Hei.
Jeg syntes dette er ekstremt vanskelig og kommer hit for å søke hjelp/råd.
Jeg og samboeren min fikk barn sammen i november, halvveis planlagt. Var ikke supergira, men når hun kom til verden ble jeg helt betatt. En liten avsporing, men det er så.
Hun har et barn fra et tidligere forhold. En gutt på 9. Jeg anser han som bortskjemt, og har fått gjort som han ville hele livet. Jeg har prøvd å satt han på plass flere ganger, men blir hele tiden overprøvd av samboeren. Det har gjort at han ikke hører så mye på meg.
Hun er litt av samme kaliberet, bortskjemt, litt utakknemlig, og veldig kontrollerende. Hun har sjelden noe positivt å komme med, men har selvfølgelig noen gode kvaliteter også. Jeg kjenner heller ikke noen følelser for henne lenger, men jeg er jo glad i henne på en måte.
Jeg er litt sånn at jeg angrer nesten på at vi fikk barn(misforstå meg rett), da det ikke er så lett å skille lag.
Jeg er nå i den situasjonen at jeg ønsker å avslutte forholdet, det gnager ekstremt på meg, og er egentlig veldig lei og har vurdert det lenge. Har tatt opp ting flere ganger, men der blir aldri gjort noe, selv om hun er enig. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg ikke vært i tvil, men jeg er livredd for å miste kontakten med henne.
Hva ville dere gjort? Hun er 8 mnd. Nå. Ville dere avsluttet, ventet til hun ble større eller andre forslag?
Og hvilke rettigheter har man for samvær med barnet? Jeg har lyst til å gjøre det som blir best for babyen.
Jeg syntes dette er ekstremt vanskelig og kommer hit for å søke hjelp/råd.
Jeg og samboeren min fikk barn sammen i november, halvveis planlagt. Var ikke supergira, men når hun kom til verden ble jeg helt betatt. En liten avsporing, men det er så.
Hun har et barn fra et tidligere forhold. En gutt på 9. Jeg anser han som bortskjemt, og har fått gjort som han ville hele livet. Jeg har prøvd å satt han på plass flere ganger, men blir hele tiden overprøvd av samboeren. Det har gjort at han ikke hører så mye på meg.
Hun er litt av samme kaliberet, bortskjemt, litt utakknemlig, og veldig kontrollerende. Hun har sjelden noe positivt å komme med, men har selvfølgelig noen gode kvaliteter også. Jeg kjenner heller ikke noen følelser for henne lenger, men jeg er jo glad i henne på en måte.
Jeg er litt sånn at jeg angrer nesten på at vi fikk barn(misforstå meg rett), da det ikke er så lett å skille lag.
Jeg er nå i den situasjonen at jeg ønsker å avslutte forholdet, det gnager ekstremt på meg, og er egentlig veldig lei og har vurdert det lenge. Har tatt opp ting flere ganger, men der blir aldri gjort noe, selv om hun er enig. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg ikke vært i tvil, men jeg er livredd for å miste kontakten med henne.
Hva ville dere gjort? Hun er 8 mnd. Nå. Ville dere avsluttet, ventet til hun ble større eller andre forslag?
Og hvilke rettigheter har man for samvær med barnet? Jeg har lyst til å gjøre det som blir best for babyen.