Utrolig utfordrende med tidligere sf..lufting av tanker

[Theo]

okey, nå veit jeg ikke hvor tollerent dette forumet er for dette temaet, men det er veldig rellevant for meg akkurat nå.
Har slitt med spiseforstyrrelser i rundt ti år av livet mitt. Vært friskmeldt i rundt to år, med sjanse for tilbakefall.

Som alle opplever (tror jeg da), så er det ikke akkurat lett å være sunn i starten av graviditeten. Jeg var stor i kjeften før jeg selv ble gravid og sa at jeg skulle være sunn når jeg ble gravid! (tar alt tilbake) Haha...kroppen vil ha noe helt annet. Kroppen min vil ha usunn mat gitt. Å det er fint lite å gjøre med det akkurat nå. Har elska brokkoli! Men nå, blæ! Wok, laks, grønnsaker til middag osv..æsj. Klarer det ikke!
Jeg har samboer som er koostholdsveileder som ønsker at jeg skal være sunnere og være mer aktiv. Men for det første, jeg klarer ikke sunn mat (noe frukt kanskje) og jeg har ikke overskudd til trening. Ikke engang "bare" 30 min på treningssenteret. Etter jobb er jeg kjørt...ferdig...halvdau og vil bare legge meg. Men dette forstår ikke sambo. Noe som gir meg dårlig samvittighet og gjør at jeg føler meg utilstrekkelig, lat, usunn og en dårlig blivende mor, som ikke tenker på hva den lille skal få i seg. I tillegg føler jeg meg stygg siden jeg sikkert legger på meg nå og den gamle sf ligger å lurer i bakhodet.

Jeg har et helt utrolig vanskelig forhold til mat nå! Det er skikkelig slitsomt og skremmende ikke minst. Jeg måtte bare få det lufta ut og høre om det er noen andre som er i lignende situasjon? Jeg kan heller ikke skylde noe av dette på graviditet, for det er jo ikke en sykdom ( fullstendig klar over), men jeg tør ikke si til noen at jeg er faktisk dritsliten fordi jeg er i uke 10 av svangerskapet, så jeg spiser bare dritmat og årker ikke trene...

Føler jeg bare møter motstand.

 

[BMC]

Jeg har ingen erfaring med spiseforstyrrelser, men tenker det kan være lurt å ta kontakt med psykolog for å forebygge et eventuelt tilbakefall. Mye som skjer med kroppen når man er gravid, og mye som skjer i hodet. Og man mister litt kontroll også (som vel gjerne er et problem for de med sf, da tar de vel kontrollen tilbake ved å kontrollere maten?).

Nei, svangerskap er ikke en sykdom, men fy fader så syk man kan bli av et svangerskap! Jeg var frisk og rask hele svangerskapet sist, mens denne gangen har jeg omtrent vært sengeliggende de siste 5 ukene. Hadd blitt forbannet om noen skulle tvinge meg til å trene og spise brokkoli skjønner at mannen din tenker på deg og den lille, ikke alltid så lett å skjønne hvor dårlig man faktisk er.

Håper ting ordner seg. Men be om hjelp, bedre det enn at du skal risikere et tilbakefall

 

[*Blenda*]

For det første, om du har en samboer som er kostholdsveilder så burde han se at du sliter med en sykdom, eller den ligger der å ulmer, og hans tanker om hvordan du burde lever ikke hjelper.
Ta han med til lege/jordmor og snakk sammen om temaet.

Og ja, jeg forstår veldig godt hvordan du har det, for jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år og hver gang jeg er gravid kommer tankene.
Heldigvis er mannen min godt informert og hans eneste ønske er ar jeg får i meg mat, så kommer alt det andre når formen er bedre.
Jeg tok han med til lege/jordmor i første svangerskap, så snakket vi åpnet om det og det ble med etablert forståelse for min forhistorie og hva en graviditet gjør.

jeg er som du, trener mye, spiser sunt og aldri godteri.
Nå har jeg bare lyst på hvitt brød, is og smågodt...
Brokkoli og laks gjør at jeg brekker meg, noe jeg kan spise til middag hver dag ellers.


Masse lykke til og en god klem.

 

[Theo]

Jeg har ingen erfaring med spiseforstyrrelser, men tenker det kan være lurt å ta kontakt med psykolog for å forebygge et eventuelt tilbakefall. Mye som skjer med kroppen når man er gravid, og mye som skjer i hodet. Og man mister litt kontroll også (som vel gjerne er et problem for de med sf, da tar de vel kontrollen tilbake ved å kontrollere maten?).

Nei, svangerskap er ikke en sykdom, men fy fader så syk man kan bli av et svangerskap! Jeg var frisk og rask hele svangerskapet sist, mens denne gangen har jeg omtrent vært sengeliggende de siste 5 ukene. Hadd blitt forbannet om noen skulle tvinge meg til å trene og spise brokkoli skjønner at mannen din tenker på deg og den lille, ikke alltid så lett å skjønne hvor dårlig man faktisk er.

Håper ting ordner seg. Men be om hjelp, bedre det enn at du skal risikere et tilbakefall

Man tar gjerne kontrollen tilbake med å styre matinntaket elle blir superperfeksjonist som aldri slapper av :/
Mange trir desverre at det bare er syt fra gravide, overdirvelse, men det er jo sååå individuelt hvordan formen er! Å det mangler jeg å få forståelse for. Noe som er veldig frustrerende!

Jeg avsluttet nylig hos en psykolog, grunnet at hun skulle flytte, så da må jeg be om ny henvisning til psykolog hos fastlege, som tar minst fire mnd. Å dette skjedde rett etter jeg ble gravid.

Men takk for svar godt å få gode ord her inne, når det ikke er så enkelt her i den virkelige verden

 

[Theo]

For det første, om du har en samboer som er kostholdsveilder så burde han se at du sliter med en sykdom, eller den ligger der å ulmer, og hans tanker om hvordan du burde lever ikke hjelper.
Ta han med til lege/jordmor og snakk sammen om temaet.

Og ja, jeg forstår veldig godt hvordan du har det, for jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år og hver gang jeg er gravid kommer tankene.
Heldigvis er mannen min godt informert og hans eneste ønske er ar jeg får i meg mat, så kommer alt det andre når formen er bedre.
Jeg tok han med til lege/jordmor i første svangerskap, så snakket vi åpnet om det og det ble med etablert forståelse for min forhistorie og hva en graviditet gjør.

jeg er som du, trener mye, spiser sunt og aldri godteri.
Nå har jeg bare lyst på hvitt brød, is og smågodt...
Brokkoli og laks gjør at jeg brekker meg, noe jeg kan spise til middag hver dag ellers.


Masse lykke til og en god klem.

Nå begynte jeg å grine her for litt forståelse

Er skikkelig godt å høre det fra noen som har/er i samme situasjon! Skal til jordmor i uke 16, skal ta det opp der. Og prøve i mellomtiden å kommunisere her hjemme, før det går ut av kontroll. For dette tærer på begge parter

Han er kanskje kostholdsveileder, men han tror at mat og trening er svaret på alt, også på spiseforstyrrelser. Han har ikke helt skjønt at det er i psyken det ligger, og at den ligger resten av livet å lurer.

Håper jo at dette suget på usunn mat vil avta når første trimester er over og jeg faktisk kan være mer aktiv og spise noe sunnere.

Takk for svar og klem.

 

[*Blenda*]

Nå begynte jeg å grine her for litt forståelse

Er skikkelig godt å høre det fra noen som har/er i samme situasjon! Skal til jordmor i uke 16, skal ta det opp der. Og prøve i mellomtiden å kommunisere her hjemme, før det går ut av kontroll. For dette tærer på begge parter

Han er kanskje kostholdsveileder, men han tror at mat og trening er svaret på alt, også på spiseforstyrrelser. Han har ikke helt skjønt at det er i psyken det ligger, og at den ligger resten av livet å lurer.

Håper jo at dette suget på usunn mat vil avta når første trimester er over og jeg faktisk kan være mer aktiv og spise noe sunnere.

Takk for svar og klem.

Det vil avta som regel gjorde det for meg.
Jeg ville nok prøvd å få til en time med jordmor/lege tidligere, 6 uker er lenge å gå med slike tanker.
Det viktigste er at du ikke får et tilbakefall.
Jeg håper jeg legger på meg 10-15 kg denne gangen, jeg vet at det forsvinner etterpå med rett mat og rett trening.
Nå skal jeg gro et menneske og da spiser jeg det som magen vil ha.
Kosthold er jo viktig, men man må jo ha et ønske om å være frisk og det ligger nok i psyken.

Bare send meg en melding på privat om du vil prate, lufte tanker eller blåse litt ut.

Klem

 

[Verpehøna]

okey, nå veit jeg ikke hvor tollerent dette forumet er for dette temaet, men det er veldig rellevant for meg akkurat nå.
Har slitt med spiseforstyrrelser i rundt ti år av livet mitt. Vært friskmeldt i rundt to år, med sjanse for tilbakefall.

Som alle opplever (tror jeg da), så er det ikke akkurat lett å være sunn i starten av graviditeten. Jeg var stor i kjeften før jeg selv ble gravid og sa at jeg skulle være sunn når jeg ble gravid! (tar alt tilbake) Haha...kroppen vil ha noe helt annet. Kroppen min vil ha usunn mat gitt. Å det er fint lite å gjøre med det akkurat nå. Har elska brokkoli! Men nå, blæ! Wok, laks, grønnsaker til middag osv..æsj. Klarer det ikke!
Jeg har samboer som er koostholdsveileder som ønsker at jeg skal være sunnere og være mer aktiv. Men for det første, jeg klarer ikke sunn mat (noe frukt kanskje) og jeg har ikke overskudd til trening. Ikke engang "bare" 30 min på treningssenteret. Etter jobb er jeg kjørt...ferdig...halvdau og vil bare legge meg. Men dette forstår ikke sambo. Noe som gir meg dårlig samvittighet og gjør at jeg føler meg utilstrekkelig, lat, usunn og en dårlig blivende mor, som ikke tenker på hva den lille skal få i seg. I tillegg føler jeg meg stygg siden jeg sikkert legger på meg nå og den gamle sf ligger å lurer i bakhodet.

Jeg har et helt utrolig vanskelig forhold til mat nå! Det er skikkelig slitsomt og skremmende ikke minst. Jeg måtte bare få det lufta ut og høre om det er noen andre som er i lignende situasjon? Jeg kan heller ikke skylde noe av dette på graviditet, for det er jo ikke en sykdom ( fullstendig klar over), men jeg tør ikke si til noen at jeg er faktisk dritsliten fordi jeg er i uke 10 av svangerskapet, så jeg spiser bare dritmat og årker ikke trene...

Føler jeg bare møter motstand.

Det er nok bare sånn i begynnelsen kjære deg
Du har mange uker igjen i svangerskapet hvor du kan være litt sunnere og mer aktiv.
Hos meg er det i hvert fall de første ukene som er de tyngste. Kroppen jobber mye med å lage denne babyen i det er veldig naturlig og være trøtt og sliten. Jeg tror ikke det er lurt å tvinge kroppen til å utføre trening som den egentlig ikke har overskudd til. Er man sliten er det jo hvile kroppen trenger nå i svangerskapet.
Energien vil nok komme tilbake etterhvert når kvalmen forsvinner.
Jeg tror også at med for mye fokus på dette nå i denne perioden kan du risikere og ødelegge for de to neste trimestrene. Ville prøvd å gi litt blanke en stund og gjøre det du føler for. Så kommer nok resten av seg selv etterhvert.

 

[Kålormen]

1) Er du sliten og utmattet, så må du hvile. Ikke press deg selv. Får du mer energi og føler for å trene, så gjør du det.
2) Såklart er det aller best å spise nogenlunde sunt, men babyen tar det den trenger, om du så kun spiser rosa skumsopper hele svangerskapet. Du har en masse næringslagre som babyen kan forsyne seg av. Det går bra! Tror jeg hadde slått mannen i ansiktet om han kom prakkende med brokkoli nå
3) Om du kontakter helsestasjon og forklarer historien din, problemene nå og at du ikke har behandler for øyeblikket, så får du helt sikkert en time ganske fort. Jordmødre og helsesøstre er kjempefine folk å prate med de også, selv om de ikke er psykologer. Og de kan hjelpe nuh Ta med deg mannen også.
4) Fastlege kan også brukes til samtale nå som du ikke har behandler, dersom det av en eller annen grunn skulle bli vanskelig med helsestasjonen.

Var behandleren din tilknyttet sykehus eller dps? I så fall har man ofte lov til å kontakte dpsen igjen ila de neste 6 eller 12 månedene dersom man trenger det, så finner de ny behandler til deg. Det går iallfall an å ringe og høre.

 

[JaaaBaby <3]

Jeg er veldig enig med Kålormen. Å presse seg til trening når man er kvalm og har null energi tror jeg ikke er lurt. Jeg tror du bare vil føle deg værre etter på. Jeg ble i hvertfall enda kvalmere, helt skjelven av å bare gjøre småting som feks å støvsuge huset når jeg var i den verste perioden, og måtte bare gi det opp. Det beste og det kroppen ønsker er nok å hvile å ta det med ro i og med at vi faktisk er sååå slitne som vi er - Det er jo et temmelig tydelig tegn i fra kroppen om at den vil ha hvile

Ungen tar den næringen den trenger. Du har nok av lagre av vitamin,mineral,fett osv som barnet forsyner seg av og jeg mener du ikke trenger å ha dårlig samvittighet fordi du spiser usundt i en periode. Barnet får det den trenger uansett Og i tillegg kan du jo spise sunnere senere i svangerskapet når kvalmen har gitt seg, og du kan trene når energien er tilbake

Ikke enkelt når mannen din ikke forstår hvor dårlig du er. Og det hjelper ikke akkurat på samvittigheten nei når han maser om sunn kost og trening. Som de andre sier - Ta han med deg til en samtale med lege/jordmor/psykolog. Kanskje han da vil forstå. Noen ganger må man få det forklart i fra noen uten i fra før man forstår det ordentlig

Lykke til

 

[makko86]

Enig med de over her, sikkert lurt å snakke med lege om dette tidligere Ta med mannen din, så får dere begge høre hva som er best!

Også tror jeg ikke det skader noen å være litt usunne de første ukene.. Men det er meg da

 

[Theo]

1) Er du sliten og utmattet, så må du hvile. Ikke press deg selv. Får du mer energi og føler for å trene, så gjør du det.
2) Såklart er det aller best å spise nogenlunde sunt, men babyen tar det den trenger, om du så kun spiser rosa skumsopper hele svangerskapet. Du har en masse næringslagre som babyen kan forsyne seg av. Det går bra! Tror jeg hadde slått mannen i ansiktet om han kom prakkende med brokkoli nå
3) Om du kontakter helsestasjon og forklarer historien din, problemene nå og at du ikke har behandler for øyeblikket, så får du helt sikkert en time ganske fort. Jordmødre og helsesøstre er kjempefine folk å prate med de også, selv om de ikke er psykologer. Og de kan hjelpe nuh Ta med deg mannen også.
4) Fastlege kan også brukes til samtale nå som du ikke har behandler, dersom det av en eller annen grunn skulle bli vanskelig med helsestasjonen.

Var behandleren din tilknyttet sykehus eller dps? I så fall har man ofte lov til å kontakte dpsen igjen ila de neste 6 eller 12 månedene dersom man trenger det, så finner de ny behandler til deg. Det går iallfall an å ringe og høre.

Behandleren min var tilknyttet dps og sa det ville ta rundt fire mnd å få ny behandler da de hadde liten kapasitet der for tiden. Men ila fire mnd kan mye skje, det er så utrolig slitsomt å bli kastet rundt som en ball, har hatt så mange forskjellige behandlere opp gjennom årene.

Skal prøve å få tidligere time hos jordmor heller, tror jeg vil ha et sterkere forhld til jordmor enn lege, føler legene ikke helt vet hva de driver med her

 

[Kålormen]

Behandleren min var tilknyttet dps og sa det ville ta rundt fire mnd å få ny behandler da de hadde liten kapasitet der for tiden. Men ila fire mnd kan mye skje, det er så utrolig slitsomt å bli kastet rundt som en ball, har hatt så mange forskjellige behandlere opp gjennom årene.

Skal prøve å få tidligere time hos jordmor heller, tror jeg vil ha et sterkere forhld til jordmor enn lege, føler legene ikke helt vet hva de driver med her

Det kan du nok ha rett i Tror jordmor er en lur idé.