unger som ikke hører

[Piper Chapman]

Tips til unger som ikke hører ? som noen ganger tester grenser så det synger etter.
Føler liksom at det egt ikke er så mye som hjelper.og det sliter på sammvittigheten og føle at man bruker mye "kjeft".
og alt en 4,5 åring gjør gjør også broren på 2.

Tips? Hva gjør dere med barn som tester grener og ikke hører?

 

[|Frosken|]

Sliter med det samme her ( de er 4,5 og 2,5). All verdens pedagogikk fungerer ikke, eneste som funker her er dessverre å heve stemmen og bli skikkelig sint. Får så dårlig samvittighet...

 

[Piper Chapman]

Sliter med det samme her ( de er 4,5 og 2,5). All verdens pedagogikk fungerer ikke, eneste som funker her er dessverre å heve stemmen og bli skikkelig sint. Får så dårlig samvittighet...

samme her er mest ved legging dette da. prøver å inngå avtaler på forhond med han ikke altid det fungerer det heller

 

[Hope90]

Sliter med det samme her med en tulle på 4,5 år som nekter å spise og i går tok jeg til tårene fordi jeg har mast og mast om det samme i 3 uker nå og etter en uke med stress på jobb så rany begert over og jeg måtte sende en frustrasjons sms til mannen på jobb.

 

[Lutzern]

Forhindre de i å gjøre det de vil/ikke vil. Altså ikke la de snike seg unna. Og ikke bli sint/frustrert/stresset, men vær rolig og bestemt og gjerne litt "munter". Tenk inni hodet ditt at "det er ikke noe problem fordi ungen ikke klarer å få gjort det den vil".

 

[Romle]

Har ei på snart to som har begynt å teste grenser. Føler alle ser på meg når jeg bærer en hylende bylt av armer og bein ut i bilen fra barnehagen.... Jeg har alltid god tid, lar henne gjøre ting selv, gir klare beskjeder osv, men det er som om hun ikke engang registrerer at jeg snakker til henne, og til slutt må jeg bare ta over. Kjipt. Jeg puster dypt og håper at det er et godt tegn at hun har mye vilje, og nyter de dagene ting går glatt (som i dag, takk, takk, takk!!!). Føler ikke det er mye annet jeg kan gjøre.

 

[detnyenicket]

Tid. I 3-årsalderen er barn mest frustrert, og de tester mest grenser. (Treårstrass). Det beste en kan gjøre er å bruke mye tid sammen med barnet (gjøre noe barnet liker) på forhånd. Ikke kjefte, men vær streng, men likevel vise barnet at du liker det, selv om du må sette grenser. Sett fornuftige regler/konsekvenser. Tull ved tannpuss gjør at en ikke har tid til boklesing, feks.

Kjefting hjelper lite (kanskje der og da, men ikke i lengden). Husker selv når mine foreldre kjeftet. Jeg lukket ørene... Men det er lett og si, jeg faller stadig selv i den fella.

Husk å rose det som er bra. Regelen i min Bhg er 5:1. Om en må sette grenser, må en huske å gi 5 ros. (Og det må være ekte) vær også konsekvent, og la barnet vite hva du forventer.

Mitt beste råd er tid sammen for at barnet ditt skal like deg, og virkelig tro at du også liker det. Det er lettere å ta imot kjeft fra noen du tror liker deg, enn ikke.

Og så må en tenke at det helt sikkert går over

 

[Cosacita]

Om det er trass her, ved legging for eksempel, gir jeg treåringen en beskjed. Om hun ikke gjør det gir jeg henne et valg - enten gjør du det eller så gjør jeg det for deg. Hun vil jo helst gjøre ting selv, så da gir hun seg som regel. Gi en beskjed og vent 5 sekunder slik at du gir barnet tid til å utføre oppgaven. (Husker ikke hvor jeg leste det) Jeg opplever at det blir mindre mas da, for av og til kan jeg gi en beskjed og etter 4-5 sekunder med ignorering sier hun " okei" og gjør som hun skal. Hun får mye ros når hun lyder! "Så flott/fint at du xxxx" og/eller "Det var bra/supert" osv.

Når hun nekter etter flere beskjeder blir det mye kjefting og tvang med makt... Lite koselig, men av og til blir det bare sånn... Lunta mi kan ofte være kort om dagene. :/

 

[Lutzern]

Har ei på snart to som har begynt å teste grenser. Føler alle ser på meg når jeg bærer en hylende bylt av armer og bein ut i bilen fra barnehagen.... Jeg har alltid god tid, lar henne gjøre ting selv, gir klare beskjeder osv, men det er som om hun ikke engang registrerer at jeg snakker til henne, og til slutt må jeg bare ta over. Kjipt. Jeg puster dypt og håper at det er et godt tegn at hun har mye vilje, og nyter de dagene ting går glatt (som i dag, takk, takk, takk!!!). Føler ikke det er mye annet jeg kan gjøre.

Kanskje hun fakrisk ikke hører deg? Kan det være en annen måte å fakrisk få oppmerksomheten hennes på?

Bedre å ta ungen sprellende og hylende under armen enn å bare la henne holde på. Om de ser på deg trenger det ikke være at de tenker noe negativt, kanskje heller "der er en mamma som setter grenser" Er ikke så lett å la være å legge merke til en unge som hyler heller da

 

[Lutzern]

Om det er trass her, ved legging for eksempel, gir jeg treåringen en beskjed. Om hun ikke gjør det gir jeg henne et valg - enten gjør du det eller så gjør jeg det for deg. Hun vil jo helst gjøre ting selv, så da gir hun seg som regel. Gi en beskjed og vent 5 sekunder slik at du gir barnet tid til å utføre oppgaven. (Husker ikke hvor jeg leste det) Jeg opplever at det blir mindre mas da, for av og til kan jeg gi en beskjed og etter 4-5 sekunder med ignorering sier hun " okei" og gjør som hun skal. Hun får mye ros når hun lyder! "Så flott/fint at du xxxx" og/eller "Det var bra/supert" osv.

Når hun nekter etter flere beskjeder blir det mye kjefting og tvang med makt... Lite koselig, men av og til blir det bare sånn... Lunta mi kan ofte være kort om dagene. :/

Har også god erfaring med at jo færre og klarere valg og jo færre beskjeder, jo bedre.

 

[sogn78]

Har også ein på 4,5 og ein på 2 år. Eg må fysisk ta tak i eldstemann, sette meg ned på hans nivå og få blikk-kontakt, spesielt når han "herjar" og er høgt oppe. Kjeftar gjerne først, men så tar eg meg sjølv i at det hjelper jo faktisk ikkje, og når eg kjeftar så stemmer toåringen i og kjeftar han og
Det er ufattelig frustrerande at dei ikkje berre kan høyra på meg

 

[:)Solsikke:)]

Sånne dager er tunge, tell til ti og husk det blir bedre

 

[Romle]

Kanskje hun fakrisk ikke hører deg? Kan det være en annen måte å fakrisk få oppmerksomheten hennes på?

Bedre å ta ungen sprellende og hylende under armen enn å bare la henne holde på. Om de ser på deg trenger det ikke være at de tenker noe negativt, kanskje heller "der er en mamma som setter grenser" Er ikke så lett å la være å legge merke til en unge som hyler heller da

Jeg tror hun noen ganger er så oppslukt av det hun driver med at hun faktisk ikke får med seg hva jeg sier, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Hun vrir seg unna hvis jeg tar i henne, og siden hun ikke hører spiller det ingen rolle hva jeg sier. Jeg håper det er noe som går over.. Og takk for oppmuntringen, den tar jeg med meg! Jeg har en herlig unge altså, de skal jo ha egen vilje og prøve deg litt, det er bare ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre.

 

[Lutzern]

Jeg tror hun noen ganger er så oppslukt av det hun driver med at hun faktisk ikke får med seg hva jeg sier, men vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Hun vrir seg unna hvis jeg tar i henne, og siden hun ikke hører spiller det ingen rolle hva jeg sier. Jeg håper det er noe som går over.. Og takk for oppmuntringen, den tar jeg med meg! Jeg har en herlig unge altså, de skal jo ha egen vilje og prøve deg litt, det er bare ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre.

Nei det er ikke lett. Noen barn lukker øra for "mas og krav", du kan jo prøve med en positiv vinkling om du ikke har gjort det. Ellers vet jeg ikke, da får hun bare sprelle og hyle

 

[Fiori]

Unger som ikke hører er til å bli sprø av. Hos oss fungerer det ofte å gi barnet et valg, og si at nå teller jeg til f.eks. tre, og dersom de ikke har tatt et valg da, så skjer dette (si hva som da skjer), og så teller vi sakte og høyt.

Det ender ofte med at de tar et valg, men av og til ikke. Da blir det hyl og skrik, men så går det bedre neste gang.

 

[Romle]

Nei det er ikke lett. Noen barn lukker øra for "mas og krav", du kan jo prøve med en positiv vinkling om du ikke har gjort det. Ellers vet jeg ikke, da får hun bare sprelle og hyle

Er så positiv at det sprekker i kinnene! ;-) Det blir vel litt sprelling framover, tenker jeg!

 

[Saskia]

Jeg har ikke trassige barn selv enda, men jobber i barnehage. Det verste vi ser der er foreldre som gir etter for barnet fordi de ikke vil ta kampen foran andre. Så all ære til dere som bærer et skrikende barn til bilen, dere vil bli hørt etterhvert Det som vi opplever bryter trassen tilslutt er klare beskjeder, få valg, mye ros for positiv oppførsel og lite dikkedering. De foreldrene som ikke er konsekvente skaper et hav av problemer for seg selv senere. Nå er alt dette med forbehold fra min side...da jeg kommer inn som utenforstående. Spør meg igjen når min lille sønn kommer i trassalderen, så har jeg nok glemt det jeg sier her nå

 

[Lutzern]

Jeg har ikke trassige barn selv enda, men jobber i barnehage. Det verste vi ser der er foreldre som gir etter for barnet fordi de ikke vil ta kampen foran andre. Så all ære til dere som bærer et skrikende barn til bilen, dere vil bli hørt etterhvert Det som vi opplever bryter trassen tilslutt er klare beskjeder, få valg, mye ros for positiv oppførsel og lite dikkedering. De foreldrene som ikke er konsekvente skaper et hav av problemer for seg selv senere. Nå er alt dette med forbehold fra min side...da jeg kommer inn som utenforstående. Spør meg igjen når min lille sønn kommer i trassalderen, så har jeg nok glemt det jeg sier her nå

Neida samme oppfatning her både før og etter barn

 

[Cosacita]

Jeg har ikke trassige barn selv enda, men jobber i barnehage. Det verste vi ser der er foreldre som gir etter for barnet fordi de ikke vil ta kampen foran andre. Så all ære til dere som bærer et skrikende barn til bilen, dere vil bli hørt etterhvert Det som vi opplever bryter trassen tilslutt er klare beskjeder, få valg, mye ros for positiv oppførsel og lite dikkedering. De foreldrene som ikke er konsekvente skaper et hav av problemer for seg selv senere. Nå er alt dette med forbehold fra min side...da jeg kommer inn som utenforstående. Spør meg igjen når min lille sønn kommer i trassalderen, så har jeg nok glemt det jeg sier her nå

Én ting er jo når foreldre gir etter sånn av og til, er noe annet når det skjer gang på gang. Jeg jobber også i barnehage og må riste mentalt på hodet iblant. Jeg blir nesten glad når foreldre viser at nok er nok.
Sikkert lett å falle i den fellen selv, men heldigvis er det ikke så mye styr ennå for å få med seg jentungen hjem fra barnehagen.

 

[|Frosken|]

Jeg har ikke trassige barn selv enda, men jobber i barnehage. Det verste vi ser der er foreldre som gir etter for barnet fordi de ikke vil ta kampen foran andre. Så all ære til dere som bærer et skrikende barn til bilen, dere vil bli hørt etterhvert Det som vi opplever bryter trassen tilslutt er klare beskjeder, få valg, mye ros for positiv oppførsel og lite dikkedering. De foreldrene som ikke er konsekvente skaper et hav av problemer for seg selv senere. Nå er alt dette med forbehold fra min side...da jeg kommer inn som utenforstående. Spør meg igjen når min lille sønn kommer i trassalderen, så har jeg nok glemt det jeg sier her nå

Helt enig i alt og følger dette selv, men likevel hører de ikke etter... Lurer på hvor mange år man må være konsekvent før det går inn...! Jeg er så positiv og tålmodig som mulig, men nå om dagen sliter jeg skikkelig. ( møkkasvangerskap, så lunta er lik null ) og når det er nada respons på pedagogisk fremtoning er det lett å havne i "kjeftefella". Den funker hvertfall der og da. Og jeg får ut litt frustrasjon, huff