Uplanlagt gravid med nummer 3

[Fortvilet30]

Hei.

Det har seg sånn at jeg nå er uplanlagt gravid med nummer 3. Hvordan det skjedde? Gudene vet.. Jeg tok P-piller hver eneste dag. Likevel sitter vi her med positiv test. Alt er et eneste stort kaos.

Vi har to fra før (8 og 6 år). Mannen vil absolutt ikke ha flere barn samtidig som han synes det er vanskelig med abort. Barna våre er blitt relativt store og mye mer selvstendig. Det er jo kjempedeilig! Til høsten er begge skolebarn. Orker vi en runde til med barnehage? Orker vi en runde til med nyfødt, lite søvn og alt som hører med? Vil de barna vi har takle det?

Vi har begge fast jobb med lønninger som er gjennomsnittlig, men vi har høyt lån. Vi har 3 soverom, så det er ett for lite. De er alle veldig små, så å dele rom vil ikke fungere over tid. Vi har ikke plass i bilen til 3 barneseter, så vi er nødt til å kjøpe ny bil. Selv om vi ikke har økonomi til det. Vi må spare mindre til barna hver mnd. Er det rettferdig ovenfor dem?
De vil ikke kunne være med på alt av eventuelle fritidsaktiviter de ønsker da økonomien ikke vil tillate det. Er det rettferdig ovenfor dem? Vi vil ikke kunne reise på ferie utenfor Norge. Greit at ferie utenlands ikke er nødvendig i det store og hele, men vi er alle glade i å reise.

Jeg jobber turnus med kveld og helg og helligdager. Mannen blir da mye alene med alle 3 barna. Han ønsker ikke det. I mitt yrke er det ikke flust av dagstillinger, så mest sannsynlig vil ikke det skje.

Tanken på abort får tårene til å renne med en gang. Kjenner på angst, det blir tungt å puste. Samtidig som jeg skjønner at det er det «rette». Jeg er redd mannen sitt ønske om å ikke ha flere barn vil prege både graviditeten og tiden etterpå. Vil forholdet vårt klare det? Jeg vil absolutt ikke sette oss i en posisjon hvor vi ender opp med å flytte fra hverandre og at barna må bo her og der.. Det er utenkelig. Samtidig er tanken på å avslutte dette svangerskapet helt grusom.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Men det er ingen å prate med. Jeg vil ikke fortelle det til noen. Det er uansett tidlig, og for alt jeg vet kan det ende i SA/MA osv..

Hadde bare økonomien vært bedre, så vi kunne kjøpt en større bil og visst at vi kunne klare å forsørge alle sammen og gi de muligheten til å delta på fritidsaktiviter. Og ikke minst mulighet til å bruke god tid med alle barna.

Hva skal jeg gjøre?

 

[B]

Huff, så trist at dere har havnet i et sånt dilemma. Jeg tenker at dere må tenke på hva slags løsning dere kan leve med,og hva dere ikke kan leve med.

Jeg oppfatter at dere begge vegrer for abort. Dere må diskutere nøye hva dere vil. Både når det gjelder økonomi og praktisk hverdag,så begynner de to dere har å bli store! De blir mer og mer til hjelp med småting og klarer mer selv også. Å være alene litt med tre,de to er så store, er ikke det samme som da de to dere har var små samtidig.

Hvis dere har et godt og sterkt forhold, så tror jeg ikke dette skulle ende med brudd. Kanskje ville dere til og med synes det var ekstra givende med en til liten en nå som dere har fått forrige periode med småbarn litt på avstand.

Nei,ikke vet jeg. Dere må diskutere hva slags valg dere holder ut med selv, men kjenner at jeg tenker dere burde beholde når du føler så sterkt som du gjør,og mannen også vegrer for abort. Løsningene for å få livet til å fungere vil dere finne, dere høres ressurssterke ut og virker spm dere absolutt vil takle denne utfordringen dersom dere vil.


God klem til deg,håper dere finner ut av det og kan slappe av etterpå uansett hvilket valg dere gjør.

 

[smiley :)]

Vet ikke hva jeg skal si men har bare noen tanker...

Ting kan endre seg.

Dere kan ff.eks få bedre stillinger, det skjer alltid utskiftninger på ulike arbeidsplasser og hvem vet, kanskje bedre lønn.

Apropo fritid for barna, man kan trekke ifra på skatten så lenge barna er under 12 år for fritidsaktiviteter .
Mman kan søke om å bli mindre beskattet (pga lite inntekt og høye utgifter; har gjort det selv mange ganger og fått det innvilget og det er snakk om en del penger).
Engangsstønad (hvis det er det man får) er også forhøyet så man kan evt bruke de pengene til å kjøpe bedre bil.

Barna vil innen få år våre store nok til å kunne sitte litt barnevakt for den nye babysen selv om det vil være dere som sitter med hovedansvaret, så hjelper jo det at de kan hjelpe til litt og barn ønsker også å sitte barnevakt mot betaling selv også

Apropo p-piller og likevel gravid så tror jeg at det livet som er ment å komme, vil komme uansett.
For noen et mirakel for andre en uforventet hendelse.

 

[Sylvanas]

Vær obs på at mange får en sterk psykisk reaksjon etter å ha tatt abort. Spesielt om de egentlig ikke ønsket å gjøre det. Så vær sikker før dere går den veien <3

 

[Veslejenta88]

• Aner ikke. Jeg er uplanlagt gravid med nr3 i uke 16+2 nå. Så her valgte vi å beholde. Var på en måte en selvfølge for mannen og han visste den risikoen når vi ble sammen i 2008 at jeg ikke tar abort. Jeg var heldig og akkurat byttet bil siden den gamle ble ødelagt( mye feil som ble alt for dyrt å fikse i forhold til verdien på bilen), så har plass til 3 barn. Heldigvis trenger ikke ny bil å være dyrt siden man ikke må kjøpe det beste og det dyreste. Vær 100% sikker på valget ang abort. Jeg har gått mange runder ang dette barnet men nå gleder vi oss alle sammen. Vi er ikke rike og har ikke stor plass men alt ordner seg og alt fungerer bare man ønsker det.

 

[Veslejenta88]

Vær obs på at mange får en sterk psykisk reaksjon etter å ha tatt abort. Spesielt om de egentlig ikke ønsket å gjøre det. Så vær sikker før dere går den veien <3

Enig. Jeg tok abort for 13 år siden. Jeg husker fortsatt termin datoen og nåde deg om du snakker med meg den dagen.

 

[Ikke i bruk]

Vil bare sende deg en stor god klem!

Kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men husk at det alltid finnes løsninger og muligheter, uansett hva du velger. Råder dere til å prate med noen både før og etter valget tas, uansett hva valget blir.

 

[Aicelain]

Dobbel

 

[Aicelain]

Jeg tror jeg angrer mer på barn man ikke fikk, enn de man fikk.
Det anbefales jo heller ikke abort om man er i tvil, eller om man føler seg presser til det av andre/miljøfaktorer. Sjangsen for anger og sorg er da stor

Om du vil ta abort,’må det være noe du føler i hjertet ditt er rett. Ikke praktisk.
Reise osv kan dere gjøre senere. Fjerner du fosteret, og angrer, får du den ikke tilbake.

Tenk det nøye om ialelfall stor klem uansett

 

[My heart]

Barna takler nok dette bra. Det blir en liten attpåklatt som de kommer til å synes blir veldig stas.
Barna kan ligge i køyeseng? Kanskje har dere mulighet til å ta en del av stua eller et annet rom til barnerom?
6 åringen er snart ferdig med barnesete i bil.

Men kjenn på det selv. Mine er 11 og 13 år og jeg hadde ikke orket en runde til. Men hadde jeg vært i samme situasjon har jeg nok beholdt..
men skjønner godt dette var et sjokk.. la det modnes noen dager, og sov på det

 

[Anja37]

Jeg var i en lignende situasjon, uplanlagt gravid med nr 3. I tillegg er jeg utenlandsk og har ingen familie her som kunne hjelpe med barnepass osv. Jeg valgte å beholde og det gikk mye bedre enn jeg trodde. De eldre barna (7 og 9 år eldre) har vært forelsket i lillesøster helt fra begynnelsen, det samme gjelder mannen min som var for abort i begynnelsen. Det eneste som har vært vanskelig for meg er tanken om at vi har vurdert abort. Noen ganger tenker jeg på dette, ser på datteren min og får veldig dårlig samvittighet Vil ikke tenke hvor vanskelig det må være a gjennomføre abort og leve med dette

 

[SoriaMoira]

https://www.amathea.no/

Her kan du drøfte med noen anonymt. <3

 

[:)Solsikke:)]

Vil anbefale å ta kontakt med amthea ingen kan velge for dere...

 

[Rimfrost92]

Jeg ble uplanlagt gravid med nr 4, jeg er student og jobber deltid, vi har stor nok bil, men bor i rekkehus med 3 soverom.

Det vil ikke bli noe sydentur på oss, og barna må gjerne velge kun 1 fritidsaktivitet hver når de blir større, og de må sikkert dele rom.

Men, barna våre vil få mer enn nok av kjærlighet, de vil alltid ha de tingene de trenger, selvom de ikke får den kuleste dyreste sykkelen eller nyeste playstation.

Vi valgte å beholde, ja det blir tøft, men vi skal klare det, og jeg er sikker på at vi kan gi vpre barn en god barndom selvom de ikke vil få en overflod av materielle ting.

Dere må selvsagt ta det valget som er rett for dere, men selvom ting kan se mørkt ut, så trenger det ikke være så mørkt som man tror
Uansett hva dere velger, så er det ihvertfall lurt å snakke om det, bearbeide det godt

 

[Solbrille]

Hvordan går det?
Jeg ble også uplanlagt gravid med nr 3, i stort sett samme situasjon som deg både jobbmessig og familiemessig. Var svært fortvilet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter hvert vennet vi oss til tanken, så hjertet slo på UL og begynte så smått og glede oss. Etter uke 11 fortalte vi det offentlig, og i uke 12 begynte jeg å blø. Lang historie kort: Vi fikk ikke vår baby nummer tre, og lengter fremdeles etter den.

 

[Veslejenta88]

Hvordan går det?
Jeg ble også uplanlagt gravid med nr 3, i stort sett samme situasjon som deg både jobbmessig og familiemessig. Var svært fortvilet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter hvert vennet vi oss til tanken, så hjertet slo på UL og begynte så smått og glede oss. Etter uke 11 fortalte vi det offentlig, og i uke 12 begynte jeg å blø. Lang historie kort: Vi fikk ikke vår baby nummer tre, og lengter fremdeles etter den.

Uff da. Jeg har min uplanlagte nr 3 i magen, er i uke 21+1 nå. Fikk kjempe vondt når jeg leste dette. Vurderte selv abort som ts men hadde ikke taklet det og beholdt. Skulle uansett ha ett barn til men skulle vente noen år.

 

[Trådstarter]

Hei.

Trådstarter her.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger Setter stor pris på det. Har ikke klart å svare før nå..

Det har vært en berg og dalbane uten like. Kaos i hodet hver eneste dag. Følelsene mine vil absolutt ha barnet og jeg føler jeg har tatt valget mitt - beholde.

Vi har vært på time hos sosionom på sykehuset og vi har i vært i møte med Amathea.

Mannen står på sitt, han vil absolutt ikke ha et barn til.

Jeg må ringe sykehuset i dag og bestille time til abort. Det er vanvittig tøft og jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg videre etter det. Men det er sånn det må bli. Helt forferdelig. Hjertet mitt er i tusen knas. Jeg er 9+3 i dag, så tiden begynner å renne ut.

 

[B]

Hei.

Trådstarter her.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger Setter stor pris på det. Har ikke klart å svare før nå..

Det har vært en berg og dalbane uten like. Kaos i hodet hver eneste dag. Følelsene mine vil absolutt ha barnet og jeg føler jeg har tatt valget mitt - beholde.

Vi har vært på time hos sosionom på sykehuset og vi har i vært i møte med Amathea.

Mannen står på sitt, han vil absolutt ikke ha et barn til.

Jeg må ringe sykehuset i dag og bestille time til abort. Det er vanvittig tøft og jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg videre etter det. Men det er sånn det må bli. Helt forferdelig. Hjertet mitt er i tusen knas. Jeg er 9+3 i dag, så tiden begynner å renne ut.

Jeg kjenner at jeg må svare deg her. Du skal ikke ta en abort som kun mannen ønsker. Det er ikke slik at hans mening er mer verdt enn din,det er din kropp og det er også du som i større grad må leve med valget enn han. Hvis dere er enige om abort og at det er best,så ønsker jeg deg lykke til. Dersom du tenker å ta en abort mot din vilje fordi han ikke vil ha en til,så må jeg bare si: ikke gjør det. Du skal takle dette,du skal kunne se deg selv i speilet etterpå. Det er ikke rett at du skal gjennomgå en abort mot din vilje fordi mannen ikke vil ha barnet. Det er selvsagt ikke lett for han heller, men abort er og må være kvinnens valg. Abort kan være helt rett for de som ønsker det, men det blir helt feil for de som ikke vil men føler seg presset eller at de må.

 

[Trådstarter]

Jeg kjenner at jeg må svare deg her. Du skal ikke ta en abort som kun mannen ønsker. Det er ikke slik at hans mening er mer verdt enn din,det er din kropp og det er også du som i større grad må leve med valget enn han. Hvis dere er enige om abort og at det er best,så ønsker jeg deg lykke til. Dersom du tenker å ta en abort mot din vilje fordi han ikke vil ha en til,så må jeg bare si: ikke gjør det. Du skal takle dette,du skal kunne se deg selv i speilet etterpå. Det er ikke rett at du skal gjennomgå en abort mot din vilje fordi mannen ikke vil ha barnet. Det er selvsagt ikke lett for han heller, men abort er og må være kvinnens valg. Abort kan være helt rett for de som ønsker det, men det blir helt feil for de som ikke vil men føler seg presset eller at de må.

Jeg har fått høre hele veien at det er mitt valg og jeg vet det er det. Men for meg er det et umenneskelig valg å skulle ta. Jeg vil ikke ta valget, men tiden går og jeg er nødt for å ta et valg.

Mannen innrømmer at hans grunner for å ta abort er egoistiske. Han vil ha friheten vi har nå med to (snart) skolebarn og friheten om noen år når de er enda større. Han vil ikke begynne på nytt. Vi har heller ikke stor nok bil og stort nok hus. Han mener vi må flytte bort fra her vi bor nå da det er for dyrt her. Og det er det. Men jeg vil ikke ta barna ut av det kjente miljøet de har. Det er uaktuelt, spesielt med tanke på eldste da han endelig har funnet sin plass. Økonomisk vil vi få store utfordringer. Jeg forstår også alt dette og fornuften i det. Men hjertet og følelsene mine vil beholde likevel.

Men jeg føler ikke jeg kan «ture frem» og bestemme dette på vegne av hele familien. Han må få ha sine meninger og sitt valg han også.. Jeg kan jo ikke presse på han et barn han har ansvar for resten av livet når han ikke vil. Det føles veldig galt det også.

 

[Blessed_palms]

Jeg har fått høre hele veien at det er mitt valg og jeg vet det er det. Men for meg er det et umenneskelig valg å skulle ta. Jeg vil ikke ta valget, men tiden går og jeg er nødt for å ta et valg.

Mannen innrømmer at hans grunner for å ta abort er egoistiske. Han vil ha friheten vi har nå med to (snart) skolebarn og friheten om noen år når de er enda større. Han vil ikke begynne på nytt. Vi har heller ikke stor nok bil og stort nok hus. Han mener vi må flytte bort fra her vi bor nå da det er for dyrt her. Og det er det. Men jeg vil ikke ta barna ut av det kjente miljøet de har. Det er uaktuelt, spesielt med tanke på eldste da han endelig har funnet sin plass. Økonomisk vil vi få store utfordringer. Jeg forstår også alt dette og fornuften i det. Men hjertet og følelsene mine vil beholde likevel.

Men jeg føler ikke jeg kan «ture frem» og bestemme dette på vegne av hele familien. Han må få ha sine meninger og sitt valg han også.. Jeg kan jo ikke presse på han et barn han har ansvar for resten av livet når han ikke vil. Det føles veldig galt det også.

Mannen din har allerede tatt sine valg. Sex kan føre til barn, enkelt og greit. De sier planlegg gjerne to barn og ha ett til å gå på hvis prevensjonen skulle svikte. Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet! ❤