Usikkerhet?!

Lillemirakel2022

Lillemirakel2022

Betatt av forumet
Hei frøkner..

Sitter her med veldig blandede følelser..
Lang historie kort: Matchet en kar på Tinder sist jeg var hjemme i min fødeby. Virket som en utrolig flott fyr, vi utvekslet fort både snap og mobilnr. Han skulle reise på jobb dagen etter jeg kom hjem, så fikk ikke møtt han den gangen..
Han kom på besøk til meg neste periode han kom hjem fra jobb og var her ett par dager..
Greia er når at jeg har blitt gravid med han, og er så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre.. Jeg er imot abort, man må stå for de konsekvensene som kommer av å ha sex. Jeg har fortalt han at jeg er gravid, og dette kom selvfølgelig som et stor sjokk på oss begge da jeg går på pilla.
Jeg har to gutter fra før som jeg har annenhver uke. Jeg har fast jobb, men har ganske mye gjeld etter forholdet med barnefaren til de to guttene jeg har nå.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, beholder jeg barnet- kommer barnet til å se pappaen sin minimalt da han bor i andre enden av Norge.

Råd tas i mot med STOR takk ! <3
 
Når du sier du er i mot abort fordi man må ta konsekvensene... Så får jeg ikke helt følelsen derfra at det handler om at du føler det er feil å ta abort når ulykka er ute. Hvis du brukte pillene så tok du jo forhåndsreglene du skulle. Uhell skjer.

Jeg vil bare råde deg til å kjenne etter på hva du faktisk ønsker. Å ta abort hvis du er mot det, tror jeg er noe du vil angre mer på enn å få et barn som kom som en overraskelse. Eller er barnet så uønsket at du faktisk vil revurdere prinsippene dine, så er det jo ikke noe galt i det. Det er dere som må leve med valget dere/du tar.

Kan det ikke hende at pappaen vil være mer involvert? Ingen mulighet for noe mer mellom dere to? Har han barn fra før, eller er han "fri" fra andre forpliktelser enn jobb der han bor nå? Alt slikt er uansett ting du og faren kan finne ut av. Det løser seg bestandig. Det munner bare ut i hva du faktisk ønsker.
 
Veldig enig i det Toneany skriver.

For å si det slik, jeg tok abort da jeg var 17, grunnet press fra han som da var kjæresten min og foreldrene hans.
Det er et valg jeg har slitt med og angra på i alle år etter (blir 24 i år).
Gikk på en kjempesmell pga det, selv om jeg idag har det bedre er det noe jeg enda angrer på. Ikke like mye på en måte, for da hadde jeg nok aldri møtt han jeg er forlova med og skal ha barn med nå, som er verdens herligste.
Så har jeg venninner som har tatt abort og aldri angra et sekund fordi det var kun deres valg og det de følte var rett for dem.

Så mitt råd er iallefall; sørg for at valget du tar er 100% ditt iallefall :)
 
Toneany skrev:
Når du sier du er i mot abort fordi man må ta konsekvensene... Så får jeg ikke helt følelsen derfra at det handler om at du føler det er feil å ta abort når ulykka er ute. Hvis du brukte pillene så tok du jo forhåndsreglene du skulle. Uhell skjer.

Jeg vil bare råde deg til å kjenne etter på hva du faktisk ønsker. Å ta abort hvis du er mot det, tror jeg er noe du vil angre mer på enn å få et barn som kom som en overraskelse. Eller er barnet så uønsket at du faktisk vil revurdere prinsippene dine, så er det jo ikke noe galt i det. Det er dere som må leve med valget dere/du tar.

Kan det ikke hende at pappaen vil være mer involvert? Ingen mulighet for noe mer mellom dere to? Har han barn fra før, eller er han "fri" fra andre forpliktelser enn jobb der han bor nå? Alt slikt er uansett ting du og faren kan finne ut av. Det løser seg bestandig. Det munner bare ut i hva du faktisk ønsker.
Klikk for å utvide …

Han bor i nord, jeg i sør.. Jobber 2 uker, fri 4 uker. Har en sønn fra før som han er så mye som mulig sammen med.. Har jo lyst til å se for meg at det kunne blitt noe mer mellom oss, men er vanskelig å si på dette stadiet..
 
Jeg skjønner godt at det er en vanskelig situasjon å være i, spesielt når dere har barn på hver deres kant og bor så langt fra hverandre.
Jeg hadde kjent min nåværende samboer i bare 2 mnd når jeg ble gravid, hadde mange av de samme tankene som deg rundt det å ta abort, så valgte å beholde. Angrer ikke et sekund på det i dag.

Men nå var situasjonen min ellers helt annerledes enn din - jeg tror at du for det første må ta en ordentlig prat med faren til babyen, og se om dere kan komme frem til en løsning, hvis ikke så er det faktisk opp til deg.

Lykke til med valget ditt <3
 
Jeg skjønner godt at du er usikker, det er jo en stor avgjørelse å ta. Personlig vet jeg hva jeg vile gjort, men det er jo ditt valg.
Bare sørg for å være helt sikker, før du bestemmer deg.
Vil benytte meg å fortelle om venninnen min som tok abort som 18 åring, fordi tidspunktet ikke passet så bra mer videre skolegang osv. Idag er hun 27, har ingen barn, og strever med å bli gravid.
Bare tenk deg godt om :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp