Uoppdaget seteleie

Hei:) Ble mor til en flott gutt i en rask, litt skremmende setefødsel for en måned siden. Mulig dette blir litt langt - har flere spørsmål som først trenger en rask forklaring av fødselen. Håper dere har tid å svare:) Hadde fødeplass på ABC ullevål og var blitt fulgt opp der under sv.skapet. Følte lite liv (svake og rolige bevegelser) hele veien og sa dette til jm hver kontroll - var også inne akutt to ganger pga lite liv. På kontroll i uke 38 var hun litt usikker på leiet - men istedenfor å sende meg ned for å sjekke med UL, hentet hun en ny jordmor som etter litt rask trykking på magen fastslo hodeleie. Én uke senere startet fødselen - med kraftige rier, to minutters mellomrom fra første ri - ringte abc og jm foreslo å vente med å komme inn siden jeg tross alt var førstegangs og det nok ville ta sin tid. Klarte ikke vente da smertene var ekstreme og skjønte selv at det var alvor. Da jeg kom inn kjente hun først på magen og sa at hodet ikke var helt festet og begynte å snakke om at jeg kanskje hadde modningsrier(!). Deretter skulle hun sjekke åpning og kunne meddele at jeg hadde 5cm! Fikk fødestue og gå i badekar og etter en kort stund var jeg oppe i 8 cm og føler jeg må presse, rett etter det full åpning, jm tar vannet og skjønner i samme øyeblikk at det er rompa som er på vei ut. Hun blir åpenbart stresset og utløser alarm til vanlig fødeavd - jeg beordres til å ikke presse og komme meg opp av badekaret! Må deretter vente på fødselslege i en halvtime med pressrier som herjet og en panikk og redsel - jeg ble også redd av at de som var på fødestuen også virket stresset og urolige - tryglet og ba om keisersnitt men ingen svarte noe tydelig. Tilslutt kom fødselslegen og alt gikk veldig fort, fikk beskjed om at jeg ikke kunne få ks men hun roet heldigvis meg ned og brukte tid på å forklare hva som skulle skje. Heldigvis var gutten ikke så stor og legen var en dyktig dame så kun 3 timer etter første rie kom gutten ut:) Jeg lurer på: 1. er det vanlig at det er så vanskelig å kjenne babyens leie?? Tre forskjellige jordmødre hadde tatt feil de siste 8 ukene - jeg vet at han lå den veien hele tiden. 2. Bør det i såfall ikke tas ultralyd i tvilstilfeller på en lavrisiko-enhet som ABC? Der har de jo ikke mulighet til å ta imot sete engang? 3. Er det mulig å ha 5cm åpning uten at hodet er festet, med en slik fremgang som jeg hadde (5cm en time etter første ri) - eller burde jm fanget opp at noe ikke stemte da? 4. Kan det være noen grunn til at jeg fødte så raskt (har ikke tilsvarende historier i familien) og ville det gått enda fortere om det var hodeleie? Hva bør jeg forvente/forberede meg på til en evt neste fødsel? 5. Er det slik at det var umulig å utføre ks når jeg var kommet så langt? Vi visste jo ingenting om barnets størrelse eller mitt bekken - samt var jeg 1.gangs. Hva ville skjedd hvis barnet var stort og bekkenet mitt smalt? 6. Er dette noe som skjer ofte på sykehusene, eller stemmer mitt inntrykk av at dette var en nervøs situasjon for personalet også? Mange spørsmål, kanskje ikke like lett å svare på alle men selv om jeg synes fødselen alt i alt gikk fint og jeg er stolt av at jeg klarte det så bra - grubler jeg en del på disse tingene og synes det er leit at jeg skulle bli så skremt og redd underveis pga at det kom så brått på - når det muligens kunne vært funnet ut i god tid på forhånd! Håper på svar:)

 

Uffda, ser at avsnittene ble borte.. Litt tungt å lese nå - håper det går fint:(

 

[Jordmor Grethe]

Hei!
Gratulerer så masse med den lille, for en tøff dame du er!!! Jeg skjønner godt at du har mye spørsmål rundt det som har skjedd, skal prøve å svare så godt jeg kan, selv om jeg ikke er inne i rutinene for Ullevål. Svarene blir derfor litt generelle.

1) Det kan faktisk noen ganger være veldig vanskelig å kjenne et seteleie. Som regel oppdager vi dem i god tid før fødsel, men det kan altså skje at selv erfarne jordmødre kan komme til å overse et. Dette er selvsagt beklagelig, og langt fra noe hyggelig for dem som opplever det. Som jordmødre er vi jo opptatt av at kvinnen skal være godt forberedt på det som møter dem under fødsel, og i ditt tilfelle ble det dessverre ikke sånn. Men - vi er jo bare mennesker vi også, og kan altså av og til overse noe vi burde ha oppdaget.

2) Det er vanlig prosedyre at vi henviser til ultralyd, hvis vi er i tvil om leie. Jeg regner med at de jordmødrene som tok hånd om deg, var sikre på at det var et hodeleie siden de ikke henviste deg videre.

3)En kan godt ha 5 cm uten at hodet/setet er festet, men hos en førstegangsfødende er det nok litt sjeldnere. Når så mange jordmødre har oversett dette seteleiet, har nok setet kjentes veldig hardt ut og de har ikke tenkt at det kunne være et seteleie. Med et hodeleie, er det ikke så uvanlig selv hos førstegangsfødende at det står høyt i starten av fødselen.

4)Noen ganger ser vi at det ligger i genene at kvinner i en familie føder raskt. Men så har vi alle unntakene da - de finner vi alltid innimellom.
Det er ikke lett å forutsi hvordan en kvinne vil føde, men ofte ser vi at langlemmede kvinner føder raskt og greit. Der finnes alltid unntak der også, og så er der mange ting som påvirker et fødselsforløp. Er riene gode? Klarer kvinnen slappe godt av under riene- altså har mindre motstand i kroppen? Har hun spist/ sovet?
Sannsynligvis ville du ha født like fort om ikke fortere ved et hodeleie, og det kan jo være greit å vite at du neste gang kanskje vil føde enda raskere.

5) Det er mulig å ta et keisersnitt så langt ut i fødsel, men en er ganske restriktiv med keisersnitt hvis en ser at dette ser ut til å gå greit uten. Det er godt for deg at du slipper å ha et snitt i livmoren ifht neste fødsel, da har du ingen slike risikofaktorer når du skal føde neste gang.
Når en fødsel går så fort som du beskriver, er ofte det et tegn på at du har god plass til babyen din. Hvis det hadde tatt veldig lang tid, ville nok det gjerne vært mer betenkelig, så sånn sett ser jeg en fordel med at du fikk føde vaginalt. Skjønner allikevel at du i ettertid har tenkt masse tanker - hva og hvis det og det hadde skjedd...... Det er slik vi mennesker er!

6) Jeg tror nok at dette kan variere fra sykehus til sykehus. Hvis en har erfarne leger som er flinke til å forløse seteleier, vil de nok være rimelig avslappet til at der kommer et uoppdaget sete. Der hvor jeg jobber, får de vanligvis et valg hvorvidt de vil føde vaginalt eller ha et keisersnitt. Men har de kommet langt i fødsel, og det går raskt framover, vil de gjerne anbefale at kvinnen føder vaginalt.


Det er helt forståelig at du sitter igjen med masse tanker når du nå har fått det litt på avstand. Jeg ville ha anbefalt deg å få en time på fødepoliklinikken for en ettersamtale. der ville du kanskje få mer spesifikke svar på hvorfor de valgte som de gjorde, og du kan få gjøre deg ferdige med alle disse tankene før du evt blir gravid på ny!

Jeg øsnker deg masse lykke til!!!!

Mvh jordmor Grethe

 

[Jordmor Grethe]

Jeg hadde oppdaget seteleie(takk og pris for at jordmor brukte UL for å sjekke babyen på kontroll)..

Hun satt fra uke 28, fra uke 31 var jeg på kontroll 2 ganger i uka pga diverse de måtte følge opp. Hver gang blei jeg fortalt at nå hadde babyen snudd seg. Eh nei, hodet er fortsatt her sa jeg, men de blånektet. Det var rompa.

Igjen, takk og pris for UL, for hun snudde seg ikke. Selv etter at rompa hadde festa seg i uke 37, fortsatte dem å si at nå lå ungen med hodet ned.

Men hadde en fin planlagt setefødsel;)..

Men kommer til å kreve ordentlig sjekk av babyens leie neste gang jeg skal føde, stoler ikke hverken jordmødre eller gynekologer der. Jordmor var den samme hver uke, men på gynekologisk var det i alle fall 5 stk jeg var innom..