Picea
Elsker forumet
surfa litt for dere, siden debatten er så hard lengre nede.
Fakta om Toxoplasmose:
Toxoplasmose er en infeksjonssykdom forårsaket av parasitten Toxoplasma Gondii. Den bruker katten som vertsdyr, og via kattens avføring kan parasitten leve i jord i flere år og infisere mennesker og dyr gjennom maten vi spiser. Ved førstegangs smitte oppnås immunitet, og man kan ikke infiseres igjen. Toxo-parasitten smitter utelukkende gjennom munnen, og mennesker får den i seg hovedsakelig via rått/dårlig stekt kjøtt (særlig sau, vilt, svin og oppmalt kjøtt), uvasket frukt/bær/grønnsaker, og katteavføring (hovedsakelig fra unge utekatter).
Toxo-parasitten dør ved oppvarming til over 70 grader celcius og nedfrysing til minst minus 18 grader i tre døgn til to uker, avhengig av tykkelsen på kjøttet. Det har ingen betydning hvorvidt kjøttet/spekematen er ferskt eller ikke, ei heller at 'kjøtt i Norge er trygt'. Kjøttprodusenter har inget ansvar for toxo-parasitten, den finnes i kjøttet før slakting og kjøttet testes ikke for denne parasitten. Måtehold har dessuten liten effekt - risikoen for at man utsettes for smitte øker selvsagt jo større mengder/hyppigere man inntar f.eks. spekemat, men man kan også være uheldig å treffe på infisert kjøtt kun i en liten smakebit.
Toxo-parasitten trives ikke godt i vårt kalde klima, derfor antar man at kun 10 % av gravide her til lands tidligere har oppnådd immunitet. Dette betyr altså at sjansen for å smittes i svangerskapet er liten, men samtidig at mange gravide er utsatt siden immunitetsraten i befolkningen er lav. Smitterisikoen avhenger tildels av hvor man bor - i Oslo og omegn smittes 0,5 % under svangerskapet, mens smittefaren er mindre i innlandet og i Nord-Norge. Man er opptil 20 % mer utsatt for toxo-smitte i land utenfor Norden og Storbritannia (som f.eks. Italia, Spania og ikke minst Frankrike), og man bør teste seg både før avreise og omkring tre uker etter hjemkomst (dette anbefales av FHI).
I gjennomsnitt antar man at 0,2 % av norske gravide infiseres av toxo-parasitten i løpet av svangerskapet, og av disse overføres parasitten til fosteret i drøyt 30 % av tilfellene. Risikoen er omvendt proposjonal - fosteret smittes sjelden tidlig i svangerskapet (5-10 % i første trimester), men skaden blir i så fall større. Det er vanligere at fosteret smittes sent i svangerskapet (70-80 % i tredje trimester), men skaden blir da mindre.
Retningslinjene for svangerskapsomsorg i Norge anbefaler ikke rutinemessig testing for toxoplasmose. Dette fordi smittefaren er såpass lav, fordi det er ganske lett å unngå smitte ved å følge noen enkle forholdsregler, fordi endelig diagnostisering krever en fostervannsprøve og fordi effekten av behandling i svangerskapet er til dels dårlig dokumentert.
Man ønsker derfor å forebygge framfor å behandle, og anbefaler heving av kunnskapsnivået ved at gravide skal informeres om risikofaktorene av lege/jordmor. Forskere mener 50-60 % av alle toxo-tilfeller blant gravide i Norge kunne vært unngått dersom gravide hadde hatt mer kunnskap om farene ved rått kjøtt i svangerskapet (herunder spekemat/fårepølse/salami). Er man i faresonen bør man be om å få ta en blodprøve hvert trimester, slik at behandling kan igangsettes tidligst mulig ved eventuell smitte. De fleste får ingen symptomer på toxo-infeksjon, men tegn på smitte kan være lette influensasymptomer, hovne lymfeknuter på halsen eller ekstrem tretthet.
Man antar at det i Norge fødes 5-30 barn hvert år som er smittet av parasitten. Barn smittet etter 1. trimester har ved fødselen ofte ingen ytre tegn på infeksjonen til tross for at det har parasitten i seg. Uten behandling utvikler parasitten seg langsomt og skaden hos barnet kan først bli synlig etter flere år (som regel hjerneskade/synsskade). Nyere forskning antyder at senskader oppstår hos ca. 80 % av barn som er smittet ved fødselen, hos mange først i voksen alder. Blant nyfødte med smitte som behandles innen første leveår antar man at 70 % av de smittede barna unngår varige mén, og det er derfor viktig å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium.
I samme info skriver folkehelseinstituttet: Det er beskrevet svært få utbrudd av toksoplasmose. Det er ingen registrerte utbrudd i Norge. Veldig usikker på hva de egentlig mener da.
Fakta om Listeria:
Listeria er en bakterie som finnes i større eller mindre grad i svært mange matvarer i tillegg til jord og vann, og er en bakterie som gravide er spesielt mottakelige for. Bakterien forårsaker listeriose - en sjelden, men svært alvorlig sykdom. Det meldes om ca. 15-20 tilfeller av listeriose årlig her til lands (gravide/ikke-gravide). Tegn på smitte er influensasymptomer, såre øyne og hals, diare og mageknip. Dersom mor blir smittet trenger hun ikke ha symptomer på sykdommen selv, men i 25 % av tilfellene overføres bakterien til fosteret, enten via morkaken eller fødselskanalen. Smitte under svangerskap/fødsel kan føre til abort, dødfødsel, prematur fødsel (ofte med multiorgansvikt) og hjernehinnebetennelse. Det er høy dødelighetsrate for fostre/spedbarn som smittes, selv med antibiotikabehandling.
Forekomsten av skadelige nivåer av Listeria er generelt sett liten i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Forebyggende tiltak er å spise kjøttpålegg, røkelaks og gravlaks så ferske som overhodet mulig (nyåpnet pakke), og ikke når varen nærmer seg holdbarhetsdato. Etter flere listeriatilfeller på Rikshospitalet høsten 2007 (hvorav et ufødt tvillingpar døde) ble den offisielle norske anbefalingen for pasteuriserte mykoster/blåmuggoster noe revidert - siden skadelige nivåer av Listeria en sjelden gang kan forekomme også i pasteuriserte mykoster, bør man avstå fra disse dersom man ønsker å være på den trygge siden. Dersom man likevel ønsker å spise slike oster er det viktig at de inntas så ferske som overhodet mulig. Mattilsynet har gitt retningslinjer som sier at Listeria ikke skal kunne påvises i spiseferdig mat som er holdbar i mer enn 15 dager og som samtidig har gode vekstvilkår for bakterien. Skulle den likevel inneholde små mengder Listeria, vil den ikke ha nådd skadelige nivåer om maten spises før utløpsdato.
Videre bør gravide helt unngå rakfisk og upasteuriserte melkeprodukter, særlig mykoster laget av upasteurisert melk. Ved framstilling av rakfisk er det tillatt med større nivåer av Listeria enn hva som anses som trygt for gravide. Dersom et produkt er laget av upasteurisert melk, er produsenten etter EØS-regler pålagt å merke varen med "framstilt av upasteurisert melk" eller "rå melk". Står det ingenting på produktet kan man trygt anta det er pasteurisert, så fremt det ikke er et ukjent importprodukt eller fra gårdsbedrift.
Bakterien drepes ved oppvarming til over 70 grader, men overlever frysing. Den er en av få bakterier som faktisk trives rundt 0 grader, og kan blomstre ved kjøleskapstemperatur. Frysing hemmer veksten, men når varen tines vil oppblomstringen akselerere. Mat som har vært fryst når faktisk farlige nivåer av Listeria raskere enn fersk mat - frysing endrer strukturen i matvaren slik at listeriaen får lettere grobunn, så man bør ikke la opptint mat ligge særlig lenge før inntak.
Oppsummering:
* Rått kjøtt er hovedsmittekilden for toxo-infeksjon hos mennesker i Norge, spesielt rått fårejøtt.
* Parasitten drepes kun ved frysing/oppvarming - er kjøttet i utgangspunktet rått er ferskhet uten betydning når det gjelder toxo.
* Man smittes sjelden av toxo i Norge, men dersom man smittes er det svært alvorlig for fosteret.
* Gravide testes som hovedregel ikke rutinemessig for toxo-smitte, man konsentrerer seg om forebygging gjennom informasjon om forholdsregler.
* Toxo-smitte hos nyfødte blir ikke alltid oppdaget, og kan gi senskader senere i livet.
* Listeria finnes i vann, jord og mange typer råvarer, men sjelden i skadelige nivåer.
* Man smittes svært sjelden, men listeriose har høy dødelighet dersom man først smittes.
* Gravide bes holde seg unna rakfisk og upasteuriserte meieriprodukter, og innta pasteuriserte mykoster/muggoster, oppskåret pålegg og røykelaks/gravlaks ferskest mulig.
* Listeriabakterien dør kun ved oppvarming, og trives ved kjøleskapstemperatur. Ved frysing bremses veksten midlertidig, for så å akselerere ved opptining.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Matportalen, Legemidler og Samfunn, Doktor Online, Lommelegen, Animalia og
Veterinærinstituttet.
Fra folkehelseinstituttet:
"Forebyggende tiltak
Personer tilhørende risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør unngå å spise oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc), gravlaks og røkelaks. Slike produkter bør spises ferskest mulig og aldri etter utgått holdbarhetsdato. Videre bør de helt unngå rakfisk og produkter laget av upasteurisert melk. De bør også unnlate å spise myke og halvmyke oster - som for eksempel Brie, Camembert, og andre muggoster – uansett om de er laget av pasteurisert melk eller ikke."
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5078:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82811::1:6043:73:::0:0
Jeg har spist SÅ mye kokt skinke, men det har aldri vært nevnt en gang! Kun salami og spekemat i den sjangeren... så alle de som tror de veit alt -dere veit ikke alt, så slutt og lat som det. I samme vendig skal det også sies at det anbefales å spise det så ferskt som mulig.. så får man jo velge da.
Folkehelseinstituttet er tydligvis like vaklende og uklare på rett og galt som mange gravide. Jeg sier bare: sunn fornuft dere!
Fakta om Toxoplasmose:
Toxoplasmose er en infeksjonssykdom forårsaket av parasitten Toxoplasma Gondii. Den bruker katten som vertsdyr, og via kattens avføring kan parasitten leve i jord i flere år og infisere mennesker og dyr gjennom maten vi spiser. Ved førstegangs smitte oppnås immunitet, og man kan ikke infiseres igjen. Toxo-parasitten smitter utelukkende gjennom munnen, og mennesker får den i seg hovedsakelig via rått/dårlig stekt kjøtt (særlig sau, vilt, svin og oppmalt kjøtt), uvasket frukt/bær/grønnsaker, og katteavføring (hovedsakelig fra unge utekatter).
Toxo-parasitten dør ved oppvarming til over 70 grader celcius og nedfrysing til minst minus 18 grader i tre døgn til to uker, avhengig av tykkelsen på kjøttet. Det har ingen betydning hvorvidt kjøttet/spekematen er ferskt eller ikke, ei heller at 'kjøtt i Norge er trygt'. Kjøttprodusenter har inget ansvar for toxo-parasitten, den finnes i kjøttet før slakting og kjøttet testes ikke for denne parasitten. Måtehold har dessuten liten effekt - risikoen for at man utsettes for smitte øker selvsagt jo større mengder/hyppigere man inntar f.eks. spekemat, men man kan også være uheldig å treffe på infisert kjøtt kun i en liten smakebit.
Toxo-parasitten trives ikke godt i vårt kalde klima, derfor antar man at kun 10 % av gravide her til lands tidligere har oppnådd immunitet. Dette betyr altså at sjansen for å smittes i svangerskapet er liten, men samtidig at mange gravide er utsatt siden immunitetsraten i befolkningen er lav. Smitterisikoen avhenger tildels av hvor man bor - i Oslo og omegn smittes 0,5 % under svangerskapet, mens smittefaren er mindre i innlandet og i Nord-Norge. Man er opptil 20 % mer utsatt for toxo-smitte i land utenfor Norden og Storbritannia (som f.eks. Italia, Spania og ikke minst Frankrike), og man bør teste seg både før avreise og omkring tre uker etter hjemkomst (dette anbefales av FHI).
I gjennomsnitt antar man at 0,2 % av norske gravide infiseres av toxo-parasitten i løpet av svangerskapet, og av disse overføres parasitten til fosteret i drøyt 30 % av tilfellene. Risikoen er omvendt proposjonal - fosteret smittes sjelden tidlig i svangerskapet (5-10 % i første trimester), men skaden blir i så fall større. Det er vanligere at fosteret smittes sent i svangerskapet (70-80 % i tredje trimester), men skaden blir da mindre.
Retningslinjene for svangerskapsomsorg i Norge anbefaler ikke rutinemessig testing for toxoplasmose. Dette fordi smittefaren er såpass lav, fordi det er ganske lett å unngå smitte ved å følge noen enkle forholdsregler, fordi endelig diagnostisering krever en fostervannsprøve og fordi effekten av behandling i svangerskapet er til dels dårlig dokumentert.
Man ønsker derfor å forebygge framfor å behandle, og anbefaler heving av kunnskapsnivået ved at gravide skal informeres om risikofaktorene av lege/jordmor. Forskere mener 50-60 % av alle toxo-tilfeller blant gravide i Norge kunne vært unngått dersom gravide hadde hatt mer kunnskap om farene ved rått kjøtt i svangerskapet (herunder spekemat/fårepølse/salami). Er man i faresonen bør man be om å få ta en blodprøve hvert trimester, slik at behandling kan igangsettes tidligst mulig ved eventuell smitte. De fleste får ingen symptomer på toxo-infeksjon, men tegn på smitte kan være lette influensasymptomer, hovne lymfeknuter på halsen eller ekstrem tretthet.
Man antar at det i Norge fødes 5-30 barn hvert år som er smittet av parasitten. Barn smittet etter 1. trimester har ved fødselen ofte ingen ytre tegn på infeksjonen til tross for at det har parasitten i seg. Uten behandling utvikler parasitten seg langsomt og skaden hos barnet kan først bli synlig etter flere år (som regel hjerneskade/synsskade). Nyere forskning antyder at senskader oppstår hos ca. 80 % av barn som er smittet ved fødselen, hos mange først i voksen alder. Blant nyfødte med smitte som behandles innen første leveår antar man at 70 % av de smittede barna unngår varige mén, og det er derfor viktig å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium.
I samme info skriver folkehelseinstituttet: Det er beskrevet svært få utbrudd av toksoplasmose. Det er ingen registrerte utbrudd i Norge. Veldig usikker på hva de egentlig mener da.
Fakta om Listeria:
Listeria er en bakterie som finnes i større eller mindre grad i svært mange matvarer i tillegg til jord og vann, og er en bakterie som gravide er spesielt mottakelige for. Bakterien forårsaker listeriose - en sjelden, men svært alvorlig sykdom. Det meldes om ca. 15-20 tilfeller av listeriose årlig her til lands (gravide/ikke-gravide). Tegn på smitte er influensasymptomer, såre øyne og hals, diare og mageknip. Dersom mor blir smittet trenger hun ikke ha symptomer på sykdommen selv, men i 25 % av tilfellene overføres bakterien til fosteret, enten via morkaken eller fødselskanalen. Smitte under svangerskap/fødsel kan føre til abort, dødfødsel, prematur fødsel (ofte med multiorgansvikt) og hjernehinnebetennelse. Det er høy dødelighetsrate for fostre/spedbarn som smittes, selv med antibiotikabehandling.
