Utroskap

S

Sara73

Gift med forumet
Hei
Er det noen som har erfaringer eller meninger om utroskap. Noen som har opplevd brudd som følge av det, eller som har klart å tilgi? Spesielt det siste, hvordan går det?

Jeg må si jeg var ganske bastant på at der gikk min grense, ved utroskap var det over og ut! Det ville jeg aldri kunne akseptere. Men som så mye annet, kan man reagere helt anderledes hvis man får oppleve det. Det er situasjonen som avgjør.

Jeg har opplevd dette for en tid tilbake, og har faktisk klart å tilgi og stole på igjen. Men nå har fortvilelsen fått ny "næring" og jeg er ganske deppa for tiden. Ved ikke om det faktum at jeg er gravid gjør meg mer sårbar og emosjonell enn jeg ellers ville ha vært.

Tar gjerne i mot gode råd!
 
har ikke no spesielt erfaringer men jeg sier også at hvis det skjer så er det over og ut...men vet med meg selv at hvis det skulle skje,så tilgir jeg helt sikkert,men bare fordi jeg ikke vil miste han...
 
Det er faktisk veldig vanskelig å komme med noe "fornuftig" når jeg ikke har vært borti det selv.... Men jeg har også en veldig streng holdning til det å være utro! Det tolererer jeg ikke i det hele tatt, og for min del går faktisk grensen til utroskap allerede ved et intimt kyss! Fordi da ligger det noe bak det kysset! Et raskt kyss på munnen i all vennskapelighet er bra, men ut over det er ikke holdbart. Da ligger det en baktanke i det.

Dersom en av partene er utro, tror jeg det er noe "galt" i forholdet, noe som ikke stemmer. Men dette kan selvsagt rettes på, og det bør gjøres før den ene (eller begge) parter er utro. For det er et vanvittig stort svik! Og jeg sier at jeg ikke hadde tolerert det, men vet ikke hvordan jeg hadde taklet det hvis det hadde skjedd. Hvis den jeg har planer om å leve livet med og venter barn med, hadde brutt denn tilliten. Jeg vet ærlig talt ikke!
 
Det er sikkert mange som klarer å komme seg forbi et slikt "svik", men tror det ofte er en sikker vei mot et brudd. Slikt er ikke så lett å glemme. Hverken for den som var utro eller den som satt der og fikk nyheten i fleisen.

Har et vennepar som nettopp gikk fra hverandre. Der var det hun som var utro, men han tilga henne hver gang. Men endte med at hun ikke klarte å være i et forhold som hun selv ødela gang etter gang. Følte seg slem og skyldig hele tiden. Noe som på en måte var sant...

Var nok endel andre elementer inni bildet og, men vil tro at det var det store utslaget.
 
det er ikke så lett tema det her, og det er nok forskjell fra person til person hva man hadde gjort om man kommer opp i slik situasjon..

men jeg vet ikke om jeg kunn ha klart å tilgi, jeg synes utroskap er noe av det mest råttne, stygge og urettferdige man kan gjøre mot et annet menneske, men jeg kan jo ikke si hva jeg ville gjort for jeg har ikke opplevd det og vet det nok ikke før man hadde kommet opp i det..

jeg vet om noen jeg kjenner som har vært utro, de har jobba langt hjemmefra og har seg andre kvinnfolk da, også drar de hjem til unger og kone da etterpå, det synes jeg er sååå STYGT!!

og jeg vet at kona til faren min er utro, og jeg har liksom fått henne på avstand etter jeg fikk vite om alt det der...
 
kjæresten min var utro mot meg for ca et år siden. og jeg har tilgitt han. og nå har vi en nydlig datter sammen [:D]
jeg skønner åssen du har det, jeg hadde oxo ganske store problemer med å stole på han når jeg gikk gravid. jeg trodde at han alltid var sammen med andre damer osv.
og jeg syntes at han hadde sluttet å være romantisk og sånt og da kokte det nesten over for meg. jeg gråt hver eneste natt, helt til den dagen vi fikk prata ut. og det brukte vi 2 dager på. så etter det så gikk det bra med oss, og han viste at han elsket meg [:)] igjen [:)]
håper du ble litt klokere.
men det eneste rådet jeg kan gi deg er å ikke tenk syke tanker, som at tenk om han lyver til meg eller tenk om han er utro igjen. ikke tenk sånn for det går bare utover deg, og du blir bare mer sårbar av å tenke sånn.
prøv å tenk posetivt, og prat ut om hva du tenker å føler, det hjelper utrolig masse [:D]
 
Tusen takk for svarene! Jeg er faktisk ikke redd for at han skal være utro igjen. Men jeg er redd for følelsene hans for henne han var utro med. Vi har det faktisk kjempebra etterpå, vi har kommet mye nærmere enn før. Han sliter nok mye med at han har gjort dette selv.
Det er ei som ikke bor i nærheten, men som han kan treffe på fra tid til annen. Er da redd for at følelsene skal blusse opp igjen. Synes dette har kostet så mye innsats, at jeg ville blitt kjempefrustrert hvis det endte i brudd likevel pga henne. Han sier selv at det ikke er noen fare for det.
 
jeg skjønner at du er redd for at det skal bli slutt igjen, men siden dere har kommet nærmere enn det dere var før så tror jeg nok det skal gå bra, og så er du oxo gravid med han sin unge og da tror jeg han holder seg til deg jeg [:D]
men lykketil vidre da [:)]
 
Takker for det. Tror jo i aller høyeste grad det jeg også, ellers hadde jeg ikke vært gravid nå. Så det er vel hormonene sin skyld at jeg depper nå.... Men det gjør jeg!!! Irriterende.
 
Jeg har både vært den som har bedratt og blitt bedratt! Det å være den som er utro er utrolig vondt og vanskelig å forklare, en vet at en gjør noe som er fullstendig galt, men klarer ikke la vær. I mitt tilfelle var det nettopp fordi jeg ikke var lykkelig i forholdet, men hadde ikke mot til å gjøre det slutt heller.
Jeg hadde et forhold i 1 år til en mann som også allerede var i et forhold. Det gjorde det på en måte trygt for vi visste begge hvor vi sto. Det spilte mye på sex og spenningen.
Jeg klarte heldigvis å gå fra mannen min til slutt og i dag vet jeg med hånden på hjertet at det er det siste jeg vil gjøre mot min kjære samboer. Og det siste jeg ønsker å oppleve selv.
Nå har jeg ikke behov for det heller for jeg får den oppmerksomheten og kjærligheten som jeg trenger fra ham. Nå vet jeg at hvis det oppstår et problem (som oftest en liten fillebagatell) vil jeg heller snakke ut med ham om det enn å la det gro fast i meg og gjøre meg vondt.
Jeg vet at jeg kan stole på den nye mannen i mitt liv, men er så vant til å bli sviktet at jeg nesten forventer meg det! Det er en vond følelse..
Jeg har klart å tilgi meg selv for det jeg har gjort i fortiden og har sluppet tak i det.
 
hei sara73.

Har opplevd det samme som deg.. Skjedde for noen år siden og vel.. jeg var helt knust.. visste ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg valgte å bli hos han. Jeg elsket han jo, og visste litt av bakgrunnen til hvorfor det skjedde, var ganske myyyye alkohol i bildet og vi hadde kranglet tidligere på dagen pluss at det var tidlig i forholdet vårt. Ingen unnskyldning, men det gjør vel at jeg forstår handlingen hans kanskje litt bedre??!!
Jeg sa at jeg skulle tilgi han den dagen jeg fødte barnet hans.. og det gjorde jeg.
Men man glemmer ikke, kan stadig finne meg selv i å tenke på akkurat det her
og fortsatt lure på hvordan han kunne gjøre det...

Jeg var også ganske bekymret og slikt når jeg var gravid.. man føler seg jo ikke så altfor attraktiv der man står med den store magen sin og kjerringer som pryder vi menn valser forbi.
Men jeg vet at han aldri har vært utro mot meg igjen og at han aldri ville funnet på å være det.. Stoler på han fullt ut nå og bekymrer meg sjelden for at det skal skje igjen...
Synes du skal fortelle kjæresten din hvordan du føler det.. Og be han om gi deg komplimenter hver dag og vise at han setter stooor pris på deg nå når du er gravid for det treger man. Kjæresten min gjorde det gjennom hele graviditeten og jeg følte meg sort sett som verdens vakreste hver dag [:D]
 
Hei du.
Jeg har vært borti det samme som deg. Sambo var utro etter at sønnen vår kom til verden og det hanglet en periode, men nå er alt bra.
Jeg valgte og tilgi han for det han hadde gjordt, men greide ikke det heller før ca 8 mnder senere. Jeg syntes at familie er viktig og at vi skulle prøve for oss selv og sønnen vår sin skyld.

Uansett er det noe som heter : It`s easier to forgive than forget. Dette er veldig sant. Selv om jeg har begynt og stole på han og har tilgitt han, kommer jeg aldri til å glemme det. Man går videre, men noen ganger bare kommer det tilbake. Som i en drømm eller en situasjon. Jeg har fødselen på film, men da jeg så den for noen uker siden kom alle følelser og tanker om hva som skjedde etter at han ble født tilbake. Må legge det bak meg, men kan ikke se filmen idag uten å tenke på at han var utro.

Klem
 
Tusen takk for alle svar!!!! Det hjelper veldig, er i bedre humør allerede. Var veldig usikker på om at jeg skulle legge ut et slikt "ømt" tema, men jeg angrer ikke. Man føler seg alene i hele verden, men slik er det jo ikke. Mange som har opplevd mye værre ting i livet sitt!!!
 
Jeg har verdens beste kjæreste.Han kunne faktisk aldri vært utro.Han forguder både meg og vårt barn,det vet jeg,men jeg har vært sammen med en musiker i 5 år før min nåværende kjæreste og der hadde pipa en annen lyd for å si det sånn...Så det er godt å vite at pappan til mitt barn virkelig elsker oss....men hadde han vært utro hedde sviket vært for stort med tanke på at han hadde gjort det mot familien sin og fylla har ingenting å si...man vet hva man gjør når man er i så god stand til å utføre det..så da hadde det vært ferdig pakket her i gården....Jeg er til vanlig ikke sjalu men nå når jeg er gravid...herregud...hehe..jeg freser...hihihi..det er ikke greit... lykke til alle som virkelig tilgir noe sånt...det står respekt av dere[:)]
 
eksen min var utro hele tiden. Vi hadde avstandsforhold og han hadde seg med 3 andre jenter samtidig som han var sammen med meg.. Snakk om drittsekk. Så det har gjort at jeg har problemer med å stole fullt ut på folk... Og blir lett sjalu.. Men nå har jeg verdens beste kjæretse, som også har opplevd utroskap.. så vi er sterkt imot det..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp