utrolig heldig

[Jippi]

Jeg tror jeg har fått verdens beste mann for meg. Elsker han over alt og han er den eneste som jeg er 100% trygg på. Etter at vi fikk barn har jeg blitt mer og mer redd for å miste han (les død) det er helt utenkelige. Det er først nå jeg skjønner hvorfor bestemor ikke fant seg en ny mann etter å ha blitt enke etter x antall år med sin mann. mye rart som forandrer seg i hode etter at man har fått barn.. noen som opplever det samme som meg?.

 

[FancyPants]

Nei, jeg tenker ikke sånn.

Jeg er fornøyd med min altså, men jeg tror ikke at det bare finnes EN mann som kan gi meg den tryggheten og det jeg leter etter i denne verdenen.

Så om min hadde dødd nå, så ser jeg ikke for meg at jeg hadde gått resten av livet alene. Jeg er ikke skapt for å være alene, jeg.

 

[*Labambie]

Jeg vet ikke helt jeg altså. Jeg elsker min mann, det gjør jeg virkelig. Men han betyr ikke alt for meg, det er det jenta vår som gjør. 

 

[elisabeth1991]

Jeg å samboeren min har ikke barn sammen ennå, men jeg er veldig enig med deg ! Å finne en mann som forstår meg så godt, å om han ikke forstår det, tror jeg ingen kan prøve hardere enn han! Å jeg føler også at jo lenger jeg er med han, jo mer redd blir jeg for å miste han (død). Nå har jo jeg en del dødsangst, men jeg er livredd han skal dø å jeg blir alene. Så jeg syns det er fantastisk at du elsker din mann så høyt, men ikke tenk for mye på at han skal bli borte, tenk heller hvor positivt at han er der. Tror vi er heldige som har et slikt bånd med mennene :) Å ikke minst hvor heldig mannen din er som har ei kvinne som elsker han så høyt :)

 

[¤Sunshine¤]

tenkte slik når jeg var 19-25 år..   nå er jeg over 30, og vet at kjærligheten har mange veier =D

 

[stinefine]

For meg finnes det bare en, og jeg var så heldig å gifte meg med han på lørdag. <3
Men dette visste jeg lenge før vi bestemte oss for å få barn sammen. 

Så jeg forstår veldig godt hva du mener. =)

Barnet vårt er skapt av oss, gjennom og også på grunn av vår kjærlighet til hverandre, samt den tvers igjennom egoistiske grunnen at vi hadde lyst på barn.