Usikker :/

[¤Ann¤]

Hei alle der ute

Jeg har ganske mange tanker svirrende i hodet fortiden og må få luftet de ut for dere, kanskje dere har noen meninger
Jeg og min samboer har tenkt på barn nr 2 og jeg sluttet med p-pillene for å vente på mensen og planen var å begynne å prøve etter den perioden er ferdig
Men så tenker jeg så mye, for det første bor vi på 52 kvadrat, samboer har ikke fast jobb, men vi bor ganske så billig, så det går helt fint allikevel

Vi har bare et soverom, ikke det største soverommet, men er plass til oss 3, tenker på hvordan vi skal løse dette når en ny baby kommer til verden, at barnet mitt har grindsengen sin og jeg kjøper en sånn vugge til babyen, da får vi alle plass, men det blir værre med plassen når babyen skal ha grindsengen og sønnen min må ha juniorseng. Om evt jeg da skal sove på stuen med babyen?

Jeg får også dårlig samvittighet av å tenke på å bli gravid med en ny baby, ovenfor sønnen min, siden det er han som alltid har vært lille babyen min, selv om han er 2 år Det er jo veldig spesielt å gå gravid for første gang, håper og tror jeg vil føle det like spesielt andre gangen. Men jeg fikk fødselsdeprisjon og satt å skrek med min sønn i armene noen dager etter han ble født og lurte på hva jeg har gjort nå, hvorfor fikk jeg en baby...grusomt å tenke tilbake på det egentlig, for jeg angrer jo såklart ikke nå men tenk om jeg kommer til å angre på baby nr 2?

Må si jeg føler meg litt usikker på å få en baby til, er veldig redd for hvordan ting vil bli da, hva vil jeg føle.. Men samtidig så vil jeg så gjerne ha et barn til.

Men når alt dette er sagt, så har jeg også veid opp for det posetive, selv om det er bare 52 kvadrat vi bor på nå, så kan det hende vi har flyttet innen babyen er født. Dessuten så har det egentlig ikke så mye å si for meg at vi bor på så liten plass og vil ha nr 2, det er veldig fint område her, sønnen min virker som å trives. Men barna vokser og vet godt at vi må få flyttet, men det kan vel fungere med to barn når de er såpass småe enda?

Og når vi bor så billig, så har vi råa til å unne oss noe ekstra også spare penger Det fine er at jeg har jo alt av babyutstyr fra før, som klær, vogn, barnesete. Noe må jeg jo selvsagt skaffe, men de dyreste tingene har vi

Tenker på kor koselig det kan bli for min sønn og få en søster eller bror, han får vel glede av det? Så er jo babytiden ganske koselig også selv om det er en del trasige dager. Jeg synes det er viktig at sønnen min får et søsken, har alltid vært bestemt på at han må få seg en bror eller søster, vet selv hvor takknemlig jeg er for å ha en bror

Ble ganske mye å lese her, men håper på råd, erfaringer og deres meninger folk sier stadig at det aldri finnes et rett tidspunkt å få barn på og foreldrene mine er heller ikke særlig posetive, men det var de ikke første gangen heller, men når barnet først kommer, så blir det høyt elsket

På forhånd takk for alle svar og at dere orket å lese alt dette setter stor pris på hver enkelt sine meninger

 

[Sjakkruta]

Nei altså til syvende og sist er jo dette opp til dere, og bare dere

Selv ligger jeg på sykehuset og venter på nr 2 mens 2-åringen vår er hos mamma og pappa. Utrolig spent på hvordan det vil bli å ha 2 små, søsken sjalusi og hele den biten der men jeg er sikker på at det positive veier opp for det negative. I alle fall om man klarer å holde ut de første travleste årene

Lykke til med valget


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Piksi]

Jeg også går med nr 2 og har problemer med å se at man kan bli like glad i en til. Men det blir man selvsagt. Du skal se det ordner seg

 

[-Nymphadora-]

Jeg vil tenkt at det hadde vært greit med eget sted for deg og babyen å flykte om du fikk en gråtebaby. Dumt om babyen vekker hele familien på natten :/
Andremann var fæl til å gråte på nettene her og da var det veldig greit at storesøster fikk sove i fred og ro på rommet sitt
Men alle er individuelle og finner som oftest en løsning så om du/dere er klare for så kjør på

 

[Cosacita]

Det er vanskelig å gi ett fasitsvar på dette. Jeg har ikke så relevant erfaring heller da jeg venter nummer to og vi eier hus. Har du diskutert dette med mannen din slik at han vet at du er litt i tvil?

Og jeg er sikker på at du blir like glad i nestemann. Det er vanskelig å forestille seg det kanskje, men tror neppe det blir noe problem. Jeg er i uke 15 og er allerede glad i den lille som jeg håper vil komme frisk og fin inn i familien vår i april. Bare vær obs på at storebror får sin daglige dose med oppmerksomhet slik at det ikke oppstår sjalusi!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[LittleBiii]

Dere må jo egentlig bare følge hjertene deres og få nr to hvis dere ønsker det Med bare 1 soverom kan det jo bli litt tungvint etterhvert når barna blir større, men i begynnelsen når de er så små, så har det ikke så mye å si

 

[Tove]

Synes du hadde et veldig fint innlegg. Du vil se at det alltid er noen for og motforestlillinger i forhold til å få flere barn. Så lenge du og samboeren din har det fint sammen, og du føler deg trygg på forholdet, så ville jeg tenkt at hvorfor ikke få et barn til. Er han også enig i familieforøkelsen? Å bo på liten plass vil gjøre det trangt men på en annen side så får du to barn som er nære i alder og kan forhåpentligvis leke sammen.

 

[¤Ann¤]

Tuusen takk for alle svarene, jeg ble ganske glad og lettet over å lese deres innlegg

Sjakkruta : Masse lykke til med fødselen din Håper alt går bra skjønner godt at du er spent ja Det går helt sikkert bra ^^ tusen takk for svar

Piksi: Gratulerer med graviditeten godt å høre at jeg ikke er alene med den tanken, men man blir helt sikkert like glad i nr 2 ja ja, håper alt ordner seg til slutt tusen takk for svar

Nymphadora: ja, det er sant, dumt visst babyen vekker hele familien :/ håper jeg finner en løsning på det jeg får egentlig litt dårlig samvittighet for at sønnen min ikke har sitt eget rom, men det blir vel en dag når vi får flyttet ja, vi finner nok en løsning tusen takk for svar

Cosacita: Gratulerer med graviditeten åå, så hærlig det må være å eie sitt eget hus ^^ Det er min drøm også, å ha et eget hus med en hage og et lekestativ ja, jeg også tror nok at man blir like glad i nr to ^^ Ja, skal passe på så han får mye oppmerksomhet, og prøve å inkludere han mest mulig i ting
Ja, husker når jeg gikk gravid, kor redd jeg var for å få en syk baby, men heldigvis så var alt bra du får nok en frisk og rask baby
Ja, jeg har snakket med mannen om dette, han vil ha, men han også tenker litt på plassen vi har, men han er egentlig ganske posetiv tusen takk for svar

LittleBiii: ja, det er sant at det kan bli tungvint med bare et soverom :/ godt å høre at du mener det vil gå bra når de er så småe Håper og tror vi har fått flyttet ganske fort etter baby nr 2 eller i menst jeg går gravid Tusen takk for svar

Tove: takk for det ja, syns det er litt tungt når familie er i mot en graviditet til, når vi bor trangt osv, vært mye bedre om de har støttet Men håper og tror at de vil støtte oss etterhvert, når de ser at vi har tatt et valg jeg og samboer har det fint sammen, men som alle andre par, så har vi også våres krangler, men vi prøver å snakke ut om ting før det sier "pang" hehe Han også vil gjerne forsøke familien, men han tenker på plassen, at den er liten for en til, men tror vi finner en løsning Ja, det er sant, greit å ha to barn som er nære i alder og kjekt når de kan leke sammen Tusen takk for svar

 

[Sylvanas]

Jeg hadde personlig ventet, pga billige leiekostnader og at mannen ikke har fast jobb. Om leiekostnadene hadde vært normalt høye hadde det vært "bedre" på en måte, for skulle dere måtte flytte så hadde dere visst at økonomien klarte leiekostnadene. Samtidig er jeg veldig forsiktig, og venter selv til ting blir bedre før vi prøver på nr 2. Vi har ingen garantier uansett.

 

[¤Ann¤]

Ja, du har et poeng der vi greier nok å flytte og betale opptil 6000 kr i måneden, men vil jo helst få flyttet til et hus neste gang, kjøpe eget Det var ikke lenge siden vi hadde flyttet egentlig, men vi valgte å flytte tilbake her vi bor nå og har bodd lenge fordi vi fant sprøytespisser utenfor soveromsvinduet og huseier var ikke noe særlig til huseier :/ vi trives ganske godt her vi bor nå og er ganske barnevennlig, fine turomgivelser vi ble ganske oppgitt av å måtte flytte tilbake, pga all styret som følger med flytting. Men når vi kom tilbake, så slo det meg, at dette er hjem for oss. Så vi vil kjøpe neste gang, vi har penger på bok, men samboer må få seg fast jobb først, så invisterer vi de pengene i lånet, siden banken krever en andel, på evt kor mye lån vi vil ha da Har grublet så sinnsykt mye på alt dette, og vi er jo nervøse, det var vi første gangen også. Da gikk jeg skole menst jeg var gravid og samboer fullførte lærlingplassen sin på 2 år, vi bodde faktisk på en mindre plass da i Bergen, men vi greide det, så jeg håper og tror at vi greier det denne gangen også