Uplanlagt gravid med nr2!

[Nr2Surprise]

Har absolutt ikke hatt/lagt merke til noen tegn på at jeg var gravid. Mensen kom ikke som forventet, så jeg tenkte at noen dager over tiden er vanlig for meg, men så var jeg plutselig allerede 1 uke på overtid. Noe som ikke har vært vanlig etter fødsel.

Tok test og det var et tydelig blå kryss. Ble helt satt ut da dette overhodet ikke var planlagt og vi har brukt beskyttelse. Situasjonen nå er at vi har en snart 1 år gammel baby og har stram nok økonomi med oss 3 og vi har egentlig ikke råd til en til med det første. Spesielt ikke her vi bor nå uten familie og slekt i umiddelbar nærhet. Griner bare hele tiden siden jeg vet at abort føles så feil for meg og det er noe jeg blir å slite med fremover. Vanskeligere er det når man ikke har familie å lene seg på..

Har ønsket meg to tette, men gjerne når vi slipper økonomisk stress og har litt mer stabilitet rundt oss. Lillingen går i barnehagen 50% og sambo har jobb. Håper gjerne på litt råd fra noen som har vært i lignende situasjon og kan fortelle litt om det hvis de vil. Spydigheter og "moralpreken" takler jeg svært dårlig akkurat nå.

 

[Ins]

Økonomi bør i seg selv aldri være grunn til å ta abort. Norge har tross alt en rekke sikkerhetsnett på det området, om ikke annet enn økonomisk sosialhjelp. Det er sikkert best å starte med å få råd hos Amathea, og så kan du jo også snakke med lege, jordmor og NAV. Du skriver jo at dere egentlig ønsker to tette, så jeg tenker det vil ordne seg og gir deg en gratulasjonsklem Lykke til

 

[Sykkelfrue]

Har absolutt ikke hatt/lagt merke til noen tegn på at jeg var gravid. Mensen kom ikke som forventet, så jeg tenkte at noen dager over tiden er vanlig for meg, men så var jeg plutselig allerede 1 uke på overtid. Noe som ikke har vært vanlig etter fødsel.

Tok test og det var et tydelig blå kryss. Ble helt satt ut da dette overhodet ikke var planlagt og vi har brukt beskyttelse. Situasjonen nå er at vi har en snart 1 år gammel baby og har stram nok økonomi med oss 3 og vi har egentlig ikke råd til en til med det første. Spesielt ikke her vi bor nå uten familie og slekt i umiddelbar nærhet. Griner bare hele tiden siden jeg vet at abort føles så feil for meg og det er noe jeg blir å slite med fremover. Vanskeligere er det når man ikke har familie å lene seg på..

Har ønsket meg to tette, men gjerne når vi slipper økonomisk stress og har litt mer stabilitet rundt oss. Lillingen går i barnehagen 50% og sambo har jobb. Håper gjerne på litt råd fra noen som har vært i lignende situasjon og kan fortelle litt om det hvis de vil. Spydigheter og "moralpreken" takler jeg svært dårlig akkurat nå.

Det samme skjedde med oss nå, bare at det er nr 3! Nå sitter jeg her, en uke igjen til termin, og kan ikke vente på å få møte det lille underet!!!
Jeg var ikke i jobb da jeg ble gravid, fordi jeg har gått hjemme med de to jentene vi har til de har vært 2 år - altså, jeg har gått hjemme siden 2012!
Da jeg fant ut at jeg var gravid, visste jeg at jeg måtte fortsette å gå hjemme, og at vi kom til å få betydelig dårligere råd. Det er veldig slitsomt å leve i, med bekymringer osv. MEN, man klarer seg!!!!! Tenk så mye du kan spare på å redusere forbruk. Og tenk at dette er et nydelig liv det er snakk om!!! Om dere har dårlig råd i et par år til, vil det spille noen rolle på sikt? Sannsynligvis ingenting i forhold til den kjærligheten du vil føle ovenfor ditt nye barn.
Skjønner godt at situasjonen er vanskelig, og ja, det blir noen slitsomme og krevende år (vi får tre jenter på 4 år...), men jeg heier skikkelig på deg, og tror at dette mestrer dere!!!!!!!

 

[Druesaft]

Vi har to tette. Kun sambo har jobb. Jeg er student, og ikke ferdig enda. Vi klarer oss fint vi Kjøpet på salg, og føler ikke vi mangler noe. Jeg tror det går bra så lenge dere er innstilt på det

 

[Siljean]

Jeg og mannen var begge lærlinger da jeg ble uplanlagt gravid med førstemann, gikk da på p-piller. Når han var 4mnder fant jeg ut at jeg var gravid på nytt! Uplanlagt, vi hadde jo ikke hatt sex mange ganger, jeg fullammet og hadde satt inn spiral. Vi begge var fortsatt lærlinger. Jeg var 13uker på vei da så abort ble jo helt uaktuelt, men hadde nok ikke vært ett alternativ likevell.
Det var ett stramt budjsett de første årene, men det gikk.
Heier på deg! Skjønner det virker skremmende. Men det går! Tro meg!

 

[Nr2Surprise]

Tenker veldig mye att og fram disse dagene..har ønsket meg to tette, men nå som det er aktuelt er jeg usikker som bare det. Blir jeg å takle det? Blir forholdet å overleve det? Nøyaktig hvor travelt kan jeg forvente meg at det blir? Jeg har ingen utdanning og aldri hatt en skikkelig jobb.

Med det første tenker jeg at dette klarer vi og at jeg vil beholde, men i det neste er jeg skråsikker på at vi ikke er klar! Vi har ikke hatt noe kjæreste tid på 1 år og det sliter på forholdet allerede. Med nummer to i hus og ustabil inntekt tenker jeg at forholdet kommer til å rakne fullstendig. Har heldigvis begynt å tenke mindre på økonomien, men mer på om vi vil ha en til allerede. Det er det som er det største og viktigste vi må tenke på føler jeg. Økonomien tilpasses situasjonen etterhvert, det tror jeg. Akkurat nå føler jeg at jeg ikke klarer helt å glede meg for dette og føler meg som en forferdelig person som sier det!

 

[Nr2Surprise]

Økonomi bør i seg selv aldri være grunn til å ta abort. Norge har tross alt en rekke sikkerhetsnett på det området, om ikke annet enn økonomisk sosialhjelp. Det er sikkert best å starte med å få råd hos Amathea, og så kan du jo også snakke med lege, jordmor og NAV. Du skriver jo at dere egentlig ønsker to tette, så jeg tenker det vil ordne seg og gir deg en gratulasjonsklem Lykke til

Er enig i at økonomien er ikke det man bør tenke på medt, men heller om man er klar for det. Jeg blir så og si nekta alt av nav her, spesielt sosialhjelp/livsopphold. Vi får bare beskjed om å søke felles siden vi er samboere. Nå har sambo jobb da og på grunn av det får vi ikke livsopphold. Jeg får kun barnetrygd. Prøver å komme meg ut i arbeid fra før av allerede da jeg virkelig vil få jobbet litt! Har time hos Amathea i morgen så da ser vi

To tette er det vel egentlig bare jeg som har ønsket meg hele tiden, men nå begynner jeg å bli usikker. Siden jeg ikke har utdanning, aldri hatt en skikkelig jobb, forholdet er litt ustabilt fra før og vi har ingen familie i umiddelbar nærhet som kan hjelpe til og stille opp. Føler alt bare er motgang..