Utestengt

[Trultemor2016]

Kanskje feil plass å ta det opp, men vil hjerne høre deres mening.

Mnd etter jeg ble gravid ble en av mine venninner også gravid. Hun har ei datter på 3 år i fra før av. Hun mister desverre fosteret og har på den tiden mistet to ganger til. Jeg har hele tiden støttet, trøstet og åpnet alt for hun.

Nå om dagen blir plutselig mannen invitert på fest hos hun og samboeren og blir spurt om han kan la være å ta meg med.. Hun sier hun vil komme på besøk, men kommer ikke alikevell osv.. Skjønner ikke hva greia er.

Skjønner at det kan være tungt nå når det nermer seg termin og at hun har mistet, men jeg har stått å støtte og trøstet hele veien.
Ble veldig såra når jeg fant ut at hun gjør alt for å unngå meg..

Er det bare jeg som syntes det er litt dårlig gjort? Vi kuttet ikke ut å være med dem og datteren når vi sleit med å bli gravide selv om de har en datter, så syntes det blir feil å kutte ut meg fordi dem mistet og ikke vi...

 

[Bobbla]

Har du prøvd å spørre hvorfor hun kutter deg ut?
Har selv lært meg eller jobber med å lære meg å si i fra og spørr folk mer rett ut hva jeg tenker og lurer på. Så langt har jeg kommet langt med det.
Men folk er forskjellig. Har desverre mistet en 2 mnd gammel baby, å når et vennepar av oss kom å sa at dem var gravid kjente jeg rett og slett et "hat" mot dem. Hvorfor skulle dem ha nr 2 når jeg ikke hadde 1. Men gikk et par runder med meg selv å fant ut at det var noe galt med meg å ikke dem.
Det e mye mulig hun syns det er vanskelig eller syns det er sårt å se andre gravide.

 

[Frøkenvims]

Kanskje feil plass å ta det opp, men vil hjerne høre deres mening.

Mnd etter jeg ble gravid ble en av mine venninner også gravid. Hun har ei datter på 3 år i fra før av. Hun mister desverre fosteret og har på den tiden mistet to ganger til. Jeg har hele tiden støttet, trøstet og åpnet alt for hun.

Nå om dagen blir plutselig mannen invitert på fest hos hun og samboeren og blir spurt om han kan la være å ta meg med.. Hun sier hun vil komme på besøk, men kommer ikke alikevell osv.. Skjønner ikke hva greia er.

Skjønner at det kan være tungt nå når det nermer seg termin og at hun har mistet, men jeg har stått å støtte og trøstet hele veien.
Ble veldig såra når jeg fant ut at hun gjør alt for å unngå meg..

Er det bare jeg som syntes det er litt dårlig gjort? Vi kuttet ikke ut å være med dem og datteren når vi sleit med å bli gravide selv om de har en datter, så syntes det blir feil å kutte ut meg fordi dem mistet og ikke vi...

Jeg skjønner at du synes dette er trist og kanskje dårlig gjort! Men vi reagerer alle forskjellig, så for henne er det nok mest sannsynlig så utrolig sårt at hun ikke klarer å forholde seg til dere akkurat nå... Jeg er sikker på at du har vært en god venninne som har støttet henne, men ikke sikkert det hjelper akkurat nå! Hun må få bruke den tiden hun trenger til å komme seg gjennom dette, og da er det viktig at du er der når hun er klar for det!

 

[Frk. H]

Snakk med hun om det. Som hun over sa, det er liksom det eneste du kan gjøre. Det er såklart dårlig gjort å stenge deg ute, når hun i tillegg inviterer mannen din. Men hun syns sikkert ting er ganske trist. Så da hjelper kun en ting - å snakke om det. Håper dere ordner opp, kjipt når ting sklir ut sånn :/

 

[Abra Kadabra]

Kanskje feil plass å ta det opp, men vil hjerne høre deres mening.

Mnd etter jeg ble gravid ble en av mine venninner også gravid. Hun har ei datter på 3 år i fra før av. Hun mister desverre fosteret og har på den tiden mistet to ganger til. Jeg har hele tiden støttet, trøstet og åpnet alt for hun.

Nå om dagen blir plutselig mannen invitert på fest hos hun og samboeren og blir spurt om han kan la være å ta meg med.. Hun sier hun vil komme på besøk, men kommer ikke alikevell osv.. Skjønner ikke hva greia er.

Skjønner at det kan være tungt nå når det nermer seg termin og at hun har mistet, men jeg har stått å støtte og trøstet hele veien.
Ble veldig såra når jeg fant ut at hun gjør alt for å unngå meg..

Er det bare jeg som syntes det er litt dårlig gjort? Vi kuttet ikke ut å være med dem og datteren når vi sleit med å bli gravide selv om de har en datter, så syntes det blir feil å kutte ut meg fordi dem mistet og ikke vi...

Jeg forstår veldig godt.
Det er så ulidelig vondt når du mister, og andre fortsetter videre som før.
Ingen trøst hjelper da desverre.
Jeg har selv kuttet kontakten med folk, nettopp pga det ble for tøft. De kan ingenting for det, de kan være verdens beste, likevell kan det noen ganger bare bli for tøft.

Det er vondt å være på begge sidene, men noen ganger blir det sånn.

Gi henne tid, kanskjekan det bli bra igjen, og kanskje ikke.

Sjønner at det kan føles urettferdig, du har ikke gjort noenting galt. Likevell skjer dette noen ganger.


