Uvirkelig

LilleMy86

LilleMy86

Elsker forumet
Syns dette er helt uvirkelig jeg.. Logge meg inn på BV, og gå inn på et terminforum.
En plass jeg faktisk hører til, fordi jeg har en mars spire i magen [:D][:D]
Jeg har ingen symtomer, bare de 3(!!!!) positive testene og mangel på TR[:D][:D]
Så det er helt uvirkelig å gå rundt å vite at jeg faktisk er gravid. Etter 4 år uten prevensjon så satt faktisk spiren,
og vi klarte det helt på egenhånd.[:D]

Jeg sliter med å klare å glede meg over graviditeten, og å snakke om det uten å føye til et hvis, om, eller kanskje...
Klarer ikke å se for meg at jeg faktisk kan bli mamma på mars, klarer å tenke fremover mot å fortelle familien om nyheten osv,
men å se realiteten av å faktisk kunne få se og holde barnet i armene blir heelt uvirkelig for meg.[&:]

Er det flere som har det slik?[:)]

Håper spiren klorer seg fast, slik at jeg får henge her sammen med dere helt til mars 2011.[:D]
 
Føler det på helt lik linje her, men så har jeg jo bare vist om det en dag også da, men tror det vil ta sin tid.
Man prøver jo å tenke positivt, men er mange "kanskje" som flyter rundt i tankene mine[:)] 
Men vi satser på at spira klorer seg fast[:D] Husker forrige gang kor letta jeg ble da jeg bikket 12 uker[:D]
 
Har på en måte samme følelse selv.
Jeg er såklart redd for å miste, men jeg er ikke bekymret. Ikke i det hele tatt. Jeg har så stor tro på dette.
Men ja. Jeg sier til meg selv flere ganger daglig "jeg er gravid, jeg skal bli mamma" og det høres jo bare rart ut.
Prater med Erlend (gubben) om det også, og sier at "du skal bli pappa du..." også ler vi litt for det høres så merkelig ut.
Det er en helt utrolig og spesiell situasjon som endrer livet vårt totalt.
Vi to har plutselig blitt tre. Vi har skapt noe sammen som er vårt, som i skrivende stund har ett bankende hjerte.
Foreløpig noe som ligner ei reke, men som snart vil se ut som ett menneske, og som senere skal ødelegge nattesøvnen vår, fritiden, muligheten til å gjøre hva vi vil, når vi vil.
Men det plager meg ikke.
Jeg er ferdig med friheten, vi er så klare for dette. Det er bare å venne seg til tanken at vi skal bli foreldre.

 
er like uvirkeig ennå gitt.. men er 6 uker i dag![:D] det må være positivt det[:D][:D]
har ikke noen symtomer, ikke ømme pupper, ikke spessielt kvalm, ikke oppblåst osv...
bare litt trøtt[:D] så kanskje er jeg veldig heldig med symtomene mine[:D]
gleder meg til legetime den 22 juli, kanskje blir det litt mer virkelig da[:)]
 
Gratulerer så mye! Synes det er ekstra hyggelig når spira sitter til dere som har prøvd lenge[:D] (synes det er veldig hyggelig til dere andre og også, men må bare være en fantastisk følelse når man har prøvd så lenge)

Kjenner meg igjen i det du sier om at det er uvirkelig. Selv om jeg har vært gjennom det en gang før, greier jeg ikke å se for meg det som skal skje. Kjenner heller ikke noe stort behov for å si det til de nærmeste (i motsetning til sist da jeg helst ville rope det ut) - sikkert for at jeg føler ting er litt uvirkelig.

Vi får satse på at vi holder oss på dette terminforumet framover[:D]
 
Tenk, me har ein baby i magen. Eit bitte lite vesen veks inni magane våre. Hjerte begynner å slå, armar og bein utvikler seg. Det er heilt utruleg!
 
ÅÅÅÅÅ, jeg gleder meg så på vegne av de som har vært slitere. Har selv vært det. Vi prøvde i 6 år før vi fikk vår lille Sara og nå skal vi jammen ha nr 2. Det er veldg rart og godt vi har kommet hit. Gratulerer så mye[:D]
 
Ja kjenner meg veldig igjen i det du sier [:D] Helt uvirkelig at det er en liten reke inni magen våres , og at det blir til en stor nydelig baby om noen måneder [:)][:)] Helt utrolig! Og jeg må jo si at det er sikkert enda mer uvirkelig når dere har prøvd så lenge. Vi har prøvd i over 1 og ett halvt år og synes det er lenge. Gratulerer så mye med en nydelig spire i magen [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp