblæra stor rett innfor så jeg pressa litt og vannet gikk.
To pressrier til og nydelige Emrik ble født (klokken 02.19)
Han var 3345 gram og 50 cm. H.o 35 cm.
Og selfølgelig verdens nydeligste prins
Alt gikk utrolig fort, og jeg måtte be mannen min om å klype meg i armen. Dette måtte jo bare være en drøm[:)]
Jeg fikk ikke rift heller, så det var jeg veldig glad for[:)]
Så selv om det tok bare 45 min fra jeg våkna og til han var ute, og bilturen inn var grusom. Så vil jeg si det var en drømmefødsel[:D]
Min fødselshistorie:
Jeg hadde gått med maserier i 3 uker, og trodde tilslutt han aldri ville komme. Tirsdag 04.mai (termindagen) gikk noe jeg trodde var litt av vannet på dagen i 13.30 tiden.
Jeg ringte føden, men fikk beskjed om å ta på et bind og se om det kom mer. Men det gjorde det ikke. Fikk litt regelmessige rier etterpå, men ikke vonde nok - som vanlig.
La meg på kvelden i 22.00 tiden og våkna kl 01.30 med PRESSRIER[&:] Jeg våkna mannen min og sa vi måtte dra - stakkar han var helt forfjamsa. Ringte mor og sa hun måtte komme, men vi hadde ikke tid å vente på henne (hun bor bare 5 min unna da.....).
Den egentlige reisetiden til sykehuset er 50 min, men vi kjørte inn på 25 min !!! Måtte bare konsentrere meg om å puste, og holde igjen....
Kom inn på sykehuset, og selfølgelig stod den ene heisen så jeg måtte gå opp endel trapper[&:] Kom meg opp på fødeloftet. Jeg klarte nesten ikke bevege meg for det pressa sånn på.
Mannen min dro av meg buksa og jordmor sjekka åpning. Full åpning ja, og vannblæra stor rett innfor så jeg pressa litt og vannet gikk.
To pressrier til og nydelige Emrik ble født (klokken 02.19)
Han var 3345 gram og 50 cm. H.o 35 cm.
Og selfølgelig verdens nydeligste prins
Alt gikk utrolig fort, og jeg måtte be mannen min om å klype meg i armen. Dette måtte jo bare være en drøm[:)]
Jeg fikk ikke rift heller, så det var jeg veldig glad for[:)]
Så selv om det tok bare 45 min fra jeg våkna og til han var ute, og bilturen inn var grusom. Så vil jeg si det var en drømmefødsel[:D]
TryXe
Elsker forumet
kattekvinna - lagt ut 11.mai.2010
Det heile starta natt til søndag 2.mai. Våkna i 3tida av uregelmessige tak i ryggen, og eg blei dødsgira og sto opp. Hadde småvondt heile natta, og smertene spredde seg fram i magen og nedover låra. Skjønte at ting var på gang
Søndagen kom, med min lillebrors konfirmasjon. Kjæresten min meinte vi skulle bli heime så eg fikk slappe av før det satte i gang, men eg var så gira at eg fant ut vi var nødt å få dagen til å gå.
Konfirmasjonen kom og gikk, hadde uregelmessige rier heile dagen.. Sa ingenting til noken i familien, ville at det skulle vere lillebrors dag. (Har i ettertid fått beskjed fra både mamma og bestemor at dei såg det på meg. Eg hadde visst nok fått "fødefjes". Så på alle konfirmasjonsbildene ser eg ut som ein oppblåst torsk, med verdens største nase.. Jaja!)
Vi reiste heim i 7 tia og la oss på sofaen, håpte på litt søvn. Men no tok smertene seg opp, og dei var regelmessige. Ca ti minutt mellom kvar. Eg sa til kjæresten min at det kom til å skje i løpet av natta. Vi såg film og eg prøvde å sove, men var rett og slett for gira! Tanken på å snaaart få møte jenta mi var mykje viktigare enn søvn. i 23-tia fikk eg overtalt min kjære til å gå og legge seg litt, og han tusla opp, med verdens mest bekymra blikk. eg satt på sofaen og tok fram rieteller. det var no mellom 7 og 10 minutt i mellom riene, og dei varte rundt minuttet. Det begynte å no å gjere ganske vondt, og det begynte å demre for meg kva slags smerter eg snart skulle gjennom...
Kjæresten min kom tuslende ned igjen i 1tia, han fikk ikkje sove, berre låg og hørte på at eg trava omkring nede i stua. Vi ringte føden i halv2 tia, ho anbefalte meg å holde ut heime så lenge som mulig.. Klokka halv 4 hadde eg ikkje sjans meir, og vi satte oss i bilen. Riene var no ganske intense - og eg vrei meg i setet. PYTON å måtte sitte når riene kom!
