UndrendeMamma
Blir kjent med forumet
Er det ille å la en baby på knapt 4 måneder sitte med støtte? Har ei venninne som lar babyen sitte, både med støtte av pute og i en sånn plast stol som holder babyer i sittende stilling. Hun har også latt babyen sitte i vanlig handlevogn fordi det var tomt for de med babysete.
Hun lot også baby smake ribbe/pinnekjøtt og smoothie lenge før 4 måneder.
Det virker som om det er veldig viktig at baby er tidlig ute med alt, mens jeg i mitt stille sinn tenker det ikke er rart den babyen sliter med pinnestiv rygg og magetrøbbel...
Det er ikke for å henge ut venninna mi jeg skriver dette, men heller det at jeg blir så veldig usikker på min egen evne som mor. Vi er begge førstegangsmødre.
Min datter er nå 10 måneder og har akkurat lært å sitte selv. Hs sa vi ikke skulle øve på sitting, for det var viktig at de lærte dette selv. Tror det var i forhold til muskulaturen. Så jeg og samboer lot jo baby ligge på både rygg og mage. Hun reiste seg for ca en måned siden, men har ikke begynt å gå.
Grøt fikk hun ikke før hun var 4 måneder og middag begynte vi ikke med før hun var 6 måneder. Brød enda senere fordi hun ikke var klar for det. Dette synes jo venninna mi var seint og jeg kjenner jeg bare blir så veldig usikker på alt når jeg ser hvordan hun praktiserer.
Jeg mener jo det er viktig at baby får ta ting i sitt tempo, ikke pushe på for å være tidlig ute. Om jenta er sein, middels eller kjapp bryr meg ikke, jeg gleder meg over at det i det hele tatt skjer noe.
Men så er jeg redd for at jeg kanskje er litt for "slapp" da, tenk om hun er treig/feiler noe å så bare feier jeg det bort med at hun bare er rar eller treig?!
Jeg har bekymret meg for autisme, for hun reagerer ikke alltid på navnet sitt. Hun ser ikke alltid hvor jeg peker, ser heller på fingeren og er ikke i nærheten av å kunne klappe enda.
Hun peker, men ikke bevisst på noe tror jeg. Det hender kanskje, men mulig det bare er ønsketenking fra min side. Hun kan lage den vinkebevegelsen med fingrene, men hun gjør det når hun føler for det og ikke i sammenheng med "ha det".
Hermer ikke etter ord, men hender hun hermer etter noen bevegelser.
Sier stort sett mamamamama av og til bare mamma, tror hun skjønner hva mamma er. Men ellers er det sånn av og til dadadada, mye høye kvin og noen ganger høres det ut som hun fører en samtale på et fremmed språk.
Med tanke på superbabyen til venninna mi, som sikkert hvert øyeblikk begynner å både gå og prate, er jeg redd jeg gjør noe feil med jenta vår. Jeg vet alle babyer er ulike og utvikler seg ulikt. Men er det noen røde flagg her? Bør jeg få ny time hos hs?
Vi var på kontroll forrige uke og alt var jo bare velstand. Jeg burde vel stole mer på en helsesykepleier enn ei venninne som liker å være best...
Likevel blir jeg så usikker, blir nesten nedfor hver gang jeg får en snap, for det er jo alltid noe om hvor flink babyen er. I dag var han så flink å spiste sånn puffa mais greie. Trodde ikke han burde spise sånn enda, men han har jo nettopp fått tenner, så hva vet vel jeg?
Beklager et langt og rotete innlegg. Det oppfattes sikkert sutrete også, men det er ikke ment slik altså. Jeg er på ingen måte misunnelig på venninna mi, jeg synes bare det er trist hun holder på slik.
Men trenger vel bare å høre om det er meg det er noe i veien med, om jenta vår er treigere enn normalt, om det er røde flagg her?
Samboeren min sier vi ikke skal bry oss med hva andre gjør, men høre på det hs sier og heller gjøre det som er riktig for oss. Jeg er jo enig i det, men faller jo i denne sammenligningsfella likevel...
Hun lot også baby smake ribbe/pinnekjøtt og smoothie lenge før 4 måneder.
Det virker som om det er veldig viktig at baby er tidlig ute med alt, mens jeg i mitt stille sinn tenker det ikke er rart den babyen sliter med pinnestiv rygg og magetrøbbel...
Det er ikke for å henge ut venninna mi jeg skriver dette, men heller det at jeg blir så veldig usikker på min egen evne som mor. Vi er begge førstegangsmødre.
Min datter er nå 10 måneder og har akkurat lært å sitte selv. Hs sa vi ikke skulle øve på sitting, for det var viktig at de lærte dette selv. Tror det var i forhold til muskulaturen. Så jeg og samboer lot jo baby ligge på både rygg og mage. Hun reiste seg for ca en måned siden, men har ikke begynt å gå.
Grøt fikk hun ikke før hun var 4 måneder og middag begynte vi ikke med før hun var 6 måneder. Brød enda senere fordi hun ikke var klar for det. Dette synes jo venninna mi var seint og jeg kjenner jeg bare blir så veldig usikker på alt når jeg ser hvordan hun praktiserer.
Jeg mener jo det er viktig at baby får ta ting i sitt tempo, ikke pushe på for å være tidlig ute. Om jenta er sein, middels eller kjapp bryr meg ikke, jeg gleder meg over at det i det hele tatt skjer noe.
Men så er jeg redd for at jeg kanskje er litt for "slapp" da, tenk om hun er treig/feiler noe å så bare feier jeg det bort med at hun bare er rar eller treig?!
Jeg har bekymret meg for autisme, for hun reagerer ikke alltid på navnet sitt. Hun ser ikke alltid hvor jeg peker, ser heller på fingeren og er ikke i nærheten av å kunne klappe enda.
Hun peker, men ikke bevisst på noe tror jeg. Det hender kanskje, men mulig det bare er ønsketenking fra min side. Hun kan lage den vinkebevegelsen med fingrene, men hun gjør det når hun føler for det og ikke i sammenheng med "ha det".
Hermer ikke etter ord, men hender hun hermer etter noen bevegelser.
Sier stort sett mamamamama av og til bare mamma, tror hun skjønner hva mamma er. Men ellers er det sånn av og til dadadada, mye høye kvin og noen ganger høres det ut som hun fører en samtale på et fremmed språk.
Med tanke på superbabyen til venninna mi, som sikkert hvert øyeblikk begynner å både gå og prate, er jeg redd jeg gjør noe feil med jenta vår. Jeg vet alle babyer er ulike og utvikler seg ulikt. Men er det noen røde flagg her? Bør jeg få ny time hos hs?
Vi var på kontroll forrige uke og alt var jo bare velstand. Jeg burde vel stole mer på en helsesykepleier enn ei venninne som liker å være best...
Likevel blir jeg så usikker, blir nesten nedfor hver gang jeg får en snap, for det er jo alltid noe om hvor flink babyen er. I dag var han så flink å spiste sånn puffa mais greie. Trodde ikke han burde spise sånn enda, men han har jo nettopp fått tenner, så hva vet vel jeg?
Beklager et langt og rotete innlegg. Det oppfattes sikkert sutrete også, men det er ikke ment slik altså. Jeg er på ingen måte misunnelig på venninna mi, jeg synes bare det er trist hun holder på slik.
Men trenger vel bare å høre om det er meg det er noe i veien med, om jenta vår er treigere enn normalt, om det er røde flagg her?
Samboeren min sier vi ikke skal bry oss med hva andre gjør, men høre på det hs sier og heller gjøre det som er riktig for oss. Jeg er jo enig i det, men faller jo i denne sammenligningsfella likevel...