Uplanlagt gravid....

[BOLLEBABE]

hvordan klarte dere som har blitt det å omstille dere til å glede dere? Jeg kjenner jeg har bare lyst å dunke hodet i veggen og hyle VIL IKKE VIL IKKE VIL IKKE!! Var liksom ferdig med å få barn.... [:(] Har vært så sliten så lenge, var endelig begynt å komme ovenpå..... hadde et supertungt svangerskap sist, klarer ikke tenke en liten positiv tanke engang!

Blir så trist når jeg ser alle som er så redd for å miste /har mistet på terminforumet, føler meg som den drittkjerringa som ikke er litt glad en gang....

Tenker litt på abort, men klarer ikke tenke tanken ferdig engang, tror ikke jeg er litt i stand til det en gang....[X(]

 

[langlifrøken]

Første her var ikke planlagt, var 21 år og hadde vært sammen med pappan i 4-5 mnd bare...
Var vel 7-8 uker da vi fant det ut, og jeg grein meg vel igjennom de neste ukene..
syns det var fryktelig vanskelig å akseptere det de første månedene, men det hjalp veldig etter å ha vært på ultralyd, og ikke minst snakket med mamma og svigermor om dette..
 
Sender deg en stor klem ihvertfall, og håper det blir bedre for deg[:)]

 

[tullemor_86]

vel.. jeg var 19, å skulle liksom begynne å studere på universitetet..
rett etter eksamenene var tatt fant jeg ut hvorfor jeg var så kvalm..
jeg var ikke sammen med barnefaren da, men vi hadde kjennt hverandre siden jeg var 15. å vi har hele tide vert av og på kjærester.. første dagen gråt jeg som bare det.. livet var jo gått i dass liksom..
 
men når folk fikk høre det ( foreldre, brødre,venner ol..)
så ble de glade å alle ville hjelpe, å min mor som kjenner meg såpass godt viste det at for meg var ikke abort aktuelt, fordi jeg ikke hadde klart å leve med det valget. (er ikke i mot abort altså[;)] ) satte seg ned med meg å gråt med meg i 5 min. men så begynnte hun å fortelle om hvor herlig det skulle bli å ha en liten mini av meg løpende rundt[:(] 
barnefaren sa bare faen[8|]
 
men når jeg var 4 mnd på vei bestemmte vi oss for å prøve på nytt.. å det varer den dag idag[;)]..
 
poenget mitt er vel, at alle de positive gode vennene og familien min snudde alt fra "sorg" til glede [:D][:D][:D][:D] så jeg begynnte kjappt å glede meg[:D][:D][:D][:D]

 

[Seemless]

Sitter i samme situasjon selv nå. Er ikke sammen med barnefaren, og vi har vært av-og-på ikke kjærester en gang [&:] Skal fortelle barnefaren i dag eller imorgen og gi ham rett til å uttale seg, har legetime neste uke for sjekk osv. Her heller det mot at jeg antaglig ikke klarer å gå gravid alene helt uten hjelp når jeg har 2 stk fra før som jeg er alene med 100%.

Sender en stor klem og lykke til med avgjørelsen!

 

[Moffedilla]

var 20 når jeg fant ut at jeg var gravid. ville absolutt ikke ha barn, samme med sambo.
men var på ul for noe annet, og glemte at jeg var det, og så selvsagt på skjermen. Så den lille bankende prikken, og gråt i flere dager. fant ut at jeg ike klarte abort, så da ble det baby!
gledet meg først når han var født, når jeg skjønte at dette var en del av meg[;)]

ingen gode råd å gi, du må nok finne ut selv hva du vil, men hør på følelsene dine, og ikke på hva andre sier!

 

[lanoliten]

Fokuser på det positive!
Se på barna(e) dine og gled deg over den nye spiren som kommer med helt ny kjærlighet.
Ingen svangerskap er like, så det kan godt hende at du er frisk hele veien!
Vet ikke hvor langt du er på vei, men til høsten eller vinteren, kan du kose deg hjemme med en liten krabat <3
Håper du føler lykke snart med situsjonen din, lykke til hvertfall! [:)]

 

[Bruker552mar]

Jeg har alltid vært imot abort FOR MEG SELV, og da jeg ble uplanlagt gravid beholdt jeg.. Er sammen med barnefaren den dag i dag og vi har nå 3 barn.
Hadde jeg derimot blitt gravid I DAG, hadde jeg nok tatt abort- både av hensyn til de jeg har og min egen psyke..

Grusomt valg uansett hva utfallet blir - sender deg en stor klem! [:)]

 

[Mammapostei!]

Takk for gode ord [:)]

Stor respekt til dere som har vært alene og unge! Jeg er gift og vi har tre barn, voksen og både fast jobb og hus.... tanken abort har aldri slått meg før, alltid tenkt jeg aldri ville gjort det. Men nå tenker jeg på det, mannen mener det er mest opp til meg, og han vingler selv.... [:)] Er så vanskelig, skulle ønske noen bestemte over meg.... [&:]

Har bestilt legetime, skal dit på fredag, er 4+4 nå [8|]

 

[Sparkebukse]

Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var 18 og enda gikk på vgs. Klarte aldri å glede meg til at vi skulle bli foreldre. Følte at det var et altfor stort ansvar for meg og at jeg gav opp livet mitt for skriking, gulping og bæsjebleier. Jeg var veldig for abort helt frem til uka jeg skulle ha abort, så klarte jeg ikke allikevel. Resten av sv.skapet brukte jeg på å angre å tenke på at jeg hadde valgt feil, og klarte ikke å glede meg over den nye skapningen før jeg kom hjem fra sykehuset. Da kom endelig den deilig morsfølelsen og den positive tanken at det her går jo faktisk bra[:D]