På føden blei eg sjekka, hadde 2-3 cm åpning. Jordmora meinte det kom til å ta tid... Eg trava rundt på rommet og pusta meg gjennom riene, som berre blei vondere og vondere. Kommanderte kjæresten min til å sove i en fryktetlig stol som sto der, men følte på meg at eg kom til å trenge han meir seinere. i 6tida fikk eg prøve lystgass, det hjalp meg å finne riktig pusterytme. Men etter å ha brukt gassen gjennom trefire rier spydde eg, så eg hang den fra meg.
Så var det vaktskifte, og verdens kosligaste jordmor og jordmorstudent kom inn til oss. Dei sjekka meg, no var det fire cm åpning. Dei meinte eg burde prøve badekar og preikestol, eg sa eg skulle tenke på det. Kjæresten min gikk for å flytte bilen, og jordmødrene forsvant til eit anna rom. Eg låg aleine da den lengste ria satte inn. Den varte UTEN STOPP i 43 minutt. Då trudde eg at eg skulle bli sinnsjuk. Kjæresten min kom opp igjen mens eg låg der aleine, han blei heilt i fra seg for at eg hadde liggi aleine. Han var ved mi side resten av dagen
Gikk med på å prøve badekar, og låg der i halvanna time ( eg trudde eg låg der i 10 min, men det var tydeligvis feil). Riene var nå hinsides vonde, og eg sa for første gang at: Eg KLARER IKKJE MEIR!!!!!!!!! Då eg kom opp igjen sjekka dei meg, og eg hadde 9 cm åpning. Det skjedde på under to timer, og jordmødrene sa at no skulle eg snart få begynne å presse. Men den siste cm var treeeig, og riene mine var ikkje effektive nok. Dei tok vatnet, tømte blæra mi, men fremdeles skjedde det ingenting. Eg begynte å få pressrier - og himmel så gruuusomt det var å ikkje få presse! Trudde eg skulle eksplodere....
Litt over klokka 12 fikk eg lov å begynne å presse forsiktig. Eg prøvde preikestol, pilatesball, ligge sidelengs, men den siste cm var seig å få til. Dei satte elektrode på hodet til lillemor, og sa at ho kom stadig lenger ned....
Smertene var no heilt hinsides, og eg følte at eg kom til å stryke med av heile greiene. Ingenting skjedde, og eg var så bekymra for lillejenta i magen. Kjæresten min sto ved mi side, ga meg kalde kluter, holdt meg i handa, masserte meg og var berre verdens beste. Hadde han ikkje vært der hadde eg gitt opp, men han var heilt fantastisk!!!
Tida gikk og ingenting skjedde. Eg var så sliten så sliten. Jordmødrene bestemte seg for å sette drypp, for å gjere riene meir effektive. Dette funka ganske kjapt, og eg kjente at det sprengte ALVORLIG på nedentil. Dei sa at dei såg mørkt hår, og at dette gikk vegen. Så mista dei kontakten med hjertelyden til lillejenta.. Eg såg på ansikta deira at dei var bekymra og stressa. Eg fikk ikkje med meg så masse, men kjæresten min har gjenfortalt i ettertid... Riene stoppa fullstendig opp, og dei eine jordmora sprang av gårde for å rådføre seg med barnelege. Da kom den sterkeste ria eg noken gang har kjent, og eg pressa og pressa og pressa. Jordmorstudenten jubla og sa at no er hodet ute!!!!! Da kom det jordmødre, leger, barnepleier og heil bøtteballetten veltande inn på rommet. Riene var vekk igjen, så barnelegen trykte på magen, mens ei jordmor drog i skuldra til lillejenta. Dei fikk ho ut, og forsvant ut av rommet før eg rakk å registrere noke som helst. Min kjære var likbleik og eg spurte "ka som skjer, kor er ho, pusta ho?!?!?! " Etter det som føltes som en heil evighet kom det en barnepleier inn og sa at alt sto bra til, dei skulle berre sjekke ho litt ekstra, men ho pusta og skreik og hadde det bra. DA knakk vi sammen begge to - grein og grein og grein. Var så vanvittig letta over at det endelig var over, og eg sendte kjæresten min ut for å sjå ho. Han kom grinande og smilande tilbake og sa: " Ho er ei lita Hedda!"
Fikk ho endelig på brystet rett etter dette - og det var eit magisk øyeblikk då ho såg på meg med stoooooore, mørkeblå auger. Ho var så nyyydelig!! Morskjærligheten slo meg nesten i bakken, og eg måtte grine litt meir:) Så fikk pappa ha ho litt på brystet, fiiiningane mine
Mandag 3. mai klokka 14.15 kom vesle Hedda til verden, 4120 g og 53 cm lang. Heilt perfekt
Vi var på barsel fram til torsdag, då fikk vi reise heim. Siden den gang har vi vært på to vektkontroller, fordi ho gikk ned litt masse i vekt i starten. Men no har ho lagt godt på seg, og er oppe i fødselsvekt igjen. Ho ete, søve, bæsja og sjarmera.
Fødselen var grusom, og eg kan ikkje sei at eg ser fram til å eventuelt gjere det igjen. Satser på at minnene bleikner - og at det er lettere andre gang.
Foreløpig har eg meir enn nok med mi vesle prinsesse, og verdens beste mann. Vi storkoser oss sammen, og forholdet mellom meg og min kjære har blitt enda sterkere. Vi føler vi har vært til helvete og til himmelen sammen, og at vi kan klare alt ilag. En deilig følelse!!
Uff, detta blei langt, men det var godt å få det ned på "papiret". Takk for at du gadd å lese
Det heile starta natt til søndag 2.mai. Våkna i 3tida av uregelmessige tak i ryggen, og eg blei dødsgira og sto opp. Hadde småvondt heile natta, og smertene spredde seg fram i magen og nedover låra. Skjønte at ting var på gang
Søndagen kom, med min lillebrors konfirmasjon. Kjæresten min meinte vi skulle bli heime så eg fikk slappe av før det satte i gang, men eg var så gira at eg fant ut vi var nødt å få dagen til å gå.
Konfirmasjonen kom og gikk, hadde uregelmessige rier heile dagen.. Sa ingenting til noken i familien, ville at det skulle vere lillebrors dag. (Har i ettertid fått beskjed fra både mamma og bestemor at dei såg det på meg. Eg hadde visst nok fått "fødefjes". Så på alle konfirmasjonsbildene ser eg ut som ein oppblåst torsk, med verdens største nase.. Jaja!)
Vi reiste heim i 7 tia og la oss på sofaen, håpte på litt søvn. Men no tok smertene seg opp, og dei var regelmessige. Ca ti minutt mellom kvar. Eg sa til kjæresten min at det kom til å skje i løpet av natta. Vi såg film og eg prøvde å sove, men var rett og slett for gira! Tanken på å snaaart få møte jenta mi var mykje viktigare enn søvn. i 23-tia fikk eg overtalt min kjære til å gå og legge seg litt, og han tusla opp, med verdens mest bekymra blikk. eg satt på sofaen og tok fram rieteller. det var no mellom 7 og 10 minutt i mellom riene, og dei varte rundt minuttet. Det begynte å no å gjere ganske vondt, og det begynte å demre for meg kva slags smerter eg snart skulle gjennom...
Kjæresten min kom tuslende ned igjen i 1tia, han fikk ikkje sove, berre låg og hørte på at eg trava omkring nede i stua. Vi ringte føden i halv2 tia, ho anbefalte meg å holde ut heime så lenge som mulig.. Klokka halv 4 hadde eg ikkje sjans meir, og vi satte oss i bilen. Riene var no ganske intense - og eg vrei meg i setet. PYTON å måtte sitte når riene kom!
På føden blei eg sjekka, hadde 2-3 cm åpning. Jordmora meinte det kom til å ta tid... Eg trava rundt på rommet og pusta meg gjennom riene, som berre blei vondere og vondere. Kommanderte kjæresten min til å sove i en fryktetlig stol som sto der, men følte på meg at eg kom til å trenge han meir seinere. i 6tida fikk eg prøve lystgass, det hjalp meg å finne riktig pusterytme. Men etter å ha brukt gassen gjennom trefire rier spydde eg, så eg hang den fra meg.
Så var det vaktskifte, og verdens kosligaste jordmor og jordmorstudent kom inn til oss. Dei sjekka meg, no var det fire cm åpning. Dei meinte eg burde prøve badekar og preikestol, eg sa eg skulle tenke på det. Kjæresten min gikk for å flytte bilen, og jordmødrene forsvant til eit anna rom. Eg låg aleine da den lengste ria satte inn. Den varte UTEN STOPP i 43 minutt. Då trudde eg at eg skulle bli sinnsjuk. Kjæresten min kom opp igjen mens eg låg der aleine, han blei heilt i fra seg for at eg hadde liggi aleine. Han var ved mi side resten av dagen
Gikk med på å prøve badekar, og låg der i halvanna time ( eg trudde eg låg der i 10 min, men det var tydeligvis feil). Riene var nå hinsides vonde, og eg sa for første gang at: Eg KLARER IKKJE MEIR!!!!!!!!! Då eg kom opp igjen sjekka dei meg, og eg hadde 9 cm åpning. Det skjedde på under to timer, og jordmødrene sa at no skulle eg snart få begynne å presse. Men den siste cm var treeeig, og riene mine var ikkje effektive nok. Dei tok vatnet, tømte blæra mi, men fremdeles skjedde det ingenting. Eg begynte å få pressrier - og himmel så gruuusomt det var å ikkje få presse! Trudde eg skulle eksplodere....
Litt over klokka 12 fikk eg lov å begynne å presse forsiktig. Eg prøvde preikestol, pilatesball, ligge sidelengs, men den siste cm var seig å få til. Dei satte elektrode på hodet til lillemor, og sa at ho kom stadig lenger ned....
Smertene var no heilt hinsides, og eg følte at eg kom til å stryke med av heile greiene. Ingenting skjedde, og eg var så bekymra for lillejenta i magen. Kjæresten min sto ved mi side, ga meg kalde kluter, holdt meg i handa, masserte meg og var berre verdens beste. Hadde han ikkje vært der hadde eg gitt opp, men han var heilt fantastisk!!!
Tida gikk og ingenting skjedde. Eg var så sliten så sliten. Jordmødrene bestemte seg for å sette drypp, for å gjere riene meir effektive. Dette funka ganske kjapt, og eg kjente at det sprengte ALVORLIG på nedentil. Dei sa at dei såg mørkt hår, og at dette gikk vegen. Så mista dei kontakten med hjertelyden til lillejenta.. Eg såg på ansikta deira at dei var bekymra og stressa. Eg fikk ikkje med meg så masse, men kjæresten min har gjenfortalt i ettertid... Riene stoppa fullstendig opp, og dei eine jordmora sprang av gårde for å rådføre seg med barnelege. Da kom den sterkeste ria eg noken gang har kjent, og eg pressa og pressa og pressa. Jordmorstudenten jubla og sa at no er hodet ute!!!!! Da kom det jordmødre, leger, barnepleier og heil bøtteballetten veltande inn på rommet. Riene var vekk igjen, så barnelegen trykte på magen, mens ei jordmor drog i skuldra til lillejenta. Dei fikk ho ut, og forsvant ut av rommet før eg rakk å registrere noke som helst. Min kjære var likbleik og eg spurte "ka som skjer, kor er ho, pusta ho?!?!?! " Etter det som føltes som en heil evighet kom det en barnepleier inn og sa at alt sto bra til, dei skulle berre sjekke ho litt ekstra, men ho pusta og skreik og hadde det bra. DA knakk vi sammen begge to - grein og grein og grein. Var så vanvittig letta over at det endelig var over, og eg sendte kjæresten min ut for å sjå ho. Han kom grinande og smilande tilbake og sa: " Ho er ei lita Hedda!"
Fikk ho endelig på brystet rett etter dette - og det var eit magisk øyeblikk då ho såg på meg med stoooooore, mørkeblå auger. Ho var så nyyydelig!! Morskjærligheten slo meg nesten i bakken, og eg måtte grine litt meir:) Så fikk pappa ha ho litt på brystet, fiiiningane mine
Mandag 3. mai klokka 14.15 kom vesle Hedda til verden, 4120 g og 53 cm lang. Heilt perfekt
Vi var på barsel fram til torsdag, då fikk vi reise heim. Siden den gang har vi vært på to vektkontroller, fordi ho gikk ned litt masse i vekt i starten. Men no har ho lagt godt på seg, og er oppe i fødselsvekt igjen. Ho ete, søve, bæsja og sjarmera.
Fødselen var grusom, og eg kan ikkje sei at eg ser fram til å eventuelt gjere det igjen. Satser på at minnene bleikner - og at det er lettere andre gang.
Foreløpig har eg meir enn nok med mi vesle prinsesse, og verdens beste mann. Vi storkoser oss sammen, og forholdet mellom meg og min kjære har blitt enda sterkere. Vi føler vi har vært til helvete og til himmelen sammen, og at vi kan klare alt ilag. En deilig følelse!!
Uff, detta blei langt, men det var godt å få det ned på "papiret". Takk for at du gadd å lese
TryXe
Elsker forumet
carinasverden - lagt ut 11.mai.2010
Hei alle sammen!
Tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner[:D]
Vi kom hjem fra sykehuset på søndag.
Dette har etter min mening gått etter all forventning!
Fødselen begynte antageligvis med at litt av vannet gikk, men det ble aldri sjekket. ca en time etter det begynte svake murringer, men jeg hadde allerede en liten misstanke. På denne tiden gikk også slimproppen min mens jeg var på do. Klokken var nå ca 3 på natten, men jeg fikk ikke sove, var nok litt spent.
Jeg gikk rundt i leiligheten og småryddet og så litt på tv, mens Henrik lå uvitende i drømmeland[:D] ca kl 5 gikk jeg inn til han og sa at jeg ikke trodde han trengte å dra på jobb idag. Etter det fikk han ikke sove mer han heller. Riene min var ennå ikke vonde.
Søsteren min tilbød seg å kjøre oss på kontroll så vi dro hjemmefra ca kl 10. Det var nå ca 3 min mellom riene og de varte i ca 1min. Jeg pustet veldig dypt og rolig, noe som jeg føler hjalp meg ekstremt mye med å slappe av og "glemme" at det gjorde vondt. Da vi kom til føden hadde de et rom klart til meg, jordmoren sa at hun hørte i telefonen at vi ikke kom til å dra hjem igjen[:)] Jeg fikk tilbud om smertestillende, men klarte meg fortsatt bra så jeg sa jeg kunne vente, da hun spurte om jeg ikke ville ha lystgass engang så takket jeg "ja" til det og det var FANTASTISK[:D] Den fikk meg virkelig til å slappe av.
