Utålmodig?

[Månelilje]

Rekk opp hånda den som begynner å bli utålmodig??

Jeg er 38+6 i dag og har virkelig ikke lyst til å måtte gå lenge over termin. Jeg vet at jeg liksom ikke har lov til å være utålmodig før termindatoen, men jeg føler meg veldig utålmodig allikevel. Jeg skulle så ønske jeg var en av dem hvor fødselen kunne starte av seg selv før termin.

 

[Baby_2019]

Bunner utålmodigheten til folk i at det er vondt/tungt?

Jeg var litt utålmodig siste mnd med nr 2 da det var så himla vondt i blæra, men med nr 1 kunne jeg gått flere måneder over da jeg ikke hadde noen plager.

Jeg hååååper hun her ikke kommer før da jeg har lyst på de 3 ukene perm til å forberede det siste. Har foreldremøter, fritidsaktiviteter, påfyll av fryser osv jeg skal rekke,

Jeg sover dårlig, har lite energi og en del vondter, men da er det enda viktigere at hun ikke kommer tidligere for jeg får bare gjort litt hver dag. Når hun er her er jeg erfaringsmessig helt hjelpesløs i minst 2-3 uker med mye vondt og dårlig søvn. Om hun kommer tidlig må mannen i tillegg på jobb 2 uker etter fødsel istedet for å få 6 uker fri. Samtidig kan hun godt komme maks 1 uke over, da jeg vet jeg blir stressa for barnets helsetilstand når termindatoen er passert

Har tidligere født 6 dager (keisersnitt) og 8 dager (spontant vaginalt) på overtid.

Men det er helt lov å være utålmodig altså

 

[Fru95]

Jeg begynner å bli utålmodig nå.

Hovedsakelig lei fordi jeg er lei av bekkenplagene og lite søvn pga det, men også fordi jeg vil ha tilbake kroppen min da jeg har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer og datteren nå mot slutten.

Er nåkk også litt utålmodig siden alt er klart for ankomst nå. Alt er pakket og klart, og det hadde passet perfekt for samboer å fått permisjon nå.
Sist så er jeg vell utålmodig fordi jeg vil unngå igangsettelse, så blir litt utålmodig fordi hver dag han ikke kommer betyr en dag nærmere igangsettelse

Så de siste dagene har blitt brukt litt mer på yogaballen, trappegåing og samleie

 

[Månelilje]

Jeg er hovedsakelig utålmodig fordi jeg har så mange plager. Hver dag er et slit å komme seg gjennom og nettene er egentlig enda verre fordi jeg sover så dårlig- og det gjør at jeg bare blir mer og mer utmattet for hver dag.

Fordi jeg er så dårlig form får jeg heller ikke gjort noen forberedelser eller bidratt noe hjemme i det hele tatt. Så hver dag kjenner jeg bare på en enorm utilstrekkelighet overfor både mannen min og sønnen min fordi jeg bare sitter i en stol eller ligger i senga omtrent hele døgnet uten å kunne bidra med noe.

Den siste grunnen til at jeg er utålmodig er fordi jeg helst ønsker å unngå igangsetting slik som sist. Og for hver dag som går så virker det mer og mer sannsynlig at det blir igangsetting denne gangen også.

 

[TSM97.25]

Ja jeg kan ærlig å innrømme å si at jeg er det. Vondt å gå, må på do flere ganger om natta, lei av smerter, bekkenplager...
Her blir det ikke vanlig fødsel, blir planlagt keisersnitt. Og vi har fått en dato har så lyst å hilse på lille nå. Alt er klart til lille kommer.

 

[Ellakove]

Eg er ikkje utålmodig endo, men frykter eg blir det ganske snart. Var på kontroll på KK tidligare i veka, og dei ynskjer at eg legger meg inn på sjukehushotellet i neste veke, og bli der fram til eg har født. Eg er i dag 36+6. Eg fødte i uke 38+3 forgje gang, hadde komplikasjoner og fødselen varte berre i 4 timer. Dei ynskjer å ha meg i nærheten grunna dei er redd det skal gå fortare denne gongen, og dei frykter eg ikkje skal rekke inn då eg har lang reiseveg.

Så eg risikerer å vere der inne i alt frå 1-4 veker. Eg skjønner jo kvifor dei ynskjer det og det er jo ein betryggelse for min del, men dersom eg vert verande der inne i fleire veker så synest eg det er veldig lenge vekke frå 3 åringen min, og det gjer litt vondt i mammahjerta.

 

[Fionnu]

Bunner utålmodigheten til folk i at det er vondt/tungt?

Jeg var litt utålmodig siste mnd med nr 2 da det var så himla vondt i blæra, men med nr 1 kunne jeg gått flere måneder over da jeg ikke hadde noen plager.

Jeg hååååper hun her ikke kommer før da jeg har lyst på de 3 ukene perm til å forberede det siste. Har foreldremøter, fritidsaktiviteter, påfyll av fryser osv jeg skal rekke,

Jeg sover dårlig, har lite energi og en del vondter, men da er det enda viktigere at hun ikke kommer tidligere for jeg får bare gjort litt hver dag. Når hun er her er jeg erfaringsmessig helt hjelpesløs i minst 2-3 uker med mye vondt og dårlig søvn. Om hun kommer tidlig må mannen i tillegg på jobb 2 uker etter fødsel istedet for å få 6 uker fri. Samtidig kan hun godt komme maks 1 uke over, da jeg vet jeg blir stressa for barnets helsetilstand når termindatoen er passert

Har tidligere født 6 dager (keisersnitt) og 8 dager (spontant vaginalt) på overtid.

Men det er helt lov å være utålmodig altså

Ser vi tenker ganske likt. Er ikke utålmodig og ser gjerne at hun holder seg inne litt til, så lenge hun har det bra der inne. Har en del igjen jeg ønsker å få gjort her hjemme, samt at jeg nyter å gå hjemme i fred å ro litt før alt blir mye mer hektisk.

Men merker at kroppen er sliten, mye kynnere og bekken som begrenser meg litt - men tar ting i litt eget tempo. Nå er jeg i tillegg blitt forkjølet, smittet av 3-åringen, så håper den gir seg litt før det setter i gang. Sover godt da, det hjelper nok mye på formen.

Men håper å ikke gå særlig over termin, da stresser jeg nok litt mer over hvor bra baby har det og sånn. Merker også at det er mer begrenset i hvilke klær som passer og er komfortable nå, magen er større nå enn den ble sist, har også lagt på meg mer

 

[Luringen1]

Ser frem til å ha litt permisjon først, så kan det være jeg blir utålmodig pga savn etter å få holde henne hvis jeg føler dagene hjemme alene blir lange Men per nå så kan hun godt vente 2-3 uker (til termin) slik at jeg får hente meg litt inn og kanskje fylle opp fryseboksen litt etappevis Men håper jeg slipper å gå over

 

[Janmomjanbaby21]

Føler jeg er imellom utålmodig og vil vente en stund til.. Utålmodig i den forstand at jeg gleder meg til å bli kvitt svangerskapsplagene, men vil samtidig vente til så nært termin som mulig for å «beholde» permisjonen og når oppstart til jobb er.

Samtidig har jeg mye dårlig samvittighet overfor 2-åringen fordi jeg ikke klarer å være aktiv med han og tenker jo tidligere fødsel, jo bedre for han med en mamma som får kroppen tilbake og kan delta mer igjen. Men så kjenner jeg også på behovet for å nyte han alene litt til, og la han få den siste tiden alene med mamma og pappa, så da passer det bedre at hun kommer nærmere termin.

Det eneste jeg helt ærlig er redd for, som kanskje tipper meg mer mot utålmodig, er å bli igangsatt på maks overtid og være helt umoden da.. I min familie er det aldri et godt tegn for en fin fødselsopplevelse, og dessverre er det mange av de. Så aller viktigst for meg er vell at det hele skjer naturlig av seg selv uten innblanding for å trigge fødsel medisinsk Og helst senest på termindato

 

[Bruker244sir]

Ja enig med dere er 38+4 og er klar for ankomst anytime. Men det er mye pga plager i kroppen,trøtt osv. Alt er klart så dagene går veldig seint.

 

[Baby_2019]

Føler jeg er imellom utålmodig og vil vente en stund til.. Utålmodig i den forstand at jeg gleder meg til å bli kvitt svangerskapsplagene, men vil samtidig vente til så nært termin som mulig for å «beholde» permisjonen og når oppstart til jobb er.

Samtidig har jeg mye dårlig samvittighet overfor 2-åringen fordi jeg ikke klarer å være aktiv med han og tenker jo tidligere fødsel, jo bedre for han med en mamma som får kroppen tilbake og kan delta mer igjen. Men så kjenner jeg også på behovet for å nyte han alene litt til, og la han få den siste tiden alene med mamma og pappa, så da passer det bedre at hun kommer nærmere termin.

Det eneste jeg helt ærlig er redd for, som kanskje tipper meg mer mot utålmodig, er å bli igangsatt på maks overtid og være helt umoden da.. I min familie er det aldri et godt tegn for en fin fødselsopplevelse, og dessverre er det mange av de. Så aller viktigst for meg er vell at det hele skjer naturlig av seg selv uten innblanding for å trigge fødsel medisinsk Og helst senest på termindato

Jeg kjenner også på det der med å nyte barna vi har alene først. Særlig tror jeg det blir en overgang for minste på 4år. Han har vært babyen frem til nå

 

[Janmomjanbaby21]

Jeg kjenner også på det der med å nyte barna vi har alene først. Særlig tror jeg det blir en overgang for minste på 4år. Han har vært babyen frem til nå

Ikke sant! Og han vil jo kanskje huske mer av tiden før han ble storebror, er noe med å få den tiden sammen også

 

[Lillegull95]

Er skikkelig utålmodig nå. Gleder meg så til å holde den lille jenta vår i armene våre.

 

[Snorkfrøkna_90]

Litt utålmodig, på grunn av den fysiske påkjenningen. Lei av å være gravid. Og fordi jeg gleder meg til å møte henne.
Meeeen, hun kan ikke komme ennå. For det er altfor mye vi må rekke å ordne førstSå sånn sett ikke utålmodig. Og jeg er «bare» 36+0.

 

[Belle58]

Veldig utolmodig nå. Vært sykemeldt hele svangerskapet så føler det har tatt flere år. Nå er jeg veldig klar for å få kroppen min tilbake og nyte babytid!

 

[Nordspire]

Ikke utålmodig. Men har mye modningstegn og maserier som i blant er vonde.
Er 35 uker på fredag så det er ennå litt tidlig.