Forekomsten av skadelige nivåer av Listeria er generelt sett liten i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Forebyggende tiltak er å spise kjøttpålegg, røkelaks og gravlaks så ferske som overhodet mulig (nyåpnet pakke), og ikke når varen nærmer seg holdbarhetsdato. Etter flere listeriatilfeller på Rikshospitalet høsten 2007 (hvorav et ufødt tvillingpar døde) ble den offisielle norske anbefalingen for pasteuriserte mykoster/blåmuggoster noe revidert - siden skadelige nivåer av Listeria en sjelden gang kan forekomme også i pasteuriserte mykoster, bør man avstå fra disse dersom man ønsker å være på den trygge siden. Dersom man likevel ønsker å spise slike oster er det viktig at de inntas så ferske som overhodet mulig. Mattilsynet har gitt retningslinjer som sier at Listeria ikke skal kunne påvises i spiseferdig mat som er holdbar i mer enn 15 dager og som samtidig har gode vekstvilkår for bakterien. Skulle den likevel inneholde små mengder Listeria, vil den ikke ha nådd skadelige nivåer om maten spises før utløpsdato.
Videre bør gravide helt unngå rakfisk og upasteuriserte melkeprodukter, særlig mykoster laget av upasteurisert melk. Ved framstilling av rakfisk er det tillatt med større nivåer av Listeria enn hva som anses som trygt for gravide. Dersom et produkt er laget av upasteurisert melk, er produsenten etter EØS-regler pålagt å merke varen med "framstilt av upasteurisert melk" eller "rå melk". Står det ingenting på produktet kan man trygt anta det er pasteurisert, så fremt det ikke er et ukjent importprodukt eller fra gårdsbedrift.
Bakterien drepes ved oppvarming til over 70 grader, men overlever frysing. Den er en av få bakterier som faktisk trives rundt 0 grader, og kan blomstre ved kjøleskapstemperatur. Frysing hemmer veksten, men når varen tines vil oppblomstringen akselerere. Mat som har vært fryst når faktisk farlige nivåer av Listeria raskere enn fersk mat - frysing endrer strukturen i matvaren slik at listeriaen får lettere grobunn, så man bør ikke la opptint mat ligge særlig lenge før inntak.
Oppsummering:
* Rått kjøtt er hovedsmittekilden for toxo-infeksjon hos mennesker i Norge, spesielt rått fårejøtt.
* Parasitten drepes kun ved frysing/oppvarming - er kjøttet i utgangspunktet rått er ferskhet uten betydning når det gjelder toxo.
* Man smittes sjelden av toxo i Norge, men dersom man smittes er det svært alvorlig for fosteret.
* Gravide testes som hovedregel ikke rutinemessig for toxo-smitte, man konsentrerer seg om forebygging gjennom informasjon om forholdsregler.
* Toxo-smitte hos nyfødte blir ikke alltid oppdaget, og kan gi senskader senere i livet.
* Listeria finnes i vann, jord og mange typer råvarer, men sjelden i skadelige nivåer.
* Man smittes svært sjelden, men listeriose har høy dødelighet dersom man først smittes.
* Gravide bes holde seg unna rakfisk og upasteuriserte meieriprodukter, og innta pasteuriserte mykoster/muggoster, oppskåret pålegg og røykelaks/gravlaks ferskest mulig.
* Listeriabakterien dør kun ved oppvarming, og trives ved kjøleskapstemperatur. Ved frysing bremses veksten midlertidig, for så å akselerere ved opptining.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Matportalen, Legemidler og Samfunn, Doktor Online, Lommelegen, Animalia og
Veterinærinstituttet.
Fra folkehelseinstituttet:
"Forebyggende tiltak
Personer tilhørende risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør unngå å spise oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc), gravlaks og røkelaks. Slike produkter bør spises ferskest mulig og aldri etter utgått holdbarhetsdato. Videre bør de helt unngå rakfisk og produkter laget av upasteurisert melk. De bør også unnlate å spise myke og halvmyke oster - som for eksempel Brie, Camembert, og andre muggoster – uansett om de er laget av pasteurisert melk eller ikke."
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5078:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82811::1:6043:73:::0:0
Jeg har spist SÅ mye kokt skinke, men det har aldri vært nevnt en gang! Kun salami og spekemat i den sjangeren... så alle de som tror de veit alt -dere veit ikke alt, så slutt og lat som det. I samme vendig skal det også sies at det anbefales å spise det så ferskt som mulig.. så får man jo velge da.
Folkehelseinstituttet er tydligvis like vaklende og uklare på rett og galt som mange gravide. Jeg sier bare: sunn fornuft dere!
