Vår tredje skatt <3

ubeleilig

Gift med forumet
Må lage meg en dagbok for egen del tror jeg.
Trenger samle tankene og følelsene rundt alt

Har vært igjennom to misser abortions og en spontanabort. Siste i januar somførte til både medikamell abort og utskrapning. Det var tøft psykisk og jeg er livredd for å måtte gå igjennom dette på nytt.

Per tiden er jeg sykmeldt fra jobb Pga ett mildt sagt rævva år. Det har vært mye tøffe ting og sykdom og ulykker så i august møtte jeg veggen så til de grader.
Jeg fikk også påvist lavt stoffskifte etter minstemann ble født. Men etter ett år på medisiner begynner det å stabilisere seg. Prøvene er normale Pga levaxinen, men formen min sier noe annet. Mye leddplager, trøtt, sliten, fryser og magebesvær. Men noe lettere var det før jeg ble gravid i tillegg da... Nå et jo mye av symptomene Pga graviditeten også

Men så kom det en liten overraskelse 18.september da en digital test lyste gravid mot meg. Siste mens var 23.august. Men ifølge sengekosen må det ha skjedd enten 4 eller 5. Sept.

Har tatt noen hcg prøver nå som de siste gangene for å følge med at det stiger som det skal og for å oppdage evt feil og problemer tidligere.

4+6: 2800
6+0: 57000
7+6: 137987

Tirsdag 8.10 var det tidlig ul som viste ett nydelig lite hjerte slå, fin plommesekk og alt så normalt ut. Embryoet var ca 0,5 cm langt. Var 6+4

Tirsdag 22.10 er 8+4. Ul viste en nydelig liten 2 cm klump med bankende hjerte. Alt var i den skjønneste orden.

Ny ul tirs 12.11 da jeg er 11+4
 
Last edited:
Var på ul i dag og fikk se ett nydelig lite hjerte banke. Alt var som det skulle. fikk ny time til ul om to uker. Godt å få såpass tett oppfølgning
Ny ul time tirsdag 22/10
 
6+4
Formen er grei, småkvalm til tider, reagerer på lukter, lite matlyst Pga luktene, trøtt og sliten, kort lunte, mye strekninger i lysken og magen.
 
Hurra 7 ukers jubling i dag. Bare halvannen uke til ny ul. Har hatt noen tøffe dager psykisk og tenkt mye i forhold til jobb og diverse. Men har søkt en jobb og satser på at det ordner seg på en måte. Får bare tenke positivt.

Formen min er ikke helt til å forstå seg på men det er vel vanlig at formen svinger nå, er kjempesvake når jeg står opp, så går det over og jeg kunne spist en hest, blir litt kvalm av noe jeg spiser og lukter er fortsatt veldig intens trigger, stikker litt og er litt støl i magen, bekkenet holder seg foreløpig veldig fint og oppfører seg. Magen har poppa ut. Mye luft tror jeg :blush: eller bare det faktum at livmora vokser fortere Pga dette er tredjemann :knegg:

Humøret svinger raskere enn en racerbil på banen, jeg griner av det meste og det skal ingenting til før jeg blir biola av pinnen. Haha, og kort lunte og smådeppa i perioder. Litt Pga dette ikke er beste timingen, jeg burde vært etabler i en annen jobb og hatt litt bedre muligheter for permisjon, men det skal ordne seg. Det har vært nok motgang for oss nå i år til at det skal stoppe denne gleden
 
Hurra for 7 uker! :D Nå er du GODT over halvveis til de 12 magiske! Nå er det jo bare 5 uker igjen. Det vil si 35 dager. Kommer til å gå så fort!
 
Takk;) hjelper å tenke sånn;)
 
7+5
Hadde en liten blødning på mandag. Det satte meg ganske ut og tok meg raskt tilbake til mine tre ma..... Livredd for å miste. Men heldigvis stoppa det like fort som det starta. Godt mulig det bare var ett blodkar som hadde røket... Men er redd til tross for at symptomene har tatt seg opp. Utrolig mye kvalm og så usedvanlig trøtt at jeg vet ikke om jeg sover stående eller sittende innimellom, dagene er ett stort sammensuriumav ting, hendelser og gjøremål og jeg skal lissom begynne å jobbe igjen på mandag. Herlighet jeg føler meg ikke duganes til noe som helst.

Veldig lei mat og alt gjør meg småkvalm.... Men må spise for ellers blir jeg enda mer kvalm. Så noe må det være som vokser og skjer nedi magen der. Nå er det bare 6 dager til ny ul. Men i morgen blir det legekontroll, mest Pga sykemelding men får se om det blir svangerskapskontroll i tillegg.... Satser på å ta en del blodprøver i allefall
 
8+3 og grusomt nervøs for morgendagen. Ny ul står på dagsplanen. Ellers er jeg fortsatt trøtt, oppblåst, hormonell, ømme pupper og hovne brystvorter!, småkvalm til tider og reagerer fortsatt litt på lukter. Litt vondt i bekkenet.
 
Åh jeg er så lykkelig og glad.
Ul i går viste en herlig liten babyklump på 2 cm med verdens nydeligste lille blinkende hjerte!!! Fikk høre den herlige lyden også. So far so good.
Neste ul blir i uke 11 så da satser jeg på at alt er like bra og jeg kan slappe av og nyte svangerskapet.
 
8+6... Var i grunn i fin form i går bortsett fra trøtt i tretiden og fram til sju, men så klarte jeg holde meg våken, men i dag er formen helt på tryne. Vært småkvalm og uggen hele dagen, småvondt i hodet. Korsryggen/bekkenet og alt har smakt rart og det har svimlende for meg, typisk at samboeren jobber kveld da så jeg er alene med ungene i kveld. Men de er snille og det går i barnetv og tegning og middag nå. Meg føler meg som verdens kjedeligste mor og kjæreste for tiden, hormonene har rast i kroppen men de har roet seg litt nå. Vil bare sove hele helga kjenner jeg men....
 
9+5 Har hatt ei litt tøff uke og to tøffe og tunge uker venter nå. Det tar på å gå igjennom de samme ukene som førjeg fikk vite at det hadde gått galt sist.hva kunne jeg ha oppdaget, hva kunne jeg ha gjort annerledes, vil det skje igjen? Jeg føler meg merkelig om dagen. Symptomene kommer og går men alt i alt begynner formen å bli bedre, puppene mindre ømme, mindre oppblåst, mindre av alt i grunn.... Og er redd det betyr noe feil, selv om jeg vet at det er normalt. Regner med det bare er nerver og frykt, samtidig føler jeg akkurat som sommerfugler i magen, svake dult eller bobler som sprekker, aner ikke om det er bare luft og tarmer eller om det er den lille som forsøker å si at alt er bare bra.
Hormonene herjer vilt og det regner jeg også er Pga bekymringen,
 
10 uker i dag. Dagen har i grunn vært preget av at hormonene har kicka inn for fullt
Utrolig slitsomt når man er på jobb og holder på å grine av alt mulig.
Magen har forandra seg veldig, fra å være usannsynlig oppblåst har den nå blitt flat igjen, vel ikke helt flat nederst men flatere. Merkelig kropp...

Er fortsatt litt trøtt, men kvalmen er noe redusert og formen er litt på vei opp tror jeg.
Bare 11 dager til ul nå. Er så spent og redd...
 
10+4 Utrolig dårlig dag. Nøyaktig ei uke til ul og jeg har nerver som en alkoholiker med abstinenser... Begynt å bli skikkelig redd for å få samme beskjeden som i januar, at det ikke lenger er noe liv. Nå har ting endelig begynt å snu litt til det mer positive så jeg er livredd for at noe skal komme å smelle rett i ansiktet mitt nå. Det hadde bare vært det som manglet. Hvorfor skulle det går bra denne gangen, hvorfor skal det skje noe bra nå. Det er virkelig en psykiskpåkjenning å gå slik å lure og undre og bekymre seg i tolv uker. Også skal man bekymre seg resten av de førti ukene i tillegg... Dagen i dag har bestått av alt for mange tanker, bekymringer og nerver. Symptomene har vært nesten fraværende og da blir jeg enda mer nervevrak. Men bekkenet har begynt å krangle så noen hormoner herjer i hjernen og i kroppen...

Vurderer å legge meg fordi jeg blir så sliten av meg selv, men jeg hadde nok ikke fått sove heller. Må bare slutte å tenke og ta en dag av gangen, går det så går det og går det ikke så må det da være en eller annen forklaring og grunn til det.
 
11 uker, bare ei pittelitt uke igjen!!!!! Herlighet så lang tid det har tatt å komme hit føles det som men samtidig har det jaggu gått fort også. Formen i dag har vært skikkelig rævva. Starta dagen med å krangle skikkelig med mannen, men da vi hadde roa oss begge to så ante vi ikke hva vi hadde krangla om en gang, så konklusjonen ble at begge to er litt hormonelle om dagen;) jeg tror gubbene blir påvirka og får sympatihormoner gitt... :knegg: hehe

Bare fire dager igjen til ultralyd hos gynekologen nå.
Her er 11 ukes magen
a4b62fe3-b854-452c-9745-37cc6955c13a.jpg
 
11+2

Formen et skikkelig dårlig. Kvalm og energiløs. Jaggu godt samboern er så flink med ungene. Jeg orker ingenting,har ikke lyst til å finne på noe heller. Vil bare komme meg over de magiske tolv ukene og ul på tirsdag.
Ellers er magen hard og jeg har gått en babyklump rett under navlennpr jeg våkner på morgenen. Liker det selv om magen føles sprengt allerede;)
Men det ser ut som det går riktige veien denne gangen

Symptomene er
trøtt
Sliten
Bekkensmerter
Ømme pupper (fremdeles)
Småkvalm til tider
Var på lukter
Hormonell
 
1f4b38c0-c3aa-44fc-bd7f-ddc864bdc15d.jpg

Her er den herlige skatten vår i uke 11+4 en herlig klump på 5 cm og med begge armene foran ansiktet.
 
Måtte en tur til legene går fredag Pga stadig synkende laber form og nå magesmerter. Legen tok ultralyd som viste at den lille hadde det bare bra, rørte på seg og var så stor som den skulle være. Den var bare nydelig. Ble veldig letta da jeg så at magesmertene ikke hadde noe med den lille ugla mi å gjøre i allefall,
Men jernverdiene er lave så tar mye jern og det kan jo tulle til magen, det kunne være kynnere og det kunne være bare vanlige voksesmerter.... Fikk bare ta det med ro og se det an så måtte jeg komme tilbake om det ble verre. I verste fall få en sjekk på sykehuset.

Er 14+3 nå. Magen har kommet. Kvalmen har begynt å avta endelig. Bekkenet har holdt seg stabilt, men merker det hvis jeg jobber eller gjør for mye og løfter, bærer og står feil. Men so far so good. Vekt er vel pluss 3 kg men jeg føler jeg ha rest ut i alle kanter. Må prøve å trene litt neste uke. Hodepina kommer og går. Humøret svinger, puppene er fortsatt sykt ømme og vonde.... Og jeg er trøtt men ikke fullt så trøtt som tidligere. Men sliten hele tiden. Det kan jo også være litt Pga jern og stoffskifte i tillegg.
 
Back
Topp