Linnis
Glad i forumet
Hadde meg en heftig krangel i dag, da "vi" alltid pleier å ta helgavasken på fredager. Vi betegnes vel mest som meg selv..da min kjære tydeligvis synes det er greit å bare komme å gå som det passer han. Etter han hadde levert storpia vår i barnehagen i dag dro han direkte på trening og skulle komme rett hjem for han visste jeg skulle sette igang med vaskingen. Etter 3 timer ringer han meg for å spørre om vi skal gå tur..eeeh jeg er ikke ferdig og ber han komme hjem å ta gulvet på soverommet og trappa ned bare for å sette det på spissen at jeg virkelig ikke klarer mere og at han bør ta et hint. Han kommer hjem og virker veldig brydd for han ser på hele meg hvor gåen jeg er. "Gulvet på soverommet er jo ikke noe støvete for det støvsuget jeg for 100 dager siden liksom" kjenner jeg blir mere irritert over den væremåten men holder det bare inni meg. Starter å skal ta trappa, hva ender det med? Jo han kommer plutselig på noe helt annet han må å drar bare der blir bøtta med vannet og langkosten stående...og gjerne i flere dager helt til jeg fjerner den. Hva er det med mannfolk å si en ting å gjøre det motsatte?? Er det bare jeg som er helt koko nå for tiden eller er deg flere som kjenner seg igjen i reaksjonene ?? I tillegg kommer hele regla når han kommer hjem ut av munnen min brutalt ærlig og dødsseriøs...jeg trenger en hjelpende hånd mere enn noe annet nå for tiden både med legging av barn, kveldsmat, dusjing og tilstedeværelse vær mer frempå ikke overlat alt til meg som er gravid(ånei det er ingen unnskyldning sånn sett) men jeg ber bare om litt mere tilstedeværelse og når jeg i tillegg er i full jobb styrer med alt i hjemmet pluss alt som har med ungen å gjøre fra morgen til kveld da koker det over for meg. Forstår man ikke at man ikke kan bare flakse rundt som det passer en da?? Det var dagens utblåsning 
