Utagering ved tilsnakk...

Har ei jente på snart 3 år, hun har de siste månedene begynt å utagere når hun får tilsnakk. Det skal sies at i løpet av de siste månedene har jeg begynt å arbeide turnus, og da har hun for første gang vært hjemme sammen med far.
Hvis hun f.eks. begynner å klatre på stoler for å rote i kjøkkenskap, noe hun vet hun ikke har lov til, tar jeg henne bort fra kjøkkenet og sier til henne på en rolig men bestemt måte at "dette har du ikke lov til". Da kommer surtruten frem, hun går litt bort, og begynner deretter å spytte, slå, klipe, sparke e.l.
Har prøvd å plassere henne i gangen når hun begynner slik, men da roper hun så mye at det er umulig å få forklart hvorfor hun må sitte der, og så river hun ned jakker, kaster sko rundt o.l.
Ellers er hun en veldig snill jente, og har ikke hørt noe om at dette har skjedd i barnehagen, heller ikke når vi er borte hos andre, så det er visst kun på hjemmefronten at hun er slik.
Nå venter vi nestemann i desember, og jeg er redd det kan bli enda værre da eller at hun kan begynne å utagere på babyen.
Er det noe jeg kan gjøre for å få en stopp på dette, eller iallfall få trappet ned på reaksjonene hennes? Eller er dette noe hun bare må igjennom, og jeg må bare være tålmodig og bare si ifra hver gang til det nytter?

 

[Helsesøster ElinA]

Hei!
Det du fortelelr er et svært vanlig fenomen når man skal begynne å lære barna hva som er rett og galt. Det beste er ofte å forsøke å tenke seg inn i jenta di sin tankeverden og hva som er meningen/ hensikten  med det hun gjør.Vis også empati med følelsene hennes go forsøk å sette ord på hva hun føler,- eks. forstår godt at du blir lei når du ikke får lovt å gjøre slik....Mamma er redd for at du skal falle ned og slå deg..... Forsøk å avlede med noe du vil hun sakl gjøre istedet. Ved å vise en slik tilnærming, sitter ikke dattere igjen med den samme nederlagsfølelsen som hun hadde gjort, dersom du bare hadde tatt henne bort og sagt at dette får hun ikke lov til. Det blir også en mye mer positiv tilnærming og positiv som gis. Dessuten er jo treåralderen en viljesterk alder, hvor banret har stort behov for å vise egen vilje og ha egne meninger. Det er også en flott alder hvor kontaktne mellom foreldre kan utvikles gjennom god dialog og godt samspill. Ønsker deg mange gode opplevelser sammen med datteren di i tiden fremover.Beste hilsen Elin