Smilefjeset
Elsker forumet
Tittelen sier kanskje sitt, men tar litt av historien her også jeg, mest fordi jeg trenger å få det ut, egentlig.
Samboer har alltid vært dameglad, og i løpet av de 5 årene vi har vært sammen eller "rotet" har han hatt fler enn meg..
Nå skal det sies at vi ikke har vært sammen i alle de 5 årene, men vi har hvertfall hatt noe på gang, og han har i tillegg til meg hatt flere..
Da jeg fant ut at jeg var gravid, kom det uventet og uplanlagt på oss begge, men siden jeg har vært gjennom en vond og laaang abort tidligere, ville jeg ikke det denne gangen, og vi valgte å beholde.
Vi gledet oss begge to, og kjøpte tidlig inn både barnevogn og utstyr, så vi hadde alt klart.
Et par uker før termin, i sommerferien, begynte han med nattjobbing, noe som i seg selv er greit..
Men da jeg begynte å høre rykter om at han ikke bare var på jobb, men også var ute å kjørte i noen timer før jobb, med masse yngre jenter, begynte jeg jo å lure om han egentlig ville ha et forhold med meg.
Han var utro, gang på gang på gang, og nektet såklart for dette til meg.
Han kom omtrent ikke på sykehuset etter at Jonas var født, det hadde han ikke tid til, for han "måtte legge seg tidlig".. Sannheten er jo da at han ikke la seg tidlig, men dro for å hente alle disse jentene og ha det gøy med de til han skulle på jobb i 03 tida..
Dagen jeg kom hjem fra sykehuset, hadde jeg fått nok. Jeg dro hjem til han (det var der vi bodde på den tiden) og hentet alle tingene mine, uten et ord. Han skjønte ikke hvorfor jeg kom, men pratet heller ikke til meg..
Ukene gikk, vi hadde ikke kontakt, og jeg koste meg med den nyfødte gutten min, og fikk masse oppmerksomhet i nærområdet, av både mine og hans venner.
Plutselig fikk vi kontakt igjen, han sa at han angret, og at han gjerne ville stille opp for meg og sønnen vår.
Og dum som jeg var, trodde jeg på han, enda han hadde dummet seg ut flere ganger før, og jeg tok han tilbake.
Forholdet vårt ble nå kjempebra, vi hadde det bra, og endelig viste han at han var stolt over å være pappa..
Jeg har prøvd så godt jeg kunne å stole på han, vise at jeg stoler på han, og han har "oppført" seg bra..
Vi flyttet i en leilighet i januar, og har hatt det kjempebra, til tross for at økonomien er trang, noe som såklart har gått utover humøret til oss begge.
Men... Nå idag, fikk jeg vite av ei venninne (heretter kalt K) at han hadde drevet å sendt sex-meldinger til andre jenter, blant annet ei som er venninne av K..
Det kom som et slag under beltestedet, jeg trodde jo han hadde skjerpet, og jeg sendte melding til han, og ba han komme rett hjem etter jobb, fordi jeg måtte prate med han.. Han spurte hva det var, og jeg fortalte hva jeg hadde hørt. Da blånektet han, såklart. Men da jeg fortalte hva jeg hadde hørt han hadde skrevet, innrømmet han, men sa det bare var for tull!
Jeg mener at det å sende sånne meldinger til andre er like ille som å fysisk være utro, og nå er jeg helt sikker på at jeg kommer til å bli alenemamma idag..
Hva definerer du som utroskap?
Og et dumt spørsmål til, hva syns du jeg burde gjøre? Gi han enda en sjanse, for Jonas sin del, eller dumpe han og få det like bra alene?
Hååper på svar, og takk hvis du gadd å lese så langt ! :)
Samboer har alltid vært dameglad, og i løpet av de 5 årene vi har vært sammen eller "rotet" har han hatt fler enn meg..
Nå skal det sies at vi ikke har vært sammen i alle de 5 årene, men vi har hvertfall hatt noe på gang, og han har i tillegg til meg hatt flere..
Da jeg fant ut at jeg var gravid, kom det uventet og uplanlagt på oss begge, men siden jeg har vært gjennom en vond og laaang abort tidligere, ville jeg ikke det denne gangen, og vi valgte å beholde.
Vi gledet oss begge to, og kjøpte tidlig inn både barnevogn og utstyr, så vi hadde alt klart.
Et par uker før termin, i sommerferien, begynte han med nattjobbing, noe som i seg selv er greit..
Men da jeg begynte å høre rykter om at han ikke bare var på jobb, men også var ute å kjørte i noen timer før jobb, med masse yngre jenter, begynte jeg jo å lure om han egentlig ville ha et forhold med meg.
Han var utro, gang på gang på gang, og nektet såklart for dette til meg.
Han kom omtrent ikke på sykehuset etter at Jonas var født, det hadde han ikke tid til, for han "måtte legge seg tidlig".. Sannheten er jo da at han ikke la seg tidlig, men dro for å hente alle disse jentene og ha det gøy med de til han skulle på jobb i 03 tida..
Dagen jeg kom hjem fra sykehuset, hadde jeg fått nok. Jeg dro hjem til han (det var der vi bodde på den tiden) og hentet alle tingene mine, uten et ord. Han skjønte ikke hvorfor jeg kom, men pratet heller ikke til meg..
Ukene gikk, vi hadde ikke kontakt, og jeg koste meg med den nyfødte gutten min, og fikk masse oppmerksomhet i nærområdet, av både mine og hans venner.
Plutselig fikk vi kontakt igjen, han sa at han angret, og at han gjerne ville stille opp for meg og sønnen vår.
Og dum som jeg var, trodde jeg på han, enda han hadde dummet seg ut flere ganger før, og jeg tok han tilbake.
Forholdet vårt ble nå kjempebra, vi hadde det bra, og endelig viste han at han var stolt over å være pappa..
Jeg har prøvd så godt jeg kunne å stole på han, vise at jeg stoler på han, og han har "oppført" seg bra..
Vi flyttet i en leilighet i januar, og har hatt det kjempebra, til tross for at økonomien er trang, noe som såklart har gått utover humøret til oss begge.
Men... Nå idag, fikk jeg vite av ei venninne (heretter kalt K) at han hadde drevet å sendt sex-meldinger til andre jenter, blant annet ei som er venninne av K..
Det kom som et slag under beltestedet, jeg trodde jo han hadde skjerpet, og jeg sendte melding til han, og ba han komme rett hjem etter jobb, fordi jeg måtte prate med han.. Han spurte hva det var, og jeg fortalte hva jeg hadde hørt. Da blånektet han, såklart. Men da jeg fortalte hva jeg hadde hørt han hadde skrevet, innrømmet han, men sa det bare var for tull!
Jeg mener at det å sende sånne meldinger til andre er like ille som å fysisk være utro, og nå er jeg helt sikker på at jeg kommer til å bli alenemamma idag..
Hva definerer du som utroskap?
Og et dumt spørsmål til, hva syns du jeg burde gjøre? Gi han enda en sjanse, for Jonas sin del, eller dumpe han og få det like bra alene?
Hååper på svar, og takk hvis du gadd å lese så langt ! :)

