Usikre tanker

[beetle]

De siste dagene har jeg begynt å bli litt i tvil om hva som skjer i magen min - eller, rettere sagt, hva som ikke skjer.
Er plutselig blitt redd for at knøttet ikke lenger vokser.
Har så langt vært veldig heldig med formen og helsa - har ikke vært kvalm, har hatt litt ømme pupper, litt stikninger/smerter i magen og trøtt. Men ellers helt fin.
Nå er det lenge siden puppene var ømme, jeg kjenner ikke noe til stikningene lenger, og trøttheten begynner å gi seg.
Ikke synes jeg at jeg får mage heller - har faktisk gått ned litt de siste ukene (kan ha noe med at trøttheten er mindre og jeg er mer aktiv).
 
Er så redd for at knøttet ikke vokser lenger.
Skal til legen til torsdag, og håper han kan si noe selvom han ikke har ul. Skal ikke til jordmor før om drøye tre uker. Det er lenge å vente...
 
Usj. Dumme tanker og dumme følelser. Nå blir alt kroppen min gjør/ikke gjør analysert og plukket fra hverandre. Ikke bra.
 
Måtte bare få det ut.

 

[tusse]

Mine "tegn" er også i ferd med å forsvinne. Tror det har en sammenheng med at hormonene begynner å bli mer stabile. Har lest flere steder at mye endrer seg i uke 10-12. Tror det går bra, jeg! Om noen uker kommer magene, vi får høre hjertelyd, deretter ultralyd. Dette er liksom et lite mellomstadium der vi kanskje ikke merker så mye til graviditeten[;)]

 

[beetle]

Jeg håper du har rett, tusse.
Mest sannsynlig er det ikke noe i veien - har jo ikke hatt tegn til blødninger eller uvanlige smerter i magen eller noe sånnt.
Men, det er noe med det når tankene og usikkerheten først kommer krypende. Da er det ikke lett å avfeie dem.
I tillegg så er jeg så redd for å miste i og med dette er et prøverørsbarn, og jeg vet at vi bare har et begrenset antall forsøk på oss. Det er liksom nå eller aldri (ok, dette er første forsøk, så vi har jo noen flere på oss).
 
Nei, riste av seg alle dumme tanker nå, holde hodet høyt og glede seg til buksa blir trangere!