utroskap??

liten prins juni 17♥♥

Gift med forumet
Noen av dere som har vært utro og fortsatt er i samme forhold??
hvordan kom dere over det? eller hvordan kom partneren over det??
 
Ikke vært gjennom det, så har kun mine egne tanker rundt temaet. Jeg tror at en grunnleggende respekt mangler om det er utroskap i et forhold. Da har en unngått å jobbe med problemer som åpenbart finnes i det forholdet man er i, og gått bak ryggen på partneren. Det er noe jeg aldri kommer til å gjøre, fordi jeg vet at jeg kunne aldri klart å gjort det. Har blitt testet i et tidligere forhold, hvor hele forholdet var pyton, jeg var ulykkelig osv, og en gammel flamme (som jeg fremdeles da var forelsket i, mye mer enn han jeg var sammen med) ville være sammen med meg. Jeg husker hele kroppen ville, men jeg kunne aldri gjort det likevel. Ikke et kyss eller noe. Nada. Jeg gikk hjem fra den festen og fortalte kjæresten min om de følelsene jeg hadde hatt, og at vi var nødt til å gjøre noe for at forholdet skulle fungere. Det var selvfølgelig vondt for han å høre, men jeg var 100 % ærlig, helt til forholdet omsider tok slutt etter to (elendige) år senere. Han var knust, men sa da at han kunne i alle fall ikke si at jeg ikke hadde vært uærlig gjennom forholdet, og han var takknemlig for det.

Min samboer i dag ville heller aldri vært utro, og det finnes ikke utrygghet mellom oss. Hvis det likevel hadde skjedd så hadde det nok vært over mellom oss. Et slikt svik tror jeg ikke man kan ordne opp i. Mange sier jo "en gang utro, alltid utro", og jeg tror det ligger noe i det. Har man gjort det en gang, er sjansen stor for at det skjer igjen. Jeg kan ikke forstå hvordan folk får det til.
 
Nope, jeg hadde aldri vært i et forhold om jeg hadde blitt bedratt. Da hadde jeg aldri vært trygg på han igjen, og da er forholdet ødelagt. Klarer man å være utro, har man null respekt og kjærlighet for partneren sin. Det hadde jeg aldri tilgitt eller kommet over.
 
Har opplevd det desverre og klarte aldri tilgi og det resulterte i 2 vonde år med krangling og dårlig stemning i hjemmet...

Jeg tenker det at uansett hvor full en måtte være eller lei forholdet for den saks skyld så er det INGEN grunn til utroskap. Da ødelegges respekten og tilitten i forholdet og uten den vil et forhold aldrig overleve. For meg er det grunnfundamentet i et forhold.

Uansett om mann velger å tilgi der og da vil det altid være en del av deg som tenker en ekstra gang når partneren skal ut en tur, skriver en tekst meldig eller drar ut med venner. Og slik er det ikke noe særlig å leve, særlig ikke om det er barn inne i bildet.

Så nei, jeg tror virkelig ikke et forhold kan funke etter noe slikt. Tilitten blir ikke 100%igjen desverre...
 
Hadde en kjæreste en gang som var utro. Vi prøvde å få det til å funke igjen.. Men det gikk dårlig..
Klarte aldri å stole på ham igjen.
 
Faren til eldste her var utro (mens jeg var gravid). Prøvde å få det til å funke, men månedene gikk og til slutt følte jeg ikke annet enn forakt når jeg så på ham.
Har troa på at noen kan få det til å funke etterpå. Men da må de ha en helt annen personlighet og tankesett enn meg.
 
Nå er det vel ikke akkurat disse historiene TS er ute etter, da hun spør etter de som har vært utro og som fortsatt er i samme forhold...

Selv tror jeg man kan reise seg igjen som par etter utroskap, og vet om flere eksempler på det. For en del blir regelen "en gang utro, aldri mer utro", fordi de får kjent på hvor vondt det kan være.

Og tenk så ufattelig mange som blir bedratt uten å noen gang få vite det... Tror man skal være litt forsiktig med bastante uttalelser som at man aldri kunne tilgitt, at man ikke forstår folk som blir i forhold etter utroskap osv...
 
Nå er det vel ikke akkurat disse historiene TS er ute etter, da hun spør etter de som har vært utro og som fortsatt er i samme forhold...

Selv tror jeg man kan reise seg igjen som par etter utroskap, og vet om flere eksempler på det. For en del blir regelen "en gang utro, aldri mer utro", fordi de får kjent på hvor vondt det kan være.

Og tenk så ufattelig mange som blir bedratt uten å noen gang få vite det... Tror man skal være litt forsiktig med bastante uttalelser som at man aldri kunne tilgitt, at man ikke forstår folk som blir i forhold etter utroskap osv...
Helt enig med deg, det er veldig lett å mene ting men det kan hende man endrer mening når man står i situasjonen. .
 
Hadde en kjæreste en gang som var utro. Vi prøvde å få det til å funke igjen.. Men det gikk dårlig..
Klarte aldri å stole på ham igjen.

Samme her. Fundamentet var ødelagt, men når det er sagt kan jeg ikke si at jeg uten videre hadde gått fra mannen min i dag. Vi har et liv og barn sammen og jeg hadde i alle fall gjort det jeg kunne for å få det til å fungere (selvfølgelig litt etter omstendighetebe). Ting er sjelden svart/hvitt. Uansett all ære til de som har opplevd det og klart å få det til å fungere godt igjen.
 
Samme her. Fundamentet var ødelagt, men når det er sagt kan jeg ikke si at jeg uten videre hadde gått fra mannen min i dag. Vi har et liv og barn sammen og jeg hadde i alle fall gjort det jeg kunne for å få det til å fungere (selvfølgelig litt etter omstendighetebe). Ting er sjelden svart/hvitt. Uansett all ære til de som har opplevd det og klart å få det til å fungere godt igjen.
Enig med deg :)
 
Eksen min var utro tidlig i forholdet. Jeg var ung og dum og fortsatte å være sammen med ham. Stolte aldri på ham, tenkte mye på det gjennom mange, mange år. Hadde det utrolig mye vondt på grunn av det. Ingen tillit. Masse sjalusi. Var utro selv etter seks år eller noe. Det ødela tilliten ytterligere og jeg hatet meg selv aldeles, gikk skikkelig i kjelleren. Fortsatte et par år til da, helt toskete. Det var jo ikke fælt hele tiden, hadde gode stunder også, men var noe grunnleggende som manglet.
 
Exen var utro, tilga han og prøvde videre. Men det ble noen dårlige år, for jeg klarte ikke å stole på han! Og fant så ut at han hadde fortsatt å være utro med flere anledninger i etterkant, både når jeg var gravid og i småbarnsperioden..

Skulle virkelig ønske jeg hadde avsluttet forholdet med en gang jeg fikk vite om første..
 
Jeg har ikke vært utro selv, men har blitt bedratt selv. Nå er det under et år siden, så det er ganske nylig. Vi valgte å fortsette. Men det er tungt. Selv om jeg er fast bestemt på å prøve og han er fast bestemt på at det fra nå av er oss to, så er det likevel svært tungt. Jeg har ikke tilgitt og jeg stoler ikke på han. Vet ikke om jeg noensinne kan komme til å stole på han igjen, men jeg prøver å komme videre. Vi har det bedre sammen nå enn vi hadde det tidligere, men tankene og usikkerheten er jo likevel tilstede.
 
Klart utroskap kan tilgis på lik linje som andre ting vi sårer vår partner med. Er du selv midt oppi en situasjon?
 
Det kan nok tilgis, men det er nok mindretallet av oss mennesker som klarer det. Det kommer an på forholdet, menneskene i det, og omstendighetene rundt utroskapen.

Har ingen erfaring som du etterspør, ville bare bidra slik tråden har utviklet seg.
 
Ikke jeg. Men vi kom oss over det og nå har vi det supert:) det er mange år siden og jeg tenker stort sett veldig lite på det. Det kommer nok an på utgangspunktet i forholdet, grunnene til at det skjedde og om man kan klare å legge det bak seg. Det tok tid, men jeg er glad for at vi prøvde videre:)
 
Aldri!! Vi må kunne snakke om det im fristelsrn blir for stor.. jeg vil heller han sier han har funnet en før det skjer noe.. og jeg vil ikke være den siste på bygda som vet om det
 
Jeg har tilgitt utroskap i et tidligere forhold, og det gikk over et år etterpå. og så klarte jeg ikke mer, fordi jeg tenkte på det hele tiden..
Jeg så for meg han og hun som han var utro med, og klarte aldri å stole på ham mer.
Tillit er en skjør ting, og for meg kom den aldri tilbake.

Det verste var dog følelsen av å være "andreplass," og at han heller valgte å være sammen med henne, selv om jeg trodde vi hadde det bra.

Hadde jeg skulle gitt meg selv et råd den gangen, hadde det vært å gå med en gang, for det funker ikke å bygge et forhold igjen når den andre har vært utro, løyet om det og sveket på den måten.
Det går aldri bort igjen, og det blir en ubalanse i forholdet som det ikke går an å rette opp, selv om man kanskje tror at man klarer det på overflaten.

Jeg ser ingen grunn til å fikse et sånt forhold heller, for da har den ene faktisk tatt et valg, og valgt noen andre.
 
Back
Topp