Utslitt kropp -> fødsel?

Nullenusken

Nullenusken

Forumet er livet
Klarer man en fødsel uansett hvor utslitt man er i kroppen på slutten av graviditeten?
Finner kroppen skjulte energilagere? Eller er det sånn at "er det tomt, så er det tomt"?
 
Kroppen har nok en egen måte å finne krefter til en fødsel på.
 
Ja! jeg lå å var veldig sliten, hadde kastet opp all maten, fått epidural så rævva og ned var lamma og jeg fikk feber så jeg var så sliten at jeg visste ikke hvordan jeg skulle få kommet meg over i fødesenga[&:]

Men mannen som holdt beina mine sa han hadde aldri trudd jeg var så sterk[:-][8D][:D]
 
hadde samme bekymring som deg, men det gikk veldig greit, energi messig iallefall[;)]
 
du henter fram krefter du ikke trudde du har[:D]
 
nå er du jo ikke mer enn 33 uker på vei. Så det er enda en stund til fødselen.
Etter hva du har skrevet her, har du jo slitt med flere ting.
Men jeg husker ikke om du har hatt bekkenløsning?
Mange føler at bekkenløsningen gir seg litt når babyen fester seg.
Mange har også fødetegn som at de plutselig blir veldig trett og sover utrolig godt før fødselen. Man får liksom ny energi på en måte.
Så jeg vil tro det er fullt mulig at dette også skjer med deg før fødsel[:)]
 
Åjada!

Det kalles riedrypp! [8D]

Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å presse.. Fant aldri kraften, så jordmor skrudde opp dryppet! Da ble det en annen melodi på sangen [8D]
 
Jeg fødte i uke 35, og var ikke spesielt sliten. Fødte også så fort at jeg ikke rakk å bli sliten.. Men jeg hadde kraftig bekkenløsning, og grudde meg til fødselen pga denne. Nå var ikke dette helt samme situasjon som deg da, men poenget er at jeg merka INGENTING til bekkenløsninga under fødselen og man henter krefter man rett og slett ikke trodde man hadde. Du vil kanskje føle deg sliten under fødselen, ha lyst til å gi opp osv.. Men når fødselen er overstått og du får anledning til å tenke tilbake, vil du føle deg som superwoman!!!![:D][:D]
 
ORIGINAL: *yummymummy*

nå er du jo ikke mer enn 33 uker på vei. Så det er enda en stund til fødselen.
Etter hva du har skrevet her, har du jo slitt med flere ting.
Men jeg husker ikke om du har hatt bekkenløsning?
Mange føler at bekkenløsningen gir seg litt når babyen fester seg.
Mange har også fødetegn som at de plutselig blir veldig trett og sover utrolig godt før fødselen. Man får liksom ny energi på en måte.
Så jeg vil tro det er fullt mulig at dette også skjer med deg før fødsel[:)]


Har hatt bekkenløsning siden uke 10, og vært 100% sykemeldt + fysiobehandling siden uke 12... Likevel er jeg så utslitt både psykisk og fysisk at jeg noen ganger sitter og gråter og er tissetrengt fordi jeg ikke orker tanken på å reise meg....
Ingen aner hvorfor jeg er så sliten, men kroppen er rett og slett kaputt....
Jordmor her er så bekymret at ho har henvist meg til igangsettings-samtale på sykehuset....
Begynner å bli redd jeg....
 
