Utvikling til 2-åringen

[Junijuli]

har en jente på 2,5 år, som alltid har vært akkurat innenfor på utviklingen (begynte å gå når hun var 15 mnd, f. Eks). Ingen har derfor bekymret seg, bortsett fra meg som har sett hvor tregt hun tar noen ting.... nå som hun begynte i bhg i august, har de sett at språk og språkforståelse er litt for langt bak (type passer for 1-2 åringer, ikke 2-3 åringer). Jeg fortalte dem også om det i begynnelsen, at språket ikke var veldig utviklet.

De fulgte med, og hun har hatt et voldsomt sprang i språkforståelsen og ordbruken de siste månedene. Allikevel er hun enda på nivå med 1-2-åringer. Hun babler mye, men ordene hun sier er ofte uforståelige. Hun har egentlig mange ord, men ikke på lik måte som andre 2-3-åringer. Hun bruker ikke to ord etter hverandre.

Jeg er utrolig bekymret for hva det kan være, eller om det er så «enkelt» at vi har gjort noe feil. De sier hun er den blideste ungen i barnehagen omtrent, og er en skikkelig sol, men språket henger etter. Hun distanserer seg også fra de andre ungene (leker ved siden av dem, ikke med dem). Noen som har hatt et barn som «henger etter», men som tar seg inn igjen? Er veldig nervøs for at det skal ende opp med noe de vil diagnostisere... elsker henne selvfølgelig like høyt uansett, men det er jo ikke noe man ønsker for barna sine...

Vi fikk også en gutt i oktober, og jeg tenker så utrolig mye på om vi gjorde noe feil sist, og om vi kommer til å gjøre samme feilen denne gang. Observerer hans utvikling med haukeblikk. Ble nesten bekymret fordi han ikke hadde smilt før for noen dager siden (er snart 6 uker)....

Vet ikke helt hva jeg ville frem til her.. føler meg så lite hørt av alle andre enn pedagogen i barnehagen, som forsikrer meg om at de jobber med språket hennes, og hvis det ikke bedrer seg snart vil vi få inn en logoped. Har tatt dette opp med helsesøster flere ganger, men fått beskjed om at «det enda er helt normalt for alderen»..
var litt godt å få ut bekymringene ordentlig for en gangs skyld.. håper dette er innenfor, og at noen har positive erfaringer..

 

[K+N=ML]

Har hørselen blitt sjekket?

 

[Ioki snart tobarnsmamma]

Huff, det går seg til. Pust med magen, og ikke stress lillebror, dere har ikke gjort noe feil. Men er enig med hun over. Hørselstest kan være noe.

 

[Junijuli]

Har hørselen blitt sjekket?

Huff, det går seg til. Pust med magen, og ikke stress lillebror, dere har ikke gjort noe feil. Men er enig med hun over. Hørselstest kan være noe.

Snakket om det med pedagogen, og vi ble enig om å ta det opp på neste kontroll med helsesøster, som er neste uke. Vi har begge to tenkt at det virker som om hun hører godt, men vi vil luke den muligheten ut med en gang..

 

[Stolt mamma]

Har en på 2,5 som henger etter språklig. De siste 2-3 mnd har det skjedd en eksplosjon av nye ord (kom helt pluttselig). Uttalen derimot er rimelig uforståelig for alle andre enn meg, pappaen og bestefar (han har også noen egne ord på ting). Barnehagen har store utfordringer å skjønne han. Men de siste 2 uker har han skjønt at han kan vise oss hva han mener. Drar oss rundt å peker. Han gjør det samme i barnehagen. Sjekket hørselen den er helt fin. Han følges opp på sykehuset pga andre ting og fått spesialist der til å vurdere han og fått beskjed om at de ikke vil sette inn tiltak før tidligst fylte 3 år. Det er så stort spenn på normal utvikling.

Lillesøster er 15 mnd og snakker som en foss og har mange forståelige ord. Hun er en helt annen type. Mye mer kontaktsøkende og utadvendt. Hun har plukket opp et par av storebrors egne ord på ting, men utenom det er ordene hennes forståelige. Vi har ikke gjort noe annerledes med henne.

