Usikker og gråter med store forsamlinger/ukjente mennesker

[Fenomen]

.

 

[Apekatter]

Min yngste er sjenert, blir stille og vil bæres i folkemengder. Han er trygg i vogna, og skeptisk til fremmede. Merker på ham at han blir sliten når det er store folkemengder. Dette har blitt lettere i senere tid, etter Bhg-start. Det var en tøff start der, med tre vanskelige uker, men nå stortrives han i dag var vi på kafé med folk han ikke kjenner og gikk en tur i Frognerparken etterpå. I parken var det fullt av folk, og han ville bli bært og gråt litt det første minuttet, så bar jeg ham litt til før han ville ned.

Han blir fortere trygg hvis storebror er med og løper rundt. Eldste er veldig sosial, hilser på alle og gir kos til folk han møter på bussen. Tydelig at lille fortere blir trygg når han ser at storebror er det.

 

[Virrehøna]

Jeg tror at du har fått et høysensetivt barn, da er det veldig vanlig å reagere på den måten. Jeg er selv og høysensetiv og "faller bort" i store folkemengder.

Anbefaler deg å lese boken "høysensetive barn" og det finnes en støttegruppe for høysensetive mennesker.
Www.hsperson.no
Der er mye god og nyttig info.

 

[MariaS]

Synes det høres ut som du gjør mye riktig, fortsett slik. Kan hende det er slik personligheten hennes er?
Jeg er, bortsett fra gråtingen, akkurat slik du skriver

 

[Bukett]

Skjønner at du synes det er sårt, men det er ikke uvanlig! Noen er mer vare enn andre, voksne som barn

Jeg tenker at du gjør mye bra jeg... anerkjenn gråten hennes og la henne komme til deg og sitte på fanget for å «lade» , akkurat som du gjør. Noen trenger lenger tid enn andre på å bli trygg på folk og i nye situasjoner, og selvom et barn kan virke trygg så kan de få «tilbakeslag» ved at det ble for mye for fort. Høres ut som dette kanskje er tilfelle etter åpen barnehage?

Et godt tips (hvis du ikke allerede gjør det) er forberede henne godt før både nye situasjoner/ situasjoner du vet kan gjøre henne usikker. Og ellers gjennom hverdagen og så kan det å fortelle hva som skal skje før det skjer gjøre ting lettere for barnet å mestre forutsigbarhet = trygghet = kontroll = mestringsfølelse.

 

[SoriaMoira]

Det er veldig tidlig med barnevakt, og mange er ikke egentlig klare før de er mange år gamle.
Det er ikke noe dere har gjort feil som har gjort henne slik, hun er et normalt barn, som ikke liker fremmede eller støy.

 

[Julilykke-17]

Jeg tror du kan berolige deg med at hun er helt normal, vi voksne er jo ulike vi også. Ikke alle kan være supersosiale, og noen barn blir lettere overstimulert enn andre. Jeg synes det høres ut som dere gjør mye riktig. Man kan ikke kutte ut alle slike sosiale settinger for å skåne henne, men ha hennes ve og vel i fokus underveis, og velg å trekke dere tilbake når hun viser tegn på å ha fått nok. Babysteg og trygging blir nok viktige stikkord for at hun på sikt skal kunne trives i slike omgivelser over gradvis lenger tid.

Jeg har selv ei sånn supersosial ei, men hun blir samtidig veldig fort overstimulert og sliten. Fire-fem timer i bhg, hvor hun sover 1,5 av dem er MER enn nok for henne. Da er hun helt utslitt og trenger masse nærhet og kos resten av dagen. Jeg tror det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å støtte dem, og trygge dem, være tilstede når de viser at de trenger oss, og lytte til barnets signaler og behov.

 

[Eliz92]

Eneste tipset er å lytt til hennes signaler og gi tid. Min sønn og har vært veldig skeptisk til folk i perioder og spesielt i nye situasjoner. Så lenge han har vært med foreldre og helst noen få først så har han etterhvert blitt klar til å akseptere flere rundt seg. Vi besøkte fks barnehagen hvor han skulle begynne. Han turde ikke å få innenfor porten. Barna var store og ukjent sted. Han var vandt til babysang og åpen barnehage. Men han var blant de mest urolige barna der som gjerne skrek mest. Nå er han akkurat blitt 4. Han er veldig opptatt av rutiner. Hvis ting ikke er riktig, fks vikarer studenter eller annet så reagerer han ekstra på det. Det kan være en fordel å besøke barnehagen hun begynner i mange ganger før hun starter så hun føler det trygt sammen med deg.

Ikke press barnet inn i ukomfortable settinger ved mindre der er nødvendig. Gjerne få frykten litt på avstand litt og prøv på nytt

 

[Sommerrose]

Vi var på Lekeland en dag og det var mye gråt og i dag var vi i bursdag hvor det endte med at vi måtte dra fordi hun var helt uttafor. Mange ganger har vi trodd at hun er trøtt siden det er på ettermiddagen men så fort vi kommer oss i bilen så er hun blid som en sol.

Vesle skatten var helt lik da han var liten.
Når vi var i besøk så gråt han veldig - og med det samme han kom i bilen og skjønte at vi skulle kjøre så smilte han som en sol.
Nå når han er større så er dette blitt mye bedre.❤