ORIGINAL: Nullenusken

ORIGINAL: *yummymummy*

nå er du jo ikke mer enn 33 uker på vei. Så det er enda en stund til fødselen.
Etter hva du har skrevet her, har du jo slitt med flere ting.
Men jeg husker ikke om du har hatt bekkenløsning?
Mange føler at bekkenløsningen gir seg litt når babyen fester seg.
Mange har også fødetegn som at de plutselig blir veldig trett og sover utrolig godt før fødselen. Man får liksom ny energi på en måte.
Så jeg vil tro det er fullt mulig at dette også skjer med deg før fødsel[:)]


Har hatt bekkenløsning siden uke 10, og vært 100% sykemeldt + fysiobehandling siden uke 12... Likevel er jeg så utslitt både psykisk og fysisk at jeg noen ganger sitter og gråter og er tissetrengt fordi jeg ikke orker tanken på å reise meg....
Ingen aner hvorfor jeg er så sliten, men kroppen er rett og slett kaputt....
Jordmor her er så bekymret at ho har henvist meg til igangsettings-samtale på sykehuset....
Begynner å bli redd jeg....


jeg hadde det litt som deg faktisk.. var veldig sliten, klarte ikke spise og sleit veldig med angst.. lå bare å gråt i senga i mange dager.. Så jeg ble satt igang, og det følte jeg som en lettelse! Nå var jeg 39 uker på vei da når jeg ble satt i gang, men de gjør det sikkert litt tidligere også.
 
jada det går så greit atte :)

jeg hadde og bekken løsning, hoppa runt på krykker. å natta før jeg skulle føde sov jeg ca 1 time, pga kramper i leggen å vond mage... alikvel gikk det veldig bra :) var helt skjelven i kroppen etterpå men det betydde ingenting:)
 
Jeg fødte uten smertestillende og det var helt sinnsykt ondt og ble veldig,veldig sliten av det. Jeg besvimte/falt vekk før riene, og våknet av hver rie, det var helt sykt slitsomt...men kreftene kom av seg selv uansett hvor sliten jeg var[:)]
 
Er redd for det samme selv, selv om det er en stund til min fødsel... Har vært dårlig i 5 mnd nå og er i elendig form. Må hvile etter å ha gått opp trappa og får hjertebank... Men jeg har aldri hørt om noen som var for slitne til å føde heldigvis, så prøver å trøste meg med det...
God bedring og lykke til ihvertfall![:)]
 
ORIGINAL: snopeguri

Er redd for det samme selv, selv om det er en stund til min fødsel... Har vært dårlig i 5 mnd nå og er i elendig form. Må hvile etter å ha gått opp trappa og får hjertebank... Men jeg har aldri hørt om noen som var for slitne til å føde heldigvis, så prøver å trøste meg med det...
God bedring og lykke til ihvertfall![:)]


"Godt" å høre at vi er flere da, hehe...
Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det, før en venninne spurte om jeg skal ha KS siden jeg er så utslitt.... Da begynte tankene å komme, og nå klarer jeg jo ikke å slippe det....
Skal klare meg frem til fullgått, det har jeg bestemt, men håper jeg slipper overtid hvertfall....
 
Jeg opplevde nok litt det at jeg var veldig fysisk utslitt, jeg hadde sittet stille med bekkenløsning, var arbeidsledig og hadde lagt masse på meg, samt sovet dårlig. Frøkna ble født på kvelden, og da hadde jeg ikke sovet natta før. Jeg fikk også lystgass, noe som funket fantastisk mot smertene, men jeg var utrolig sløv og trett da jeg skulle presse. Det føltes ikke som om jeg var våken engang. I ettertid er det som å huske tilbake til en drøm, mer eksakt et mareritt.
Jeg hadde alt for dårlige pressrier, så det føltes ikke rett å presse. jeg klarte ikke, det føltes unaturlig og bare helt FEIL.
De skjønte vel etterhvert at jeg måtte ha hjelp, så de satte rieforsterkende drypp, og en time etter at jeg hadde full åpning begynte jeg å presse litt, da hadde de skrudd opp og skrudd opp.
Til sist fikk jeg henne ut alene, men dersom jeg ikke hadde fått rieforsterkende tviler jeg på at jeg hadde fått henne ut. Men så klart, om jeg ikke hadde fått lystgass er det jo ikke helt sikkert at jeg hadde vært så sløv heller...
 
Last edited:
ORIGINAL: toneany

Jeg opplevde nok litt det at jeg var veldig fysisk utslitt, jeg hadde sittet stille med bekkenløsning, var arbeidsledig og hadde lagt masse på meg, samt sovet dårlig. Sofie ble født på kvelden, og da hadde jeg ikke sovet natta før. Jeg fikk også lystgass, noe som funket fantastisk mot smertene, men jeg var utrolig sløv og trett da jeg skulle presse. Det føltes ikke som om jeg var våken engang. I ettertid er det som å huske tilbake til en drøm, mer eksakt et mareritt.
Jeg hadde alt for dårlige pressrier, så det føltes ikke rett å presse. jeg klarte ikke, det føltes unaturlig og bare helt FEIL.
De skjønte vel etterhvert at jeg måtte ha hjelp, så de satte rieforsterkende drypp, og en time etter at jeg hadde full åpning begynte jeg å presse litt, da hadde de skrudd opp og skrudd opp.
Til sist fikk jeg henne ut alene, men dersom jeg ikke hadde fått rieforsterkende tviler jeg på at jeg hadde fått henne ut. Men så klart, om jeg ikke hadde fått lystgass er det jo ikke helt sikkert at jeg hadde vært så sløv heller...


Er noe sånt jeg frykter ja....
Har ikke lagt masse på meg, men sitter nå her sykemeldt med BL...
 
jeg fikk superkrefter under fødselen.. hadde fått nyrebekkenbetennelse og hadde hatt et smertehelvette og veldig lite søvn...som forøvrig gjorde at vannet gikk før tiden... jeg var så sliten at jeg sovnet mellom riene.. men da de kom presset jeg som ti kameler[:D]
 
Jeg spurte om akkurat det samme rett før jeg skulle føde. Var da innlagt på sykehuset pga sf og visste jeg ville bli satt igang. Så var livredd for at jeg ikke skulle klare noe fødsel...
Når man føder naturlig, får man som regel MASSE energi før fødsel. Dette er naturlig, da man trenger det til fødsel. Så jeg vil tro du kommer til å klare deg utmerket[:)]
Jeg var utslitt (jobbet siste dagen 13 dager før fødsel), hadde bekkenløsning, har leddgikt, deprimert, angst og sf i tillegg, og jeg fikk til å føde[:D]
 
jeg var hellt utbrennt på slutten med Tuva.. fødselen startet for tidlig (fekk den stoppet), ble sjukmeldt 4 mnder før termin pga kynnere, falske rier, og de siste ukene før hu kom fekk jeg ikke sove.. trodde jeg ALDRI kom til å klare en fødsel..

fødselen blei lang og hard, og ble nesten overrasket at jeg klarte det [:)]
så ja,tror kroppen finner noe skjult energi når fødselen starter[:)]
 
Syntes jeg så noe om at du hadde ganske ille bekkenløsning her så jeg vil bare fortelle deg litt fra in siste fødsel. Jeg hadde utrolig vond bekkenløsning med sistemann og smertene satt spesielt i symfysen.Jeg kunne ikke bevege beina mine i det hele tatt om natta og hadde så vondt at jeg lå med tårer i øynene.Jeg spurte jordmor utallige ganger om det ville påvirke fødselen og hun sa nei. Når har jeg født to ganger,en gang med mild bekkeløsning og en gang med kraftig.Den siste var så vondt at jeg trodde jeg skulle dø VIRKELIG jeg holdt på å besvime flere ganger og på toppen av det hele så satte de epiduralen feil så jeg fikk ikke smertelindring heller. (Jeg har forresten veldig høy tolleranse når det kommer til smerter).
Jeg er så utrolig skuffet over at ingen av de jeg snakket med kunne forberedt meg litt mentalt på at det ville være annerledes,isteden sa alt av helsepersonell "det går så fint!" Joda,han kom ut og jeg overlevde,men i MITT tilfelle gjorde det betydelig vondere.
Kan virke som jeg prøver å skremme deg nå,men det er bedre å være forberedt å bli positivt overrasket mener jeg da:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp