Trekløver-
Flørter med forumet
Hei. Trenger bare å lufte hodet litt til noen som ikke kjenner meg.
Kort om meg: Veldig samvittighetsfull og pliktoppfyllende pedagogisk leder gravid med tredjemann. Mye alene med barna. Før jeg ble gravid ble jeg veldig syk, og jeg har fortsatt ikke kommet til heltene igjen. Veldig sliten, svimmel, hodepine og brain fog. Mistanke om long covid.
Frem til den siste tiden har jeg holdt ut på jobben pga støtten jeg har fått fra mine kolleger. Nå har derimot den ene plutselig og uforutsett fått et stikk i siden til meg, og det går seg veldig utover hele miljøet. Jeg gråter av alt mulig, og har null energi på hjemmebane. Lege har prøvd å sykemelde meg to ganger nå, men jeg har bare avsluttet sykemeldingen. Lederen min er bekymret også, og synes også jeg burde tatt den sykemledingen, før jeg går på skikkelig smell og blir lenge fraværende evt. Jeg føler bare ikke at 1 uke som legen foreslår vil gjøre noe godt. Da kommer jeg bare til å ha dårlig samvittighet, bekymre meg over hva som blir snakket om på jobb og grue meg til å komme tilbake, for da har arbeidsoppgavene mine bare hauget seg opp ENDA mer..
Er det noen med gode tips, som kanskje har opplevd lignende? Jeg har sett så frem til å få oppleve graviditet og alt en siste gang. Denne gang med fast jobb og mulighet for å ta ut ulønnet permisjon en lengre periode etter foreldrepermisjon. Men nå føles jo alt bare veldig strevsomt ut.
Kort om meg: Veldig samvittighetsfull og pliktoppfyllende pedagogisk leder gravid med tredjemann. Mye alene med barna. Før jeg ble gravid ble jeg veldig syk, og jeg har fortsatt ikke kommet til heltene igjen. Veldig sliten, svimmel, hodepine og brain fog. Mistanke om long covid.
Frem til den siste tiden har jeg holdt ut på jobben pga støtten jeg har fått fra mine kolleger. Nå har derimot den ene plutselig og uforutsett fått et stikk i siden til meg, og det går seg veldig utover hele miljøet. Jeg gråter av alt mulig, og har null energi på hjemmebane. Lege har prøvd å sykemelde meg to ganger nå, men jeg har bare avsluttet sykemeldingen. Lederen min er bekymret også, og synes også jeg burde tatt den sykemledingen, før jeg går på skikkelig smell og blir lenge fraværende evt. Jeg føler bare ikke at 1 uke som legen foreslår vil gjøre noe godt. Da kommer jeg bare til å ha dårlig samvittighet, bekymre meg over hva som blir snakket om på jobb og grue meg til å komme tilbake, for da har arbeidsoppgavene mine bare hauget seg opp ENDA mer..
Er det noen med gode tips, som kanskje har opplevd lignende? Jeg har sett så frem til å få oppleve graviditet og alt en siste gang. Denne gang med fast jobb og mulighet for å ta ut ulønnet permisjon en lengre periode etter foreldrepermisjon. Men nå føles jo alt bare veldig strevsomt ut.