Dette svangerskapet er fylt med urolige og vanskelig tanker i hodet. I fjor mistet vi i uke 17, uten å få noe forvarsel fikk vi vite at det ikke var liv på ultralyd. Dette var en veldig vanskelig tid. Det tok oss veldig lang tid før vi kunne snakke om det skikkelig uten å gråte. 14 juni fikk vi endelig positiv test igjen. Så etterlengtet etter 4 år med prøving.
Nå føler jeg at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg er rolig rett etter ultralydene, men etter noen dager kommer tankene igjen. Jeg tenker hele veien det værste. Jeg har kun litt ømme bryster, trøtt, vond og noen stikkninger i magen. Ellers er formen god.
Jeg skal på privat ultralyd igjen i morgen for å kunne slippe tankene en stund til. Kun 14 dager siden vi var på ekstra kontroll på sykehuset og alt var bra.
Flere som har slike tanker? Klarer å slippe tankene litt på jobb for det er så travelt. Men det ligger i bakhodet hele tiden. Tenkte å ta det opp med jordmor og på torsdag.
Nå føler jeg at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg er rolig rett etter ultralydene, men etter noen dager kommer tankene igjen. Jeg tenker hele veien det værste. Jeg har kun litt ømme bryster, trøtt, vond og noen stikkninger i magen. Ellers er formen god.
Jeg skal på privat ultralyd igjen i morgen for å kunne slippe tankene en stund til. Kun 14 dager siden vi var på ekstra kontroll på sykehuset og alt var bra.
Flere som har slike tanker? Klarer å slippe tankene litt på jobb for det er så travelt. Men det ligger i bakhodet hele tiden. Tenkte å ta det opp med jordmor og på torsdag.