Uplanlagt graviditet

Steinbukk1

Blir kjent med forumet
Flere som har blitt gravid uplanlagt? Går på prevansjon (p-pille) og fikk positiv test i morges. Er både glad og engstelig. Vet at sambo ikke ønsker seg barn akkurat nå og vil vente et par år. Er derfor veldig redd for å fortelle han det. Ønsker ikke abort da mitt forrige svangerskap med x’en endte i en MA, og måtte tilslutt operere/skrape ut rester da det ikke ville ut. Var veldig traumatisk for en førstegangs-gravid. Er 26 år, har hus og jobb, så ser ikke det som et alternativ å ta abort.

Hvordan ville du fortalt samboeren om graviditeten hvis du var i mine sko?
 
Her er det ikke planlagt men gikk ikke på noe han håpet gikk fint å hoppe av i svingen selv om jeg så det er stor prosent for å bli gravid. Han gikk i sjokk men bedre nå. Han er ikke klar men må bare bli det. Bare vær ærlig med han
 
Du skal ikke føle at du må ta abort om du ikke vil. Ingen mannfolk blir «klare» før ungen har poppet ut. De forelsker seg med en gang, så tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye.

Isåfall når det gjelder abort, så er jeg totalt imot det. Og i ditt tilfelle, så er det jo et super mirakel barn, som er unnfanget selv med p-piller. Tenker at det er ment for deg/dere.

Gratulerer så mye! Jeg hadde vært super glad [emoji5]
 
Du skal ikke føle at du må ta abort om du ikke vil. Ingen mannfolk blir «klare» før ungen har poppet ut. De forelsker seg med en gang, så tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye.

Isåfall når det gjelder abort, så er jeg totalt imot det. Og i ditt tilfelle, så er det jo et super mirakel barn, som er unnfanget selv med p-piller. Tenker at det er ment for deg/dere.

Gratulerer så mye! Jeg hadde vært super glad [emoji5]

Takk for gode ord [emoji173]️
 
Sniker fra mars
Jeg ble gravid på p piller. Jeg grudde meg veldig til å si til samboer, for barn var absolutte ikke kunne tenkt seg på det tidspunktet . Men jeg stupte i det og fortalte han at jeg var gravid. Han tok det som en bra :), han sa at det var en risiko man vet man tar med å ha sex og at han ikke var sint. Etterpå sank det litt for han, han lå våken noen netter. Mange bekymringer og blanda følelser, men aldri sint ellee slem. Men etter et par uker med uro var han endelig på samme sted som meg, at dett skulle vi klare.
Nå er jeg høygravid og han gleder seg forsatt til å å bli far :)( han sier at han tror ikke menn aldri blir helt klar dor barn, men blir klar når situasjon blir «kasta på dem»). Vi har det fint sammen. Når jeg ble gravid var vi begge vikarer, hadde ikke hus eller sikkerhet. Nå har vi begge fått fast jobb og flytta inn i hus kjøpt hus

Så selvom ikke alle babyer kommer planlagt ordner det som regel seg :angelic: tror også de fleste menn manner seg opp når de er i situasjon. Så tror ikke du trenger å frykte å fortelle mann din :)
 
Gratulerer med en liten spire[emoji173]️[emoji271]

Har ikke så mange gode råd, annet enn at du nok bare må si det som det er. Håper han gleder seg sammen med deg. Lykke til!
 
Gratulerer med spiren [emoji173]️

Jeg er uplanlagt og mot legens råd/anbefaling gravid.. Hadde bestemt meg for abort. Men så ringte legen min og sa at jeg hadde så lave hcg-nivåer at han ikke trodde det var noe mere. Tok ny prøve og da hadde det økt masse. Kjente virkelig på sorgen i de dagene.. så hele abort-planen ble vraket der og da. Fortalte det til kjæresten min på fredag. Han har nok ønsket seg nr 2 mye mer enn meg.. Ble helt rar og emosjonell. Min reaksjon var «fy faen du kødder nå...» [emoji85]

Tror jeg ville fortalt det som om det er en selvfølgelighet at spiren skal beholdes og er ønsket. Kanskje han finner litt trygghet i at du er sikker på hva du ønsker.
Lykke til med å fortelle :)
 
Jeg var i samme situasjon som deg. Ante ikke hvordan jeg skulle si det og hadde egentlig bestemt meg for å la det summe noen dager til jeg ble vandt med tanken selv. Sambo derimot hadde visst fattet mistanke rundt samme tid som meg, og samme dag som jeg tok testen spurte han meg når jeg kom hjem om jeg var gravid! Jeg ble helt satt ut. Var i sjokk selv, visste at det kom til å bli helvette og absolutt ikke klar for å fortelle. Måtte jo bare hoppe rett i det å si at jeg hadde tatt to tester akkurat den dagen og at ja, jeg var gravid. Det gikk som jeg forventet, beskjed om at jeg bare hadde med å ta abort. Om jeg beholdt kom jeg til å ødelegge livet hans. For meg var ikke abort et alternativ. Jeg følte meg grusom og vi hadde en tøff uke med mye trusler, krangling og tårer. Etterhvert sank det litt mer inn hos sambo, han spurte meg rolig en siste gang etter ting hadde roet seg om jeg var sikker på å beholde, svaret mitt var fortsatt ja. Så var det værste over. Han fortalte meg litt senere at han selvfølgelig var glad for å bli pappa, men at han over hodet ikke var klar. Han holder fortsatt litt avstand når det gjelder baby, tar sjeldent på magen osv og snakker kun om den innimellom. Men han har akseptert det, og jeg tror at han gleder seg men redselen tar litt overhånd. Nå skal vi få se lille på oul om to uker og jeg håper(og tror) at det blir litt mer virkelig for han når han får se den lille som bor inni magen og får vite om han skal få en sønn eller datter. [emoji4] vil ønske deg kjempemasse lykke til og ikke minst gratulerer med en spire i magen! Håper din samboer tar det bedre enn min gjor i starten, og om han ikke tar det godt så håper jeg at du ser det blir lettere når sjokket synker inn. [emoji173]

Nå ser kanskje min samboer litt ut som en monster slik jeg beskriver han her, men det er han virkelig ikke, han er en fantastisk og omtenksom mann, og det var aldri et øyeblikk han vurderte å gå ifra meg og lille i magen[emoji4]
 
Hei!

Jeg ble også uplanlagt gravid. Jeg fant det ut igår etter å ha hatt magesmerter i 6 dager uten mens. Verken samboeren min eller jeg er klare. Jeg er student og denne uken skulle vi kjøpe bolig så det passet veldig dårlig.
Jeg ble gravid på kobberspiral.. Skal til gynekolog snart for å sjekke hvordan den ligger i fht. spiren. Er 6+1 idag.

Samboer tok det veldig tungt igår, men han har lettet litt på humøret idag. Jeg selv fikk et sjokk i går, men tenker positivt nå.
emoji173.png


Jeg ville sagt det til samboeren din med en gang, hvis jeg var deg. Jeg visste at min samboer overhode ikke kunne tenke seg barn nå, men jeg var fast bestemt på at dette skulle vi stå sammen i og han må respektere at jeg ikke vil ta abort og det gjorde han. (Har sagt i flere år at jeg aldri kommer til å ta abort om jeg skulle bli gravid)
 
Veldig uplanlagt her, men barnet er hjertelig velkommen.

Jeg har gått på pillen i mange år, alltid fått blødning i pillefri uke. Rett før jul så kom ikke blødningen, før en mnd etter. Snakket med legen om det og vi ble enige om at jeg skulle vente til denne menstruasjonen før jeg begynte igjen, for å være sikker på at kroppen "fungerte" igjen.. veeeeell, mensen kom jo aldri å her sitter jeg 5+0 idag [emoji12][emoji7]
Skal også sies at vi ikke brukte noe prevansjon, men heller roet kraftig ned på sexen den mnd. Vi var enige om at skjer det så skjer det, men vi prøvde ikke og håpet vell begge i grunn på st mensen kom. Vi hadde planlagt å begynne prøvingen til sommeren [emoji23][emoji23]
 
Da har jeg sluppet katta ut av sekken, og han tok det helt fantastisk! Hadde ikke trodd han skulle være så rolig og forståelsesfull, så glad nå [emoji173]️

Såå kjekt [emoji173]️[emoji173]️ gratulerer [emoji7][emoji7]
 
Uplanlagt her også nå og er 5+4, men jeg og samboeren er ikke helt enige om hva vi ønsker enda.. har latt han få litt tid på seg til å tenke før vi bestemmer oss for hva som skal skje! Håper på positiv respons ♡
 
Uplanlagt her også nå og er 5+4, men jeg og samboeren er ikke helt enige om hva vi ønsker enda.. har latt han få litt tid på seg til å tenke før vi bestemmer oss for hva som skal skje! Håper på positiv respons ♡

Det ordner seg nok [emoji173]️ Min sier at han ikke er klar for å bli pappa enda, men skjedd er skjedd og at vi må gjøre det beste ut av situasjonen [emoji4] Han sa til meg dagen jeg fortalte det; Hvis du vil beholde så vil jeg beholde, jeg vil ikke at du skal ta abort når du selv ikke ønsker det [emoji173]️
 
Det ordner seg nok [emoji173]️ Min sier at han ikke er klar for å bli pappa enda, men skjedd er skjedd og at vi må gjøre det beste ut av situasjonen [emoji4] Han sa til meg dagen jeg fortalte det; Hvis du vil beholde så vil jeg beholde, jeg vil ikke at du skal ta abort når du selv ikke ønsker det [emoji173]️

Så koselig svar fra din samboer da [emoji173]️ er spent på svaret jeg får! Men han hadde lyst på, men ikke før om noen år, men så tenker jeg at siden det har skjedd så er det sikkert en grunn til det og at vi som du sier bare gjør det beste ut av det som er nå.. går bare lengre og lengre tid og jeg merker mer og mer symptomer, noe som gjør det vanskeligere og vanskeligere å i det hele tatt tenke på en abort! [emoji50] har egentlig alltid også sagt at jeg ikke kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid! Men er interessert i å være sammen med min nåværende kjæreste også.. så hvis han nekter så veit jeg ikke hva jeg gjør [emoji85]
 
Bare fortell han akkurat hva du føler og hvordan en abort kan tære på et menneske! Ofte tenker ikke menn på abort slik vi gjør, så gjerne bevisstgjør han litt rundt tema [emoji4]
 
Skal gjør det! Takk for svar [emoji5] godt å få vite litt hva andre tenker også! Ikke alltid lett å kartlegge alle sine egne tanker
 
Han ønsker ikke å beholde nå... vil heller vente 1 års tid.. kjenner det gjør skikkelig vondt og aner ikke hva jeg skal gjøre..
 
Back
Topp