Utålmodig - og på ingen måte klar - på en og samme tid

L

LilleMy123

Flørter med forumet
Åh, jeg er så utålmodig! Samtidig vil jeg på ingen måte at knøttet skal komme nå! Flere som har det sånn? Er 32+5.. Så og si alt av utstyr er på plass (det jeg føler at jeg mangler er ting jeg uansett klarer meg uten - eks noen flere gulpekluter og mesoftkompresser som flere inne her snakker så varmt om), og sjøl om jeg føler jeg har drøyd og brukt laaang tid på å ordne er jaggu kommoden full av nyvaska, små rosa klær, og rent sengetøy.

Sykehusbaggen har jeg riktignok ikke pakket ennå, men lista over hva som må være med er ferdig skrevet (og under konstant revidering, flere ganger daglig.. :-/ ).

I morgen skal jeg på UL for å sjekke morkakas plassering - den lå foran åpningen (eller hva men sier) ved ordinær UL i uke 19. Antagelig har den flyttet på seg - men jeg merker jeg vet ikke helt hva jeg skal håpe på. Fornuftsdelen sier at jeg må håpe den har flyttet seg slik at jeg kan føde på normalmåten når knøttet er klar for å komme ut (best for knøttet, best for meg (i allefall i ettertid), og det hadde vært "stas" å oppleve hele greia med fødsel). Den utålmodige delen av meg - er nok den samme delen som har planleggingstrang deluxe - synes det er helt greit om morkaka fortsatt ligger i veien. Da blir det jo planlagt keisersnitt (med en fastsatt dato, som jeg snart får vite) og det blir garantert før fullgåtte 40 uker. Ikke fullt så greit om jeg blir innlagt på sykehus resten av svangerskapet i tilfelle fødselen skal starte (bor langt unna næreste fødested)..

Oj! Langt innlegg..! Det måtte bare UUUUUT! :)
 
får står hvordan du har det.. sitter og å ønsker at han skal komme og dette marerittet(for min del ) skal være over. men samtidig veit jeg at det er alt for tidlig uke 29. må flytte i nytt hus og få ordnet rommet hans først. ellers er alle klær reine og klart. sykehusbagen er pakket. 

håper morkaka de har flyttet seg unna åpningen så du slipper keisersnitt. 
 
Klart jeg er utålmodig ;) Hvertfall de dagene jeg går hjemme og har tid til å tenke mye på babyen, framtiden og alt. Meeen jeg nyter å være gravid enn så lenge.

For det første er det aaaalt for tidlig (32 uker), og for det andre så er jeg mentalt innstilt på en oktoberbaby. Dessuten er det så mange koselige ting med å være gravid og (hvis man ser bort fra div plager her og der). Nyter å kunne gå ut med venninner på kafé og bare spise det man har lyst på der og da. Sitte lenge og kose seg. 
Så blir det selvsagt veeeldig trivelig når litjpia kommer :)
 
Takk for svar. Morkaka har flytta på seg, så da slipper jeg keisersnitt. Kjenner jeg ble mye mer avslappa rett etter det var "opp og avgjort" - for at er det ingenting jeg kan få planlagt uansett.. :)  Jeg vil heller ikke at noe skal skje nå - men jeg vil at vi skal være i oktober nå! Hehe.. jeg vil så gjerne komme dit hvor alt er klart i huset, jeg er i permisjon og alt og alle er mentalt forberedt på at knøttet kan komme "nårsomhelst". Ah, vi er snaaaart der :)


 
Jeg skjønner hva du mener. Vil gjerne møte han, men samtidig er jeg ikke helt "ferdig" med å gå gravid ennå. Men forrigemann var jeg så mye syk at jeg var drittlei rundt uke 25. Denne gangen går det mye bedre, så jeg koser meg med å være gravid:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp