Utenlandsk bakgrunn/flerspråklige familier?

taweret88

Blir kjent med forumet
Julibarna 2019
Er det noen her som enten har utenlandsk bakgrunn eller partner med utenlandsk bakgrunn? Har dere tenkt på hvilket språk dere vil bruke med barnet?

Jeg har bodd i Norge veldig lenge så det er mest naturlig for meg å bare snakke norsk, mens alle oppfordrer meg å bruke morsmålet mitt. Det føles litt rart og det kommer ikke helt naturlig dessverre.
 
Er det noen her som enten har utenlandsk bakgrunn eller partner med utenlandsk bakgrunn? Har dere tenkt på hvilket språk dere vil bruke med barnet?

Jeg har bodd i Norge veldig lenge så det er mest naturlig for meg å bare snakke norsk, mens alle oppfordrer meg å bruke morsmålet mitt. Det føles litt rart og det kommer ikke helt naturlig dessverre.

Sniker.
Mannen er ikke norsk, men bodd her så lenge, og vi snakket kun norsk sammen før vi fikk barn, så det ble veldig unaturlig for han å skulle snakke morsmålet sitt til barna når alt går i norsk sånn ellers. Så vi snakker bare norsk.
Er såklart en kjempefordel at barn kan morsmålet til den av forelderen som har slektninger som ikke kan norsk, så de kan snakke med besteforeldre/slekt på den siden, gjøre seg forstått om man besøker hjemlandet osv.
Her har det aldri vært noe problem å ikke kunne "morsmål nr 2", og de lærer det på skulen uansett.
 
Vi er norske begge to, men har hatt kjærester med annet statsborgerskap før, og tenkt over dette. Jeg vil også anbefale at man bruker morsmålet slik at barna lærer språket til begge foreldrene. Det er mye lettere for barn å da lære språket godt. Dessuten gir det store fordeler både intellektuelt og karrieremessig og for barnet i seg selv. Tenk mulighetene til å kunne reise til det aktuelle landet og snakke språket, ta utdannelse der eller bare få en relevant jobb. Intellektuelt er det slik at flerspråklig opplæring fra tidlig av stimulerer hjernen og gjør en bedre rustet til å lære flere språk senere. Og det å kunne flere språk flytende er veldig attraktivt i et internasjonalt arbeidsmiljø. Det åpner dører, for å si det sånn. Hvorfor ta fra barnet den fantastiske (og gratis) muligheten?
 
PS. En veldig enkel metode er å kjøpe barnefilmer/bøker på det andre språket, og at forelderen som kan dette språket ser på filmen/leser bok med barnet. En halvtime omså hver dag. Og forelderen kan bruke morsmålet sitt med barnet når de er alene sammen, om det føles så unaturlig å gjøre det ellers.
 
Vi er norske begge to, men har hatt kjærester med annet statsborgerskap før, og tenkt over dette. Jeg vil også anbefale at man bruker morsmålet slik at barna lærer språket til begge foreldrene. Det er mye lettere for barn å da lære språket godt. Dessuten gir det store fordeler både intellektuelt og karrieremessig og for barnet i seg selv. Tenk mulighetene til å kunne reise til det aktuelle landet og snakke språket, ta utdannelse der eller bare få en relevant jobb. Intellektuelt er det slik at flerspråklig opplæring fra tidlig av stimulerer hjernen og gjør en bedre rustet til å lære flere språk senere. Og det å kunne flere språk flytende er veldig attraktivt i et internasjonalt arbeidsmiljø. Det åpner dører, for å si det sånn. Hvorfor ta fra barnet den fantastiske (og gratis) muligheten?

Veldig enig i dette :)
 
Jeg er norsk, han er tysk. Vi snakker engelsk oss imellom :p Så barnet i magen blri trespråklig
 
Her er mannen fra Russland, men han har bodd i Norge 2/3 av sitt liv, så han snakker flytende norsk og vi har alltid bare snakket norsk oss i mellom. Han snakker dog kun russisk med sin mor. Jeg har ytret ønske om at han bare snakker russisk med våre barn, men ser at han sliter med å gjøre det, da alt ellers går på norsk i hverdagen. Svigermor snakker heldigvis bare russisk med jenta vår og selv om hun ikke snakker noe særlig russisk selv, så forstår hun det meste av det som blir sagt. Vi viser også mye barnefilmer på russisk, samt han mannen av og til leser eventyr på russisk. Har et håp om at barna skal lære seg begge språk, men jeg bør nok legge meg i selen selv også. Det ideelle hadde vært om jeg forstod russisk, for da kunne han snakket bare russisk og jeg norsk, og alle forstod alle.
 
Last edited:
Mange takk for fornuftige svar . Jeg hadde ikke tenkt på det, men å bare snakke morsmålet når det er oss to og så bytte til norsk når vi er sammen med andre høres ut som en fin mellomløsning. Jeg kommer til å be familien min å sterkt vurdere barnebøker på vårt språk som gaver til mini En av grunnene til at jeg hesiterte er også fordi jeg vil ikke utelukke mannen min fra kommunikasjonen siden han ikke snakker språket. Heldig med å kunne lære på skolen @Lil-17
 
Vi har gjort mye av det samme som Belka87, bortsett fra at siden jeg forstår fars språk brukte han nesten bare det hjemme de tre første årene. Har også brukt mye sang, da det er lett for barn å plukke opp. Guttene snakker nå flytende begge språk og plukker opp andre språk superlett :p en av guttene slo over på dansk når vi var der på ferie for 2 år siden. Han var 8 år :hilarious:
 
Definitivt prioriter tospråklighet, det er kjempe verdifullt!! Barn har også relativt god tid til å bli tospråklige, er de under ti år har de relativt god sjans til å lære språket flytende med riktig aksent, så det trenger ikke være for sent selv om dere ikke har startet enda. :)
 
Jeg har et annet morsmål og har snakket det med begge barna. Far er norsk og forstår noe av mitt språk, men vi snakker norsk sammen. Selv om det ikke blir så mye av det andre språket i barnas hverdag, er det helt utrolig hvor mye de har plukket opp. Og de kan snakke med sine besteforeldre, søskenbarn osv, det er veldig viktig for oss. Vi er i hjemlandet mitt ca 3 ganger i året, om sommeren gjerne 3 uker, barna snakker bare mitt morsmål da og lærer masse.
Noen tenker at man kan vente med språk nr 2, men det har jeg ikke trua på. Dem lærer så fort når dem er små :)
 
Jeg er norsk, mens barnefar er cubansk og vi snakker engelsk (han har ikke kommet til norge enda, men prøver å lære seg litt norsk på egenhånd:) ).. :) så her blir det nok 3 språk også... stakkars unge, kommer til å være så språkforvirret:) men håper fordelene kommer etterhvert;-)
 
Åhh, så misunnelig på alle dere som har flere språk å spille på! Har alltid ønsket selv å være flerspråklig og/eller at barna mine skulle ha den fordelen, men jeg fant meg kjæreste fra nabobyen:meh:

Elsker språk og har veldig lett for å lære det så kan en del, men dere som har muligheten til å snakke flere språk i hverdagen burde absolutt utnytte fordelen!

Har samisk slekt, så tok det på ungdomsskolen istedenfor nynorsk, men det blir ikke det samme når man aldri får brukt det i hverdagen. Fort at det går i glemmeboka..
 
Dere må jo kjenne etter hva som kjennes best ut og er mest naturlig for dere, men jeg vil anbefale å tospråklighet. At du prater morsmålet ditt til barnet vil være svært stimulerende for barnets utvikling. Det er også en stor fordel når barnet skal ha kontakt med din familie og kunne deres språk. Dette kan også være positivt og tydeliggjørende for barnets identitetsutvikling. Jeg vil også anbefale å lese for barnet på morsmålet ditt fra barnet er lite. Lesing vil være stimulerende for begge språkene.
 
Her er mannen fra Russland, men han har bodd i Norge 2/3 av sitt liv, så han snakker flytende norsk og vi har alltid bare snakket norsk oss i mellom. Han snakker dog kun russisk med sin mor. Jeg har ytret ønske om at han bare snakker russisk med våre barn, men ser at han sliter med å gjøre det, da alt ellers går på norsk i hverdagen. Svigermor snakker heldigvis bare russisk med jenta vår og selv om hun ikke snakker noe særlig russisk selv, så forstår hun det meste av det som blir sagt. Vi viser også mye barnefilmer på russisk, samt han mannen av og til leser eventyr på russisk. Har et håp om at barna skal lære seg begge språk, men jeg bør nok legge meg i selen selv også. Det ideelle hadde vært om jeg forstod russisk, for da kunne han snakket bare russisk og jeg norsk, og alle forstod alle.

Og særlig russisk som er "så vanskelig" å lære seg senere i livet! :)
 
Og særlig russisk som er "så vanskelig" å lære seg senere i livet! :)

Klarte ikke helt å forstå om det var ment ironisk eller ikke :p

Skulle nok ha klart det greit, i allefall å gjøre meg godt forstått. Grammatikken er det litt verre med, den syns selv mannen min er vanskelig (og han er utrolig akademisk av seg).
Her er det nok mest dårlig egeninnsats, litt latskap og tidvis dårlig motivasjon det går på :oops:
 
Klarte ikke helt å forstå om det var ment ironisk eller ikke :p

Skulle nok ha klart det greit, i allefall å gjøre meg godt forstått. Grammatikken er det litt verre med, den syns selv mannen min er vanskelig (og han er utrolig akademisk av seg).
Her er det nok mest dårlig egeninnsats, litt latskap og tidvis dårlig motivasjon det går på :oops:

Ment helt seriøst, jeg har tatt 3 år russisk på skolen og det var alt annet enn lett. Nå når det har gått "et par" år siden sist jeg brukte det, så forsvinner alt til alle endene av jorda fordi det er et annet alfabet, ordene er lange og komplekse, det er unødvendig mange kasuser (6, NAGIL :p ) og det er mye tung gramatikk. Er lei meg for at jeg ikke får vedlikeholdt russisken min, men må prioritere å lære språket her jeg bor + vedlikeholde norsken og engelsken min :p At jeg i tillegg har 6 år spansk fra skolen sier vi ikke noe om, det er gått så i glemmeboka at jeg knappest kan gjøre meg forstått :D

Minja zabot Nordlys, i ja gavarjo pa-ruskij jizik :p

EDIT: Må bare få sagt det: russisk er NYDELIG, og når vi var på språkreise i russland så satt jeg og fikk ASMR "orgasme" i hjernen av de gamle babushkaene som hadde melodisk, vakker nordrussisk uttale <3 Et flott språk!
 
Sniker her :) mannen min er ikke fra Norge. Han snakker norsk, men hans familie bor i hans hjemland og snakker dermed ikke norsk. Derfor har det vært viktig for oss at han snakker på sitt morsmål til jenta vår så hun lærer det og kan snakke med familien sin i det andre landet. Hjemme snakker vi norsk med henne og til hverandre, mens han snakker på det andre språket også. Veldig glad hun får lære to språk fra starten
 
Jeg er i samme situasjon. Er opprinnelig fra et annet land, men bodd her så lenge at norsk er like naturlig som morsmål for meg. Vi har en treåring fra før og jeg synes det er vanskelig å bruke morsmål med henne siden det allerede blir mye krangling i hverdagen når hun trasser og ikke vil høre etter o_O
Skal vi ha språkutfordringer på toppen av deg så hadde jeg blitt gal tror jeg.
Men første halvannet året kjørte vi bare tegnefilm på mitt språk og synger sanger også. Nå er hun blitt stor nok til å bruke nrk super appen pg tablet selv så vanskelig å styre hva hun skal se på. Men dytter inn litt ord her og ig prøver å sette på tegnefilm innimellom på mitt språk. Håper er å ihvertfall kunne legge en base slik at språket blir mer naturlig å lære senere.
Men når det er like lett og naturlig for meg å snakke norsk så er det vanskelig å prioritere morsmål i hverdagen dessverre.
 
Back
Topp