Jeg får ikke til å forklare det annerledes, da jeg ikke ønsker å brette ut hele livet mitt her, men prøv å akseptere det.
Prøv å ikke tenke på det.

Det er ikke du, men det store savnet på å få et barn til som er problemet.

 

[Lykkespire<3]

Snakk med hun om det. Som hun over sa, det er liksom det eneste du kan gjøre. Det er såklart dårlig gjort å stenge deg ute, når hun i tillegg inviterer mannen din. Men hun syns sikkert ting er ganske trist. Så da hjelper kun en ting - å snakke om det. Håper dere ordner opp, kjipt når ting sklir ut sånn :/

Enig i dette.
Men Jeg synes uansett at hun burde latt være, og invitere dere begge når hun ikke klarer, og ha deg med på ting! Enten begge, eller ingen er min mening!

 

[Trultemor2016]

Jegkan godt skjønne det er sårt og alle reagerer på forskjellige måter. Har prøvd så utrolig mange ganger å prate med hun, men nytter ikke. Vi planlegger ting å finne på veldig ofte, men hun avlyser akkurat i siste minutt..

Skjønner for all del at det er vanskelig, men da ser jeg ikke hvorfor dem skal invitere samboeren min på besøk og spørr om han kan finne på en unnskyldning til at jeg skal være hjemme.. Kan dem ikke bare la være å invitere noen av oss og slutte å ville planlegge ting og heller si det som det er? Er sikkert jeg som er kjempe hormonell og teit, har bare fått så nok av å stille opp å hjelpe hele tiden også får jeg dette tilbake..

 

[Lykkespire<3]

Jegkan godt skjønne det er sårt og alle reagerer på forskjellige måter. Har prøvd så utrolig mange ganger å prate med hun, men nytter ikke. Vi planlegger ting å finne på veldig ofte, men hun avlyser akkurat i siste minutt..

Skjønner for all del at det er vanskelig, men da ser jeg ikke hvorfor dem skal invitere samboeren min på besøk og spørr om han kan finne på en unnskyldning til at jeg skal være hjemme.. Kan dem ikke bare la være å invitere noen av oss og slutte å ville planlegge ting og heller si det som det er? Er sikkert jeg som er kjempe hormonell og teit, har bare fått så nok av å stille opp å hjelpe hele tiden også får jeg dette tilbake..

Håper ikke samboeren din går når du ikke er velkommen!

 

[Solblom]

Jeg kan godt skjønne at dette er vanskelig og sårt for deg, spesielt siden du har stilt opp for henne til tross for din egen smerte og savn. Noen har bare nok med seg selv, og det kan være gode grunner til det. Jeg tror hun har mistet litt "gangsyn"? Kanskje samboeren din kan prate med hennes type eller dem begge? Eller kanskje du kan sende henne en mail/melding og fortelle hva dette gjør med deg? Det er ikke sikkert at hun ser hvor sårende dette er for deg, midt oppi hennes egne sår..?

 

[Trultemor2016]

Håper ikke samboeren din går når du ikke er velkommen!

Nei han reiser ikke. Han har sagt klart i fra at der jeg ikke er velkommen reiser ikke han..

 

[Trultemor2016]

Jeg kan godt skjønne at dette er vanskelig og sårt for deg, spesielt siden du har stilt opp for henne til tross for din egen smerte og savn. Noen har bare nok med seg selv, og det kan være gode grunner til det. Jeg tror hun har mistet litt "gangsyn"? Kanskje samboeren din kan prate med hennes type eller dem begge? Eller kanskje du kan sende henne en mail/melding og fortelle hva dette gjør med deg? Det er ikke sikkert at hun ser hvor sårende dette er for deg, midt oppi hennes egne sår..?

Han hadde vell sagt det til dem, at det var utrolig dårlig gjort når vi har stilt opp i alle ender hele tiden for dem. De later jo som ingen ting til meg, men samboer har jo fortalt meg det som har blitt sagt.. Kjenner egentlig at jeg ikke har lyst å være støttende og forstående lengere.. Tror egentlig jeg bare må ignorere det til lillegutt har kommet, for mister all energi av å tenke på det..

 

[Solblom]

Han hadde vell sagt det til dem, at det var utrolig dårlig gjort når vi har stilt opp i alle ender hele tiden for dem. De later jo som ingen ting til meg, men samboer har jo fortalt meg det som har blitt sagt.. Kjenner egentlig at jeg ikke har lyst å være støttende og forstående lengere.. Tror egentlig jeg bare må ignorere det til lillegutt har kommet, for mister all energi av å tenke på det..

Det kan jeg godt forstå at du gjør!

 

[Lykkespire<3]

Han hadde vell sagt det til dem, at det var utrolig dårlig gjort når vi har stilt opp i alle ender hele tiden for dem. De later jo som ingen ting til meg, men samboer har jo fortalt meg det som har blitt sagt.. Kjenner egentlig at jeg ikke har lyst å være støttende og forstående lengere.. Tror egentlig jeg bare må ignorere det til lillegutt har kommet, for mister all energi av å tenke på det..

Høres lurt ut Du skal ha krefter, og fokus på deg, og ditt nå. Bra Samboeren din gir beskjed, og blir hjemme. Ellers hadde jeg følt meg dolket i ryggen
dobbelt om jeg var deg. Håper hun/de våkner en dag, og kommer utav det tunge, og ber om unnskyldning for at de har ekskludert deg. Jeg kjønner de har det vondt, men det gjør det ikke mere riktig av den grunn. Og invitere en i et parforhold og ikke den andre!