utblåsning...

kr.sand

kr.sand

Glad i forumet
er ikke ofte jeg syter og klager her inne(tror jeg da)
men nå vil jeg klage litt.
Jeg er så utrolig sliten av denne fødselsdepresjonen... er så lei nå. Trodde virkelig en stund at det begynte å se lysere ut, men det var visst bare en god periode. Jeg gleder meg til den tid kommer, da jeg skal slippe og kaste opp fordi magen vrenger seg på de tankene som slår ned i meg, som lyn fra åpen himmel. Jeg gleder meg til jeg slipper og ligge våken, til panikkangsten slipper, og jeg kan puste normalt og ikke gråte meg i søvn.
Jeg gleder meg til den dagen hvor jeg kan glede meg over alt i livet, og ikke bekrymre meg til enhver tid.
Jeg tror selv, eller vet, at jeg gir all min energi til Thea, fokuserer alt på henne slik at hun får et bra liv og omsorg og masse kjærlighet. Når hun har lagt seg for kvelden føler jeg at jeg sitter igjen som et tomt skall og ikke vet hva jeg skal ta meg til.
Jeg gleder meg til Tim får tilbake kjæresten og samboeren sin, så han slipper å ha det vondt han også. Jeg vet han har vondt av meg, og han er den beste i verden. Han støtter meg, og tar i mot meg når jeg faller. Det er lett og glemme han oppi dette, men jeg vet han lider han også. Når jeg har vondt, han han vondt. Og jeg vet han føler seg hjelpesløs når det står på. Men uten han hadde jeg ikke klart meg. Han er rett og slett den beste.

Jeg gleder meg virkelig til det er over. Jeg håper det skjer veldig snart.

Uff, nå ble det mye syting her. men det var godt å få ned noen tanker...
 
Ja, håper det ordner seg en dag. Masse trøste til deg vennen http://tammis.diskusjonsforum.no/images/smiles/snill[1].gif[/image]
 
Trøstekoser fra meg også. Håper du snart får det bedre!!!
 
Takk for det, jenter.
Ja, går på psyk.poliklinikk og prater med en psykolog. Og vil ikke ha hverken sovemedisin eller lykkepiller. kall meg gjerne dum, men..
 
Oi, tydelig at du har det tøft om dagen ja! Det positive er at du faktisk greier å glede deg over fremtiden, du gleder deg til du blir frisk! Det er et godt tegn, et tegn på at du ikke har gravd deg helt ned! Og flott at du har en så god ressurs i samboeren, sammen skal dere klare dette! Riktig lykke til (og takk for at du er så ærlig!)
 
Jeg skjønner godt at du ikke vil ta tabletter, og det er sterkt av deg!!! JEg har selv gått til psykolog, og det var det som skulle til for min del (ville heller ikke ta tabetter...). Men ting tar tid. Vet ikke hvor lenge du har hatt det sånn, og hvor lenge du har gått til psykolog. Vet bare at det er vondt å ha det sånn!!
 
Jeg har hatt det siden Thea ble født, dvs snart ett år faktisk. Sa ikke noe til noen før det var gått 4 mnd. da våknet jeg for første gang på natten med panikkangst, hylte og skrek, og fikk ikke puste, og hadde smerter i brystet. sånn merket Tim det da.

Jeg snakket med en journalist fra bladet Mamma, og de laget en artikkel om det, som kom ut nå for noen uker siden. Det hjalp litt, og fikk en del tilbakemeldinger på det.

Grunnen til jeg ikke vil ta medisiner, er som Bast sier, føler bare det vil demre det, og jeg vil heller prate det bort enn å ta masse medisiner. Når det gjelder sovemedisiner blir man jo veldig sløv av det om dagen, og jeg vil jo som sagt gi alt for at Thea skal ha det bra. Tror ikke jeg hadde hatt mye energi til overs da.
 
kjempebra at du ikke tar medesiner.. du er tøff og dette skal du klare!!
vil bare gi deg en stor trøsteklem[:)]
 
takk for det. som sagt, ikke meningen å syte så veldig, men etter denne tråden skal det ikke skje igjen[:)] måtte bare få ut litt tanker
 
Vil ikke påstå at dette er syting og klaging, det er andre som står for den biten tror jeg.. Bare få det ut du![;)]
 
hehe, takk for det. var godt å få pratet litt om det[:)] bedre enn å betale 300 pr time hos psykologen...[:)]
 
Avslørt... He he,neida, du er absolutt med i "ikkesytegjengen"!
 
*kosemoseoverdose*
 
Hei kr.sand!

Dette var trist å lese [:(] Men jeg synes det er bra at du skriver ned tankene dine her for jeg synes hvertfall det hjelper meg å skrive følelser og tanker her og det er kanskje flere her som opplever det samme som deg..
Jeg må bare si at jeg beundrer det at du klarer å ta deg så godt av Thea når du selv har det så vondt!!

En jeg kjenner som også fikk fødselsdepresjon klarte ikke å ta i barnet sitt. Hun lå på sofaen hele dagen og var helt borte fra denne verden stakkars.. Det må være fælt å oppleve fødselsdepresjon! Faren måtte ta seg av barnet de 3-4 første månedene før hun ble såpass bra at hun klarte det selv.

Så jeg synes du er sterk jeg og håper virkelig du blir bedre snart!!

Klem [:)]
 
Takk til alle for fine ord. Det var veldig godt å få det ut.
[:)]
 
Det er fælt å høre at du har det så vondt,snuppa! Men jeg syns du er kjempetøff som klarer å sette ord på det!! Håper det snart lysner for deg [:D][:D]
Stor klem fra meg [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp