JenteTrondheim
Flørter med forumet
Jeg trenger noen svar- hvis de er mulig å gi?Jeg fødte ei jente i midten av august. En tøff og traumatisk fødsel. Jeg var så sliten etter fødselen at jeg ikke klarte amminga, fikk ikke sove å ble så stressa fordi jeg måtte hvile meg for å kunne mate dattera mi. Etter to dager sa jeg til de på barsel at jeg ikke klarte å amme, så jeg valgte å ha flaskebarn. Trodde MME skulle bli et topp valg for oss alle. Dagen etter vi kom hjem fra sykehuset begynte gråtinga, døgnet rundt. Jeg måtte bysse i tkmesvis, sov sittende med baby på brystet å fikk ingen hvile. BF tålte ikke gråtinga å reagerte med å bli irritert på babyen, jeg syntes det var fælt så jeg valgte å ta alle stell, mating og byssing alene. Han slappa av å lå i senga de to ukene han var hjemme etter fødsel. Hos meg var det som en bryter når jeg la meg ned for å sove, tok meg 1 min å kunne sove hvor og når som helst. Etter fire uker hjemme begynte jeg å bli utslitt å få betennelse i begge skuldre av all bæring. Jeg pakka bagen å dro hjem til mora mi for å få avlastning. Hun tok baby i 6-7 timer på natta så jeg skulle gå hvile. Den første uka i koffertlivet gikk fint, jeg sov som en stein men var utmattet på dagtid. Gledet meg bare til jenta mi ble større å alt skulle bli bra igjen. Når hun ble 6 uker fant vi ut at hun hadde melkeallergi så hun fikk ny melk og ble som en ny baby.. hun ble roligere for hver dag og jeg ble dåeligere. Soveproblem, uro og gråteanfall over hvor utslitt jeg var. Vu trodde fortsatt det var fordi jeg var så sliten etter alle ukene alene... men klumpen i magen ville ikke forsvinne, og jeg var fortvila. Hadde endelig en baby som var såå rolig, men jeg ble bare værre. Skjønte at noe var galt. Etter en runde hos legen endte jeg opp på DPS. Sammen fant vi ut at jeg måtte komm hjem igjen, til min leilighet og kjæresten min. Starte som familie og dele på ansvaret. BF tok permisjon å var hjem med oss i to uker. Han tok seg av nattmating og jeg fikk sovetabletter. Var fortsatt sliten på dagtid. Etter han begynte på jobb ble jeg livredd for jeg var fortsatt utmattet og gråt ofte... endte på nytt opp på DPS når jenta mi var 10 uker. Mye symptomer på depresjon og angst. Var så fortvila.... hadde hvilt meg uendemig mye, savnet å være sosial, trene, pynte meg, være husmor osv. Ville på lange trilleturer +++ men jeg hadde ikke energi. Lysten var der, men ikke energien. Nå er jeg på dag 12 med fontex, bruker fortsatt sovemedisin og tåler nesten ingen aktivitet på dagtid da jeg fort blir utmattet å må bare legge meg. Er egentlig glad igjen, men ender opp på sofaen og blir sliten og lei meg fordi jeg ikke klarer å være med på noe... gråteanfallene er mer sjelden. Er dette en fødselsdepresjon? Å er det vanlig å være utmattet lenge? Dattra mi spiser hver 3. time og er 14 uker nå . Gleder meg sinnsykt til fast føde og sammenhengende søvn. Håper jeg blir bra igjen snart :-( livredd for å gå sånn leeenge... hver dag er en kamp, selvom jeg koser meg med jenta mi så drømmer jeg om livet som det var før, søvn osv. Trenger noen god-ord og litt svar på om dette er vanlig?? Hvor lenge utmattelsen skal henge over meg? Er det det som er depresjon?