Søstern min med sin datter (som idag et tre måneder) var med på fødselen i tilegg til Henrik. De var alle tre kjempefine å ha der. De masserte og trøstet og lille Alexandra var i kjempehumør og gav ekstra pågangsmot[:)]
Noe av det verste med fødselen etter min mening var faktisk da jordmødrene skulle kontrollere meg, jeg tror ikke jeg klarte å slappe skikkelig av. Under andre kontrollen gikk vannet og riene tok seg skikkelig opp. Litt etter dette var det vaktskifte, men begge jordmødrene (og jordmorstudentene som var med) var utrolig flinke og greie og støttende.
Riene var skikkelig intense etter hvert og jeg ba om epidural, men det var nesten bortkastet. Den virket godt, men problemet var det at da den begynte å virke gikk det ca et kvarter så begynte pressriene.
Hehe, jeg forsto ikke til å begynne med at det var pressrier så jeg lå på siden og prøvde å puste meg igjennom, men epiduralen hjalp jo ikke på denne smerten. Siden jeg var helt i min egen verden og ikke hadde noen pause i smerten tok de en siste sjekk. Denne sjekken ble kort, jordmorstudenten bare kjente og rett innenfor var hodet allerede! Dette var en tung del av fødselen. Det er sant som folk sier at det er deilig å kunne jobbe med riene, men det er virkelig forferdelig slitsomt. Og ja, man kjenner at hodet utvider der nede[8D] Ca tre kvarter etter et jeg begynte å jobbe med pressriene var lille jenta vår ute. Hun skrek med en gang og det var en deilig lyd[:)]
Jeg måtte sy litt på innsiden siden jeg hadde revnet litt opp mot urinrøret (og det kjente jeg.)
I ettertid har jeg likevel ikke vært på langt nær så sår og sliten som jeg forventet.
Lille Andrea som nå er navnet hennes er kjempeflink til å spise, hun gaper som bare det og vet akkurat hva hun skal gjøre så ammingen har gått som en drøm[:)] Nå ligger hun og sover ved siden av meg.
Fødselen var kjempefin og jeg skal nok klare å gjøre dette igjen om jeg ønsker flere barn[:)]
Det var kjempefint å ha med søsteren sin, og hun var en god støtte, kanskje spesielt siden hun gikk gjennom det samme for bare tre mnd siden. Henrik var også kjempegod støtte[:D]
Hvis jeg skal gi tips fra min egen opplevelse til dere som skal føde så måtte det være:
1. Pust godt! Dypt inn med nesa, rolig ut av munnen. Lystgassen er en god pustehjelp siden den roer deg ned.
2. Hør på jordmoren din! Jeg var så sliten på slutten at jeg ikke ville presse når riene kom, men jeg gjorde det likevel og ut kom et lite barn.
Vi hadde egentlig ingen planer om å gi hverandre noen gaver siden vi ikke har så god råd, men da vi kom hjem hadde Henrik en overraskelse til meg[:D] Jeg fikk en diamantring i hvitt gull med ti små diamanter på siden og en større i midten
PS: mulig dette inlegget ble litt rotete. Dere får unnskylde[;)]
Hei alle sammen!
Tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner[:D]
Vi kom hjem fra sykehuset på søndag.
Dette har etter min mening gått etter all forventning!
Fødselen begynte antageligvis med at litt av vannet gikk, men det ble aldri sjekket. ca en time etter det begynte svake murringer, men jeg hadde allerede en liten misstanke. På denne tiden gikk også slimproppen min mens jeg var på do. Klokken var nå ca 3 på natten, men jeg fikk ikke sove, var nok litt spent.
Jeg gikk rundt i leiligheten og småryddet og så litt på tv, mens Henrik lå uvitende i drømmeland[:D] ca kl 5 gikk jeg inn til han og sa at jeg ikke trodde han trengte å dra på jobb idag. Etter det fikk han ikke sove mer han heller. Riene min var ennå ikke vonde.
Søsteren min tilbød seg å kjøre oss på kontroll så vi dro hjemmefra ca kl 10. Det var nå ca 3 min mellom riene og de varte i ca 1min. Jeg pustet veldig dypt og rolig, noe som jeg føler hjalp meg ekstremt mye med å slappe av og "glemme" at det gjorde vondt. Da vi kom til føden hadde de et rom klart til meg, jordmoren sa at hun hørte i telefonen at vi ikke kom til å dra hjem igjen[:)] Jeg fikk tilbud om smertestillende, men klarte meg fortsatt bra så jeg sa jeg kunne vente, da hun spurte om jeg ikke ville ha lystgass engang så takket jeg "ja" til det og det var FANTASTISK[:D] Den fikk meg virkelig til å slappe av.
Søstern min med sin datter (som idag et tre måneder) var med på fødselen i tilegg til Henrik. De var alle tre kjempefine å ha der. De masserte og trøstet og lille Alexandra var i kjempehumør og gav ekstra pågangsmot[:)]
Noe av det verste med fødselen etter min mening var faktisk da jordmødrene skulle kontrollere meg, jeg tror ikke jeg klarte å slappe skikkelig av. Under andre kontrollen gikk vannet og riene tok seg skikkelig opp. Litt etter dette var det vaktskifte, men begge jordmødrene (og jordmorstudentene som var med) var utrolig flinke og greie og støttende.
Riene var skikkelig intense etter hvert og jeg ba om epidural, men det var nesten bortkastet. Den virket godt, men problemet var det at da den begynte å virke gikk det ca et kvarter så begynte pressriene.
Hehe, jeg forsto ikke til å begynne med at det var pressrier så jeg lå på siden og prøvde å puste meg igjennom, men epiduralen hjalp jo ikke på denne smerten. Siden jeg var helt i min egen verden og ikke hadde noen pause i smerten tok de en siste sjekk. Denne sjekken ble kort, jordmorstudenten bare kjente og rett innenfor var hodet allerede! Dette var en tung del av fødselen. Det er sant som folk sier at det er deilig å kunne jobbe med riene, men det er virkelig forferdelig slitsomt. Og ja, man kjenner at hodet utvider der nede[8D] Ca tre kvarter etter et jeg begynte å jobbe med pressriene var lille jenta vår ute. Hun skrek med en gang og det var en deilig lyd[:)]
Jeg måtte sy litt på innsiden siden jeg hadde revnet litt opp mot urinrøret (og det kjente jeg.)
I ettertid har jeg likevel ikke vært på langt nær så sår og sliten som jeg forventet.
Lille Andrea som nå er navnet hennes er kjempeflink til å spise, hun gaper som bare det og vet akkurat hva hun skal gjøre så ammingen har gått som en drøm[:)] Nå ligger hun og sover ved siden av meg.
Fødselen var kjempefin og jeg skal nok klare å gjøre dette igjen om jeg ønsker flere barn[:)]
Det var kjempefint å ha med søsteren sin, og hun var en god støtte, kanskje spesielt siden hun gikk gjennom det samme for bare tre mnd siden. Henrik var også kjempegod støtte[:D]
Hvis jeg skal gi tips fra min egen opplevelse til dere som skal føde så måtte det være:
1. Pust godt! Dypt inn med nesa, rolig ut av munnen. Lystgassen er en god pustehjelp siden den roer deg ned.
2. Hør på jordmoren din! Jeg var så sliten på slutten at jeg ikke ville presse når riene kom, men jeg gjorde det likevel og ut kom et lite barn.
Vi hadde egentlig ingen planer om å gi hverandre noen gaver siden vi ikke har så god råd, men da vi kom hjem hadde Henrik en overraskelse til meg[:D] Jeg fikk en diamantring i hvitt gull med ti små diamanter på siden og en større i midten
PS: mulig dette inlegget ble litt rotete. Dere får unnskylde[;)]
TryXe
Elsker forumet
Siw24 - lagt ut 12.mai.2010
Vår fødselshistorie[:)]
Fredag kl 21 gikk vannet, hadde ingen symptomer eller lignende, og ble ganske sjokkert. Hadde gått med maserier 2-3 uker og hadde 2 cm åpning og var moden, men hadde mistet litt motet på at noe skulle ske på lenge ennå, så var i grunn klar for å være gravid på 17. mai.
Ringte etterhvert sykehuset, og fikk beskjed om å komme inn selvom ikke riene var ordentlig igang siden vi hadde litt over en time i reisevei og jeg var ganske moden og klar og 2 gangsfødende.
Riene kom ganske uregelmessig gjennom natten, men tok seg opp og mer regelmessig i 6 tiden på morningen.
Først klokken 12 ca hadde jeg 4 cm åpning og var i aktiv fødsel. brukte lystgass gjennom fødselen, og prinsen kom ut 14.43[:D]
Hadde altså en aktiv fødsdel på ca 3 timer og ingen sting[;)]
Prinsen veide 3785, 49 cm lang og 33,5 cm rundt hodet, en liten plugg, men helt fantastisk[:D] <3
Vår fødselshistorie[:)]
Fredag kl 21 gikk vannet, hadde ingen symptomer eller lignende, og ble ganske sjokkert. Hadde gått med maserier 2-3 uker og hadde 2 cm åpning og var moden, men hadde mistet litt motet på at noe skulle ske på lenge ennå, så var i grunn klar for å være gravid på 17. mai.
Ringte etterhvert sykehuset, og fikk beskjed om å komme inn selvom ikke riene var ordentlig igang siden vi hadde litt over en time i reisevei og jeg var ganske moden og klar og 2 gangsfødende.
