Utslitt og dårlig. Hvordan få partner til å forstå?

Endelig 3-barnsmor

Endelig 3-barnsmor

Andre møte med forumet
Er gravid med nr 3 (15+1).
Har en på 6 år og en på 16 mnd.
Vi er akkurat tilbake etter 2 ukers ferie og mannen er i jobb igjen. Ila ferien gikk ting noenlunde greit, men opplevde ikke at mannen tok særlige hensyn (ikke annet enn ellers; annenhver dag sove lenge og at vi delte oss tidvis med et barn hver). Nå er jeg alene med begge barna hele dagen. Jeg er helt pudding, har sovnet kl 19:30 de siste kveldene (søndag var det bursdagsfeiring i huset). Nyervervet forstoppelse med tilhørende hemorider hjelper ikke akkurat...
Mannen viser liten forståelse og kommer med utsagn som "Vi snakket jo aldri sammen" og lignende. Synes det er dønn urettferdig!
Hvordan får jeg ham til å forstå????
 
Føler med deg, vi har 1 fra tidligere, og siden jeg har ferie og ikke mannen(+jobber mye overtid) , så gjør jeg stort sett det meste og er alene med han på 2,5 år. Det blir fortere slitsomt, og når gutten er lagt kunne jeg godt tenke meg å bare gå å legge meg.
Han har heldigvis begynt å forstå nå etter endel samtaler sammen, og når magen nå vises så blir alt mer virkelig for han også. Så mitt råd er egentlig å bare prate om det, nok til at han forstår. Jeg er sånn som setter meg på sofaen kl 20 og vips så sover jeg. Nå synes han det er greit så lenge jeg kan sove litt ved siden av han på sofaen, før jeg går å legger meg i senga.
 
Er i samme situasjon som deg med en på 16 mnd og en på 6 år.

Og er 15+0 i dag faktisk.

Forklarer mannen annenhver dag hvordan jeg har det, å han blir litt irritert, men det får så være.
 
Føler det samme her. Eldste min blir 7 i nov. og minste er 16 mnd. Han er i pappaperm nå mens jeg jobber deltid, men det er alltid jeg som tar barna etter jobb og driver med middag og rydding hver dag. Tror ikke dissa mennene forstår hvor mye energi som kreves for å ruge på en liten en.

Nå skal det sies at han til tider er veldig flink og hensynsfull, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Han takler ikke skrikende/krevende barn like godt som meg og lar seg veldig lettestresse opp. Så da blir det på en måte lettere for meg å ta dem, og roe dem ned. Men jeg har trua på at det blir bedre når magen vises mer og han kan se hvor tungt det er.
 
Jeg et førstegangs, og samboeren mi. Tar inne så veldig mye hensyn han inne. Ikke enda. For jeg er jo trossalt ikke "så" gravid enda. Tror det kan være vanskelig for dem å skjønne hvordan vi har det. Samboeren min skjønte det litt mer når jeg fortalte hver gang jeg hadde kastet opp, fikk litt mer trøst da.. :-)
 
Ikke lett dette her!
Hverdagen begynner snart med jobb, bhg og skole. Er veldig spent på hvordan formen blir og om jeg klarer å jobbe 100%. Begynner nemlig i ny jobb. Var kjipt nok å måtte gi beskjed om at jeg skulle ut i permisjon i desember...
 
Samboeren min har heldigvis forståelse for at jeg er slapp og trøtt og sliten osv nå, spesielt fordi jeg ellers er veldig hyper og aldri sitter i ro. Så når han ser meg nå, så skjønner han at jeg ikke bare er lat :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp