Enig
Kjenner til denne problemstillingen ja, en ting er å flytte ting som er farlig for barn f.eks ha kaffekanna et sted som barnet ikke nås etc, men en kan ikke forvente at folk skal fjerne både flatskjerm, alt i et skap etc. Barna må få beskjed av sine egne foreldre, og hvis de ikke forstår får de sitte på fanget til foreldrene ellers kan de gå hjem til de har lært barna sine at de ikke kan leke med pynt ellet ødelegge ting. Det er hvertfall min mening.Jeg blir mange ganger litt oppgitt når vi drar på besøk med toåringen til de som ikke har barn. Det er skjeldent så veldig barnesikkret der og hjemme hos oss fjerner vi det vi er mest redd for eller som er lett å ødelegge. Vi setter selvsagt grenser og det er flere ting han ikke får røre hjemme hos oss også som står tilgjengelig, men ikke det som er lettest å ødelegge eller koster mye. Men når vi kommer på besøk til andre forventer jeg at de tilrettelegger litt. Ellers står det liksom mellom å komme og ta sjansen på at han ikke er uheldig med noe eller å aldri dra på besøk til de det gjelder. Nå er det jo stor forskjell på en to og treåring, så håper at han er enda flinkere å høre etter når han blir tre og siden jeg aldri har hatt en treåring, vet jeg ikke helt hva jeg skal forvente av en, men noen uhell blir det nok en gang i blandt. Men hadde han ødelagt noe hos noen andre hadde vi selvsagt reager, snakket til han og tilbudt oss å erstatte det. Og vi følger også med han når vi er borte, men ikke koselig å være steder der vi nesten må fotfølge ungen fordi det er ting over alt som han kan ødelegge. Ikke morro for ungen heller å være steder der det er mye flott men ingenting han kan røre.
Poenget er at det kanskje fins en mellomting? Syns absolutt at foreldre bør følge meg og snakke/sette grenser for ungen sin. Men det er også greit om de man er på besøk hos tar noen forhåndsregler når man kommer på besøk med barn som er i den klåfingrete alderen
Hehe. Nei forventer da virkelig ikke at noen skal fjerne flatskjerm eller ting fra skap. Men dette er enkle ting å holde barn vekke fra. Når man får egne barn fjerner man det meste unødvendige krimskramse som står tilgjengelig rundt om kring på gulv eller lave bord. Regner med du ikke har egne barn i den alderen siden du tror en 2 eller 3 åringen godtar å sitte på fanget hele tiden mens man er på besøk? Kanskje en 3 åring om man har annen underholdning. vi setter grenser daglig og har flere ting poden ikke får røre, men om alt som står og frister er ting som ikke man får ta på, hadde hele dagen gått med til å si nei, nei, nei, nei! Eller å bære ungen vekk. Pluss masse grin.Jeg har barn i den alderen og kjenner flere med barn i den alderen. Det er ikke noe problem så lenge ungene har lært det helt fra starten av. Men ja, da må foreldrene gjøre sitt også...
Enig her. Jeg har ikke egne barn i den alderen, men har venninner og bekjente med barn i den alderen. Noen har oppdragelse, andre ikke. Forskjellen er at moren til det ene barnet ikke gir seg og sier nei, nei, nei, og hjelper det ikke med avleding med f.eks leker eller tv går de hjem. Den andre moren sitter der å sier «å så søtt» når barnet gyver løs på flatskjermen vår, og barnet får lov å leke med pynten deres hjemme. Da bør de, etter min mening også holde seg hjemme. Jeg har ikke sagt noe direkte til henne, men tror hun ble stressa av at jeg fot fulgte ungen og sa nei nei nei hele tiden, hun kommer derfor stort sett alltid alene på besøk