 

[Junijuli]

Har en på 2,5 som henger etter språklig. De siste 2-3 mnd har det skjedd en eksplosjon av nye ord (kom helt pluttselig). Uttalen derimot er rimelig uforståelig for alle andre enn meg, pappaen og bestefar (han har også noen egne ord på ting). Barnehagen har store utfordringer å skjønne han. Men de siste 2 uker har han skjønt at han kan vise oss hva han mener. Drar oss rundt å peker. Han gjør det samme i barnehagen. Sjekket hørselen den er helt fin. Han følges opp på sykehuset pga andre ting og fått spesialist der til å vurdere han og fått beskjed om at de ikke vil sette inn tiltak før tidligst fylte 3 år. Det er så stort spenn på normal utvikling.

Lillesøster er 15 mnd og snakker som en foss og har mange forståelige ord. Hun er en helt annen type. Mye mer kontaktsøkende og utadvendt. Hun har plukket opp et par av storebrors egne ord på ting, men utenom det er ordene hennes forståelige. Vi har ikke gjort noe annerledes med henne.

Høres ganske likt ut som hos oss! Vår har pekt en stund på ting, da, men ellers veldig likt. Må være fint å vite at man ikke har gjort en feil selv, på en måte... satser på din får mye ord og forståelse før fylte 3 år da!
Er litt vanskelig å akseptere å sende henne på stor avdeling om 6 mnd hvis hun ikke utvikler språk og språkforståelse noe voldsomt det neste halve året. Hun blir jo helt utenfor stakkar... men skal absolutte ikke holde henne igjen, det føler jeg blir verre for henne

 

[SoriaMoira]

Høres ganske likt ut som hos oss! Vår har pekt en stund på ting, da, men ellers veldig likt. Må være fint å vite at man ikke har gjort en feil selv, på en måte... satser på din får mye ord og forståelse før fylte 3 år da!
Er litt vanskelig å akseptere å sende henne på stor avdeling om 6 mnd hvis hun ikke utvikler språk og språkforståelse noe voldsomt det neste halve året. Hun blir jo helt utenfor stakkar... men skal absolutte ikke holde henne igjen, det føler jeg blir verre for henne

Dette har garantert ikke noe som helst med dere å gjøre, så den tanken kan du slå fra deg.

Det er ofte mye bedre å la dem være igjen et halvår til på liten avdeling når de ikke kan gjøre seg forstått på stor avdeling, for der er tempoet betraktelig mye høyere, og det krever mye mer av de minste der, enn det gjør av de største på liten avdeling.
Snakk med helsesøster om hørselen, det er lurt, for barn er veldig tilpasningsdyktige, og kompenserer ofte fint opp for å ikke høre så godt, og derfor kan det være vanskelig å plukke opp, selv for foreldrene. De kan gjøre en test på språkforståelsen hennes, og hennes passive vokabular. (Det passive vokabularet er de ordene vi kan forstå, og det aktive er de ordene vi bruker.)
Allerede der kan mye gjøres, og om hun trenger videre utredning, og evt. får en diagnose er jo dette egentlig bare positivt, hvis det betyr at hun får den hjelpen hun trenger, og dere får den veiledningen som følger med.
Jeg forstår at du ikke vil det skal være sånn, men når hun først "henger etter," er det jo like greit å finne ut hvorfor.

 

[Stolt mamma]

Høres ganske likt ut som hos oss! Vår har pekt en stund på ting, da, men ellers veldig likt. Må være fint å vite at man ikke har gjort en feil selv, på en måte... satser på din får mye ord og forståelse før fylte 3 år da!
Er litt vanskelig å akseptere å sende henne på stor avdeling om 6 mnd hvis hun ikke utvikler språk og språkforståelse noe voldsomt det neste halve året. Hun blir jo helt utenfor stakkar... men skal absolutte ikke holde henne igjen, det føler jeg blir verre for henne

Vi har avtalt med barnehagen at vi tar et møte rett før sommerferien og ser da ann språkutviklingen om han skal være på liten avd frem til jul.

 

[Junijuli]

Dette har garantert ikke noe som helst med dere å gjøre, så den tanken kan du slå fra deg.