Riene kom ganske uregelmessig gjennom natten, men tok seg opp og mer regelmessig i 6 tiden på morningen.
Først klokken 12 ca hadde jeg 4 cm åpning og var i aktiv fødsel. brukte lystgass gjennom fødselen, og prinsen kom ut 14.43[:D]
Hadde altså en aktiv fødsdel på ca 3 timer og ingen sting[;)]
Prinsen veide 3785, 49 cm lang og 33,5 cm rundt hodet, en liten plugg, men helt fantastisk[:D] <3
TryXe
Elsker forumet
Antonette - lagt ut 15.mai.2010
Min fødselshistorie ;D
Mali kom 18 dager før termin 27 mai ;)
Riene begynte fredag 7mai, på kvelden, men var så uregelmessige at dette var ikke noe jeg gadd å tenke så mye på. Gikk å la meg i god tro om at ingenting skulle skje. Det ble en dårlig natt, med lite søvn, men ingen baby. På lørdagen startet de på i 10 tiden. Så begynte å ta tiden på de, fant ut at de kom ganske så hyppig. Så min mor og kjæreste beordret meg til Ullevål i 14-15tiden, da vi kom dit så jordmor at jeg kun hadde 1cm åpning og kunne godt dra hjem, slappe av og få i meg litt mat for det kom sikkert til å skje noe ganske snart!
Vi kom hjem igjen, riene økte og jeg prøvde så godt jeg kunne å slappe av, men ble ikke veldig mye mat da jeg var så utrolig kvalm. I 18-19tiden var de så hyppige at vi ringte tilbake til Ullevål og tror du ikke det var en jordmor der som gikk å ventet på meg ;) Rett inn, hadde da ca 2cm åpning og ble beordret til å gå litt rundt. Vi gikk en kort tur rundt på plassen utenfor sykehuset og litt i gangene, det ble da så intenst at jeg ikke klarte å stå lengre. Ble lagt i seng og da tok det ikke lang tid før lystgassen var trygt plassert i kjeften!
Riene fortsatte og min utrolig gode mor masserte ryggen min og hjalp til med å puste ;) kl 01 gikk vannet, å gud som det rant. Var virkelig ikke til å ta feil av altså. Fikk da også epidural, virkelig en fantastisk opplevelse. Riktig nok ga smertene seg, men det samme gjorde riene så da ble jeg satt på drypp og opp i prekestolen og gikk rundt på rommet. I 5 tiden var jeg så utrolig sliten, sovnet mellom hver rie. Så litt søvn her og der hjalp litt for i 7 tiden var det FULL åpning og jeg fikk endelig lov å presse på. Det var slitsomt det. Kl 07.46, søndag morgen kom den lille stjernekikkeren til verden, med det største sugekopp merke midt på hodet. Ikke rart det tok tid når hun lå feil vei!
Lille Mali kom 18 dager for tidlig og veide 2605g og var 48cm lang. En fantastisk premie etter totalt 22timer med rier og en 8timers fødsel, 45min med pressrier!
Nå koser vi oss utrolig masse begge to!
Min fødselshistorie ;D
Mali kom 18 dager før termin 27 mai ;)
Riene begynte fredag 7mai, på kvelden, men var så uregelmessige at dette var ikke noe jeg gadd å tenke så mye på. Gikk å la meg i god tro om at ingenting skulle skje. Det ble en dårlig natt, med lite søvn, men ingen baby. På lørdagen startet de på i 10 tiden. Så begynte å ta tiden på de, fant ut at de kom ganske så hyppig. Så min mor og kjæreste beordret meg til Ullevål i 14-15tiden, da vi kom dit så jordmor at jeg kun hadde 1cm åpning og kunne godt dra hjem, slappe av og få i meg litt mat for det kom sikkert til å skje noe ganske snart!
Vi kom hjem igjen, riene økte og jeg prøvde så godt jeg kunne å slappe av, men ble ikke veldig mye mat da jeg var så utrolig kvalm. I 18-19tiden var de så hyppige at vi ringte tilbake til Ullevål og tror du ikke det var en jordmor der som gikk å ventet på meg ;) Rett inn, hadde da ca 2cm åpning og ble beordret til å gå litt rundt. Vi gikk en kort tur rundt på plassen utenfor sykehuset og litt i gangene, det ble da så intenst at jeg ikke klarte å stå lengre. Ble lagt i seng og da tok det ikke lang tid før lystgassen var trygt plassert i kjeften!
Riene fortsatte og min utrolig gode mor masserte ryggen min og hjalp til med å puste ;) kl 01 gikk vannet, å gud som det rant. Var virkelig ikke til å ta feil av altså. Fikk da også epidural, virkelig en fantastisk opplevelse. Riktig nok ga smertene seg, men det samme gjorde riene så da ble jeg satt på drypp og opp i prekestolen og gikk rundt på rommet. I 5 tiden var jeg så utrolig sliten, sovnet mellom hver rie. Så litt søvn her og der hjalp litt for i 7 tiden var det FULL åpning og jeg fikk endelig lov å presse på. Det var slitsomt det. Kl 07.46, søndag morgen kom den lille stjernekikkeren til verden, med det største sugekopp merke midt på hodet. Ikke rart det tok tid når hun lå feil vei!
Lille Mali kom 18 dager for tidlig og veide 2605g og var 48cm lang. En fantastisk premie etter totalt 22timer med rier og en 8timers fødsel, 45min med pressrier!
Nå koser vi oss utrolig masse begge to!
TryXe
Elsker forumet
MammaMarit87 - lagt ut 18.mai.2010
Lørdag 15 mai rundt kl.14 begynte det med regelmessige rier, så ringte inn te sykehuset og de ville ha meg på en sjekk.
Ringte samboeren og dro avgårde i 15.30 tiden.
Ca.16.15 var vi på sykehuset og fikk komme inn te ei litt eldre, koselig jordmor. Ho målte og sjekka og sa " Ja her er det 6 cm ", fikk litt bakoversveis når ho sa det! (Var så sikker på at jeg kanskje var på rundt 1,5-2 cm og sku bli sendt hjem igjen, og vi hadde heller ikke tatt med oss noen bager!![8|])
Ja, så da gikk vi på føderommet, helt luksus med badekar, stressless og u name it. Veldig avslappende og godt.
Ca kl.17.15 satt jeg meg i badekaret, det var kjempe godt å sitte der og hjalp på smertene i ryggen.
Rundt 18.30 gikk plutselig vannet, så da var det opp av karet og legge seg litt i senga.
Riene begynte å ta seg opp og jeg fikk lystgass.
Når klokka ble 19.30 begynte pressriene.
Lille frøkna lå feil vei (med nesa opp) så derfor lå ho og stanga oppi der og satt fast litt og jordmor måtte derfor klippe litt.
Riene begynte å dabbe av så jordmor ropte etter ei som sku komme å sette drypp, men ho hadde ikke før sagt det så kom det en ri og der kom lille jenta, kl.20.35 [:)
Synes dette var en helt fantastisk opplevelse, men alt gikk så fort så rakk ikke å tenke på hva som egentlig var i ferd med å skje.
Jordmora var litt overraska over hvor fort det gikk, siden jeg var førstegangs, at ho lå feil vei og at ho satt fast.
Så 5 dager før termin (20 mai) kom ei jente som var 49 lang og 3600gr. [:)]
Må tilføye om hvor fornøyd jeg er med fødeenheten på Fredrikstad sykehus. Alle jordmødrene var så hyggelige og hjelpsomme, jeg hadde det som "prinsessa på erten", helt fantastiske [:D]
Lørdag 15 mai rundt kl.14 begynte det med regelmessige rier, så ringte inn te sykehuset og de ville ha meg på en sjekk.
Ringte samboeren og dro avgårde i 15.30 tiden.
Ca.16.15 var vi på sykehuset og fikk komme inn te ei litt eldre, koselig jordmor. Ho målte og sjekka og sa " Ja her er det 6 cm ", fikk litt bakoversveis når ho sa det! (Var så sikker på at jeg kanskje var på rundt 1,5-2 cm og sku bli sendt hjem igjen, og vi hadde heller ikke tatt med oss noen bager!![8|])
Ja, så da gikk vi på føderommet, helt luksus med badekar, stressless og u name it. Veldig avslappende og godt.
Ca kl.17.15 satt jeg meg i badekaret, det var kjempe godt å sitte der og hjalp på smertene i ryggen.
Rundt 18.30 gikk plutselig vannet, så da var det opp av karet og legge seg litt i senga.
Riene begynte å ta seg opp og jeg fikk lystgass.
Når klokka ble 19.30 begynte pressriene.
Lille frøkna lå feil vei (med nesa opp) så derfor lå ho og stanga oppi der og satt fast litt og jordmor måtte derfor klippe litt.
Riene begynte å dabbe av så jordmor ropte etter ei som sku komme å sette drypp, men ho hadde ikke før sagt det så kom det en ri og der kom lille jenta, kl.20.35 [:)
Synes dette var en helt fantastisk opplevelse, men alt gikk så fort så rakk ikke å tenke på hva som egentlig var i ferd med å skje.
Jordmora var litt overraska over hvor fort det gikk, siden jeg var førstegangs, at ho lå feil vei og at ho satt fast.
Så 5 dager før termin (20 mai) kom ei jente som var 49 lang og 3600gr. [:)]
Må tilføye om hvor fornøyd jeg er med fødeenheten på Fredrikstad sykehus. Alle jordmødrene var så hyggelige og hjelpsomme, jeg hadde det som "prinsessa på erten", helt fantastiske [:D]