Hei.
Alle dere fine damer som nå er i denne perioden hvor man prøver og håper så sterkt at man skal få de to strekene/plusstegnet som viser at endelig er det en liten spire i magen,
Hvordan klarer dere i mangel på et bedre utrykk: å holde bena plantet på jorden?
Klarer man å unngå å alltid tenke på når man kan bli gravid igjen, eller når kommer el?
Føler jeg bare går å tenker på dette hele tiden og jeg er redd jeg kommer til å bli helt besatt.
Frykten er at man bare blir opptatt av å bli gravid og ikke nyte det som i utgangspunktet skal være en herlig opplevelse med sin kjære.
Er kanskje bare meg som overtenker dette? Kanskje bare meg som er sånn
hilsen
Smågal prøver <3
Alle dere fine damer som nå er i denne perioden hvor man prøver og håper så sterkt at man skal få de to strekene/plusstegnet som viser at endelig er det en liten spire i magen,
Hvordan klarer dere i mangel på et bedre utrykk: å holde bena plantet på jorden?
Klarer man å unngå å alltid tenke på når man kan bli gravid igjen, eller når kommer el?
Føler jeg bare går å tenker på dette hele tiden og jeg er redd jeg kommer til å bli helt besatt.
Frykten er at man bare blir opptatt av å bli gravid og ikke nyte det som i utgangspunktet skal være en herlig opplevelse med sin kjære.
Er kanskje bare meg som overtenker dette? Kanskje bare meg som er sånn
hilsen
Smågal prøver <3