Det er ofte mye bedre å la dem være igjen et halvår til på liten avdeling når de ikke kan gjøre seg forstått på stor avdeling, for der er tempoet betraktelig mye høyere, og det krever mye mer av de minste der, enn det gjør av de største på liten avdeling.
Snakk med helsesøster om hørselen, det er lurt, for barn er veldig tilpasningsdyktige, og kompenserer ofte fint opp for å ikke høre så godt, og derfor kan det være vanskelig å plukke opp, selv for foreldrene. De kan gjøre en test på språkforståelsen hennes, og hennes passive vokabular. (Det passive vokabularet er de ordene vi kan forstå, og det aktive er de ordene vi bruker.)
Allerede der kan mye gjøres, og om hun trenger videre utredning, og evt. får en diagnose er jo dette egentlig bare positivt, hvis det betyr at hun får den hjelpen hun trenger, og dere får den veiledningen som følger med.
Jeg forstår at du ikke vil det skal være sånn, men når hun først "henger etter," er det jo like greit å finne ut hvorfor.

Er bare redd hun skal føle på det når hun ser de andre som barnehagen jobber med at hun skal leke med, forsvinne på stor, og hun bli igjen med de minste... redd hun forstår det bedre enn vi tror, på en måte...

Skal absolutt ta opp syn og hørsel, og be om tester.. føler bare at hvis det blir en diagnose kan det følge henne for alltid, på en måte, og det aldri vil bli helt som de andre. Er ikke redd for det med tanke på hva hun betyr for oss, altså, er mer for hennes egen del og følelsen av å tilhøre de andre.. sett for mye utestenging pga folk er annerledes...

Skal absolutt gjøre det jeg kan for henne, har jo ikke tenkt å ignorere det fordi det er ubehagelig! Bare sårt, og klarer ikke helt å spå fra meg tanken om at det kan være vår feil. Var bare 18 da jeg fikk henne, og det føles nesten som de som kritiserte alderen min får «rett» i st jeg var for ung til å klare det. Alt annet har jo gått fint, da, og jeg ser mer kjærlighet og tilhørighet i vår familie enn enkelte andre jeg har møtt... kanskje ikke «rett» å si, men det er sant

Vi har avtalt med barnehagen at vi tar et møte rett før sommerferien og ser da ann språkutviklingen om han skal være på liten avd frem til jul.

Lurt. Håper det ordner seg!

 

[Stolt mamma]

Er bare redd hun skal føle på det når hun ser de andre som barnehagen jobber med at hun skal leke med, forsvinne på stor, og hun bli igjen med de minste... redd hun forstår det bedre enn vi tror, på en måte...

Skal absolutt ta opp syn og hørsel, og be om tester.. føler bare at hvis det blir en diagnose kan det følge henne for alltid, på en måte, og det aldri vil bli helt som de andre. Er ikke redd for det med tanke på hva hun betyr for oss, altså, er mer for hennes egen del og følelsen av å tilhøre de andre.. sett for mye utestenging pga folk er annerledes...

Skal absolutt gjøre det jeg kan for henne, har jo ikke tenkt å ignorere det fordi det er ubehagelig! Bare sårt, og klarer ikke helt å spå fra meg tanken om at det kan være vår feil. Var bare 18 da jeg fikk henne, og det føles nesten som de som kritiserte alderen min får «rett» i st jeg var for ung til å klare det. Alt annet har jo gått fint, da, og jeg ser mer kjærlighet og tilhørighet i vår familie enn enkelte andre jeg har møtt... kanskje ikke «rett» å si, men det er sant!

Etter sommerferien ble det endringer i barnegruppa på avd til storebror. Barnehagen gikk fra to delt avdeling til tredelt (1 åringer, 2-3 åringer og 4-5 åringer). Vi holdt igjen storebror på småbarnsavdelingen. Det er 4 andre 2 åringer igjen der som også henger litt etter. Storebror henger også etter motorisk (gikk ikke før han var over 2 år) så vi, i samarbeid med barnehagen, vurderte at det var det beste for han å bli igjen. De første 2 ukene etter ferien var litt vanskelige for storebror. Han savnet «vennene» sine. Men så gikk det seg til. Nå stortrives han. Vi skal flytte etter jul og må bytte barnehage. Da vil han gå på avdeling med kun 2 åringer og tror det vil være bra for han nå som han har gjort store skritt motorisk og språklig. Min erfaring er at alder ikke spiller noen rolle når man bli mamma for første gang, alle er like «grønne»

 

[1600km nord]

Bare sårt, og klarer ikke helt å spå fra meg tanken om at det kan være vår feil. Var bare 18 da jeg fikk henne, og det føles nesten som de som kritiserte alderen min får «rett» i st jeg var for ung til å klare det. Alt annet har jo gått fint, da, og jeg ser mer kjærlighet og tilhørighet i vår familie enn enkelte andre jeg har møtt... kanskje ikke «rett» å si, men det er sant

Sender deg en stor klem [emoji173]️ Sånn må du ikke tenke! De som kritiserer deg for å være ung mor får ta seg en bolle! Og jeg er enige med de over, tviler sterkt på at dere gjør noe feil. Utvikling går i rykk og napp, og barn som henger litt etter tar det som oftest igjen. Du sier at hun er blid og koser seg i barnehagen, da kommer språket helt sikkert etterhvert. Det aller viktigste er jo at hun har det bra. Og det høres det ut som hun gjør, både i barnehagen og hjemme hos dere [emoji173]️

 

[Junijuli]

Etter sommerferien ble det endringer i barnegruppa på avd til storebror. Barnehagen gikk fra to delt avdeling til tredelt (1 åringer, 2-3 åringer og 4-5 åringer). Vi holdt igjen storebror på småbarnsavdelingen. Det er 4 andre 2 åringer igjen der som også henger litt etter. Storebror henger også etter motorisk (gikk ikke før han var over 2 år) så vi, i samarbeid med barnehagen, vurderte at det var det beste for han å bli igjen. De første 2 ukene etter ferien var litt vanskelige for storebror. Han savnet «vennene» sine. Men så gikk det seg til. Nå stortrives han. Vi skal flytte etter jul og må bytte barnehage. Da vil han gå på avdeling med kun 2 åringer og tror det vil være bra for han nå som han har gjort store skritt motorisk og språklig. Min erfaring er at alder ikke spiller noen rolle når man bli mamma for første gang, alle er like «grønne»

Høres ganske lurt ut med oppdelt i tre, men i vår lille barnehage tror jeg ikke det hadde gått.. de er 4 jenter på hennes alder, så hadde blitt ganske tomt min har jo ikke noe «venner» heller, på en måte, for hun leker for seg selv uansett... men de jobber med det i bhg...
Vi er jo det!

Sender deg en stor klem [emoji173]️ Sånn må du ikke tenke! De som kritiserer deg for å være ung mor får ta seg en bolle! Og jeg er enige med de over, tviler sterkt på at dere gjør noe feil. Utvikling går i rykk og napp, og barn som henger litt etter tar det som oftest igjen. Du sier at hun er blid og koser seg i barnehagen, da kommer språket helt sikkert etterhvert. Det aller viktigste er jo at hun har det bra. Og det høres det ut som hun gjør, både i barnehagen og hjemme hos dere [emoji173]️

Tusen takk
Hun er så glad og aktiv av jeg ikke kan tro noe annet enn at hun har det veldig bra. Vi har jo også sett et stort sprang i utviklingen siden hun ble 2!

Takk for fine svar alle

 

[SoriaMoira]

Er bare redd hun skal føle på det når hun ser de andre som barnehagen jobber med at hun skal leke med, forsvinne på stor, og hun bli igjen med de minste... redd hun forstår det bedre enn vi tror, på en måte...

Skal absolutt ta opp syn og hørsel, og be om tester.. føler bare at hvis det blir en diagnose kan det følge henne for alltid, på en måte, og det aldri vil bli helt som de andre. Er ikke redd for det med tanke på hva hun betyr for oss, altså, er mer for hennes egen del og følelsen av å tilhøre de andre.. sett for mye utestenging pga folk er annerledes...

Skal absolutt gjøre det jeg kan for henne, har jo ikke tenkt å ignorere det fordi det er ubehagelig! Bare sårt, og klarer ikke helt å spå fra meg tanken om at det kan være vår feil. Var bare 18 da jeg fikk henne, og det føles nesten som de som kritiserte alderen min får «rett» i st jeg var for ung til å klare det. Alt annet har jo gått fint, da, og jeg ser mer kjærlighet og tilhørighet i vår familie enn enkelte andre jeg har møtt... kanskje ikke «rett» å si, men det er sant

Lurt. Håper det ordner seg!

Dette tenker hun nok ikke over, og hvis hun mot all formodning skulle gjøre det, blir det verre å henge etter på stor avdeling enn å kunne bli inkludert på liten. Det er mye mindre voksentetthet på stor avdeling, og miljøet krever mye mer selvstendighet fra barnas side. De voksne kan ikke hjelpe dem i det sosiale/i leken på samme måte som på små, og de har mye mer opplegg som skal gjøres.

En diagnose gjør at omgivelsene enklere kan forstå hvorfor noen henger litt etter, eller hvorfor noen ikke forstår slik som "alle" andre. Det kan gjøre det lettere å få hjelp, og lettere for personen selv å være sammen med andre også, fordi de blir mindre utafor og heller inkludert. Særlig hvis man får den tidlig, og lærer seg å leve med det, og omgivelsene også vet om det fra begynnelsen. Prøv å tenke positivt på det, og vit at du ved å bekymre deg for dette, og få det sjekket faktisk viser at du klarer jobben. Det skal veldig mye til for at et barn som vokser opp i et mer eller mindre gjennomsnittlig hjem henger etter pga hjemmet.

 

[Ennovy89]

Det er veldig individuelt hvor tidlig barn snakker og hvor mye de snakker. Men av erfaring skjer det mye nå etter jul, hun vil sikkert blomstre når det komme til ord og setninger.
Hvis bhg har typiske småbarn 0-3 og storebarna 0-6, er det ikke nødvendig så heldig for barnet å bli holdt igjen. Dette pga gjengen som er igjen etter sommeren en så ekstremt små i forhold, vennskap/samhold brytes opp, ikke bare bare å komme inn i "gjengen" igjen etter jul hvis det er snakk om kun halvt år ekstra på små, mye sterke og fine rollemodeller språklig i alle situasjoner når man begynner på storebarn. Og som oftest tillater ikke barneantallet det heller, desverre. Men selvfølgelig, er hun kjempe forsinket og forståelsen hennes svikter å, slik at hun ikke forstår beskjeder ol. Og hun kanskje ikke får spes.ped/logoped, så kan det hjelpe, men ikke ofte man gjør det.

 

[lykke_liten]

Nei du har nok ikke gjort noe feil. Ikke tenk på det sånn. Noen er tregere enn andre, noen har problemer med hørsel, noen har en eller annen diagnose som gjør at de ikke snakker tidlig.
Ta det opp med helsesøster som kan ta det videre, sjekk hørsel osv.
Men ikke klandre deg selv!

 

[Junijuli]

Dette tenker hun nok ikke over, og hvis hun mot all formodning skulle gjøre det, blir det verre å henge etter på stor avdeling enn å kunne bli inkludert på liten. Det er mye mindre voksentetthet på stor avdeling, og miljøet krever mye mer selvstendighet fra barnas side. De voksne kan ikke hjelpe dem i det sosiale/i leken på samme måte som på små, og de har mye mer opplegg som skal gjøres.

En diagnose gjør at omgivelsene enklere kan forstå hvorfor noen henger litt etter, eller hvorfor noen ikke forstår slik som "alle" andre. Det kan gjøre det lettere å få hjelp, og lettere for personen selv å være sammen med andre også, fordi de blir mindre utafor og heller inkludert. Særlig hvis man får den tidlig, og lærer seg å leve med det, og omgivelsene også vet om det fra begynnelsen. Prøv å tenke positivt på det, og vit at du ved å bekymre deg for dette, og få det sjekket faktisk viser at du klarer jobben. Det skal veldig mye til for at et barn som vokser opp i et mer eller mindre gjennomsnittlig hjem henger etter pga hjemmet.

Skjønner. Vi får ta det opp med pedagogen og se hva hun anbefaler...
Jeg mener absolutt ikke at en diagnose må være bare negativt, altså! Jeg regner med de fleste med barn skjønner hva jeg mener, jeg er jo like glad i skatten min selvom!

Det er veldig individuelt hvor tidlig barn snakker og hvor mye de snakker. Men av erfaring skjer det mye nå etter jul, hun vil sikkert blomstre når det komme til ord og setninger.
Hvis bhg har typiske småbarn 0-3 og storebarna 0-6, er det ikke nødvendig så heldig for barnet å bli holdt igjen. Dette pga gjengen som er igjen etter sommeren en så ekstremt små i forhold, vennskap/samhold brytes opp, ikke bare bare å komme inn i "gjengen" igjen etter jul hvis det er snakk om kun halvt år ekstra på små, mye sterke og fine rollemodeller språklig i alle situasjoner når man begynner på storebarn. Og som oftest tillater ikke barneantallet det heller, desverre. Men selvfølgelig, er hun kjempe forsinket og forståelsen hennes svikter å, slik at hun ikke forstår beskjeder ol. Og hun kanskje ikke får spes.ped/logoped, så kan det hjelpe, men ikke ofte man gjør det.

Nå har jeg egentlig bestemt med for at vi skal få hjelp av ppt via barnehagen. Håper de neste 6 mnd vil få henne på et nytt nivå, og hun føler hun passer inn på stor... i hennes barnehage er det for få barn, faktisk (oljebyen, og nedgang i olje merkes også i bhg faktisk! Fra over 70 barn til 48!), så det ville ikke vært noe problem. Er bare veldig usikker på hva som er best for henne...

Nei du har nok ikke gjort noe feil. Ikke tenk på det sånn. Noen er tregere enn andre, noen har problemer med hørsel, noen har en eller annen diagnose som gjør at de ikke snakker tidlig.
Ta det opp med helsesøster som kan ta det videre, sjekk hørsel osv.
Men ikke klandre deg selv!

Skal snakke med hs i morgen. Takk

Snakket litt om problemstillingen med søsteren min, og fant ut hun nettopp har hatt eksamen i akkurat dette faktisk! Får mye gode tips av henne og veiledning i hva vi har krav på. Får også bekreftelse på at pedagogen er veldig flink på det hun gjør nå kommer jeg til å gjøre litt mer «pedagogiske tiltak» hjemme, og snakke med barnehagen om de kan gjøre de samme tiltakene. Så skal jeg få kontakt med ppt håper jeg. Hørselen og synet skal vi snakke om i morgen.

Det som er så kjipt er at dette har jeg sagt siden hun var 1 år. Jeg så utrolig stor forskjell i utvikling, og alle sa det var normalt. Jeg følte aldri det var innenfor selvom. Nå får jeg bekreftet at følelsene mine var rett. Skulle ønske jeg hadde turt å være mer bastant, det kommer jeg garantert til å være fra nå av. Hvis nybakte, usikre mødre leser dette, og føler på noe som helsepersonell ikke gidder å sjekke videre; stå på ditt. Jo tidligere det blir funnet ut av, jo bedre.

 

[Eliz92]

Be barnehagen sende en rapport til ppt eller PPS tror jeg det er. Be dem kartlegge og observere barnet og heller la noen fra ppt avgjøre om huntrenger hjelp.
Helsestasjonen kan ikke gjøre det lengre.. det eneste helsesøster kan gjøre er å ringe barnehagen og komme med en bekymring.

Det er veldig lettvint for barnehagen å si at språk kommer..men tidlig innsats er viktig... vår gutt har alltid hengt etter med språket. Det har alltid blitt sagt: det kommer. Det ble ikke tatt på alvor. Min gutt var på 2 års kontrontroll og fikk en ny en noen mnd senere grunnet språk. Da hadde han akkurat byttet avdeling. Derfor kunne ikke avdelingen gjøre stort annet enn å observere. Helsesøster ringte barnehagen noen mnd senere og ville ha en oppdatering. Dette var i november/ desember. Barnehagen var ikke klar med å sende inn rapport før MAI!!!! Synes det var Håreisende. I juli kom noen fra ppt og observerte og i september ble det vedtatt at han skulle få hjelp. Prosessen tar tid.
Det er bedre at ppt sier at her er det ingenting ille enn å være bekymret. Min gutt har ingen diagnose men han har språkvansker.

 

[Junijuli]

Be barnehagen sende en rapport til ppt eller PPS tror jeg det er. Be dem kartlegge og observere barnet og heller la noen fra ppt avgjøre om huntrenger hjelp.
Helsestasjonen kan ikke gjøre det lengre.. det eneste helsesøster kan gjøre er å ringe barnehagen og komme med en bekymring.

Det er veldig lettvint for barnehagen å si at språk kommer..men tidlig innsats er viktig... vår gutt har alltid hengt etter med språket. Det har alltid blitt sagt: det kommer. Det ble ikke tatt på alvor. Min gutt var på 2 års kontrontroll og fikk en ny en noen mnd senere grunnet språk. Da hadde han akkurat byttet avdeling. Derfor kunne ikke avdelingen gjøre stort annet enn å observere. Helsesøster ringte barnehagen noen mnd senere og ville ha en oppdatering. Dette var i november/ desember. Barnehagen var ikke klar med å sende inn rapport før MAI!!!! Synes det var Håreisende. I juli kom noen fra ppt og observerte og i september ble det vedtatt at han skulle få hjelp. Prosessen tar tid.
Det er bedre at ppt sier at her er det ingenting ille enn å være bekymret. Min gutt har ingen diagnose men han har språkvansker.

Heldigvis har pedagogen vært klar på at her må en utvikling skje i en fei, helt siden hun begynte i august! Første valgte vi å observere den første tiden i bhg, men nå var vi enig om at noe må skje. Hun skulle snakke med lederen i bhg og høre hva hun anbefalte. Nå skal vi til legen neste uke for henvisning til hørsel- og synstest. Vi tar det litt derfra, men er veldig sikker på at ppt skal kontaktes. Har snakket en del med søsteren min angående prosessen, og føler meg heldigvis veldig trygg på pedagogen i barnehagen. Fint å føle at jeg kan stole på henne!
Her er det litt motsatt. Helsesøster i dag sa at det kommer nok, pedagogen vil gjøre noe. Vi skal definitivt gjøre noe

Har ppt hjulpet din?

 

[Eliz92]

Heldigvis har pedagogen vært klar på at her må en utvikling skje i en fei, helt siden hun begynte i august! Første valgte vi å observere den første tiden i bhg, men nå var vi enig om at noe må skje. Hun skulle snakke med lederen i bhg og høre hva hun anbefalte. Nå skal vi til legen neste uke for henvisning til hørsel- og synstest. Vi tar det litt derfra, men er veldig sikker på at ppt skal kontaktes. Har snakket en del med søsteren min angående prosessen, og føler meg heldigvis veldig trygg på pedagogen i barnehagen. Fint å føle at jeg kan stole på henne!
Her er det litt motsatt. Helsesøster i dag sa at det kommer nok, pedagogen vil gjøre noe. Vi skal definitivt gjøre noe

Har ppt hjulpet din?

Så godt at du blir hørt og får hjelp nå begynte min gutt å prate mer i sommer 3,5 år. Da kom hans første 3 orda setninger. Han snakker innimellom mange setninger men er veldig vanskelig å forstå hva han mener ofte. Han prater veldig enkelt som regel. Men hvis han skal forklare noe blir det umulig å forstå. Mye frustrasjon. Han har hatt en utvikling de siste månedene. Flere ord er tydeligere, men har lang vei å gå. Han begynte å si mei ,dei og jeg etter å gått til pedagog. Han heter Pål. Og han sa før Pål TV og nå kan han si min vov fks. Men han har startet å vise interesse for å synge. Alt hjelper jo.. søsteren på straks 2 begynte med 3 ords setninger i høst. Så det er nok ingenting dere har gjort galt i forhold til henne. Det er vanskelig å se hvilken utfordringer de har før man står oppi dem, min gutt pekte og brukte kroppsspråk i stedet for å prate.

 

[Junijuli]

Så godt at du blir hørt og får hjelp nå begynte min gutt å prate mer i sommer 3,5 år. Da kom hans første 3 orda setninger. Han snakker innimellom mange setninger men er veldig vanskelig å forstå hva han mener ofte. Han prater veldig enkelt som regel. Men hvis han skal forklare noe blir det umulig å forstå. Mye frustrasjon. Han har hatt en utvikling de siste månedene. Flere ord er tydeligere, men har lang vei å gå. Han begynte å si mei ,dei og jeg etter å gått til pedagog. Han heter Pål. Og han sa før Pål TV og nå kan han si min vov fks. Men han har startet å vise interesse for å synge. Alt hjelper jo.. søsteren på straks 2 begynte med 3 ords setninger i høst. Så det er nok ingenting dere har gjort galt i forhold til henne. Det er vanskelig å se hvilken utfordringer de har før man står oppi dem, min gutt pekte og brukte kroppsspråk i stedet for å prate.

Skjønner! Fint det går fremover da min er også veldig glad i å peke. Nettopp lært seg å hoppe også, så det er mye brukt for å vise glede syntes det er kjempegøy å se når ting skjer, selvom det ikke er i samme tempo som andre. De blir jo så stolt når de får ting til! Jeg har en frøken som eeeeeeeelsker musikk, men vi har hatt mye barnemusikk siden hun var liten (brukt blant annet pudding TV for å få i henne tran ). Gøy at din viser interesse for det også