Unge som ikke prater

Jeg vet om en snart treåring som omtrent ikke snakker, han har bare tulleord. MEEEN det kommer av at han konstant har smokken i munn... (og da mener jeg konstant)

Men altså, toåringer er utrolig forskjellige slik. Noen bare lytter og lærer seg språket før det plutselig eksploderer og andre bare babler i vei til det blir riktig. Alt er like normalt. Likevel begynner gjerne helsesøstrene å plukke opp slike ting ved toårskontrollene, og det er jo sikkert greit siden tiltak i helsevesenet kan ta tid. Det er uansett greit for foreldrene å lære tips og triks for å fremme språket til barnet sitt :-)

Har dere vært til toårskontroll enda? Hs ser både på språkbruk og språkforståelse og danner seg et bilde av om tiltak trengs :-)
 

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 

Hadde jeg møtt ditt barn, hadde jeg vært misunnelig over evnen hennes til å NYTE livet! :) =) 

Skjønner du er bekymret, men prøv å ikke vær det! :) Alle barn vokser i rykk og napp! =) Hadde vært kjedelig om alle var like! :)
 
Det er sikkert ikke unormalt, og dersom noe ikke skulle utvikle seg som det bør, så vil sikkert helsestasjonen ta tak i det. =)

Gutten min på 21 måneder kan ca 100 ord nå som han bruker aktivt, setter sammen to-tre ord, men som oftest er det enkeltord han kommer med. Forstår det meste vi sier til han. Jeg er veldig opptatt av språk og synes det er kjempestas når han lærer seg nye ord. En ting vi er bevisste på her er og bruke navnet på det ting heter. Når jeg feks skal spørre om han vil ha leverpostei eller makrell på brødskiva så spør jeg ikke om han vil ha "den" eller "den", men "leverpostei" eller "makrell". Om det er et ord han ikke klarer å si, så svarer han med "den", mens han peker. Da repeterer jeg alltid navnet på det han velger.

Han elsker også å synge, så bruker mye sangleker.

I alle situasjoner, påkledning, trilletur, lek ol benevner vi også alt vi kjør. Vi teller antall trappetrinn, fingrene på hånda, og hvem farge det er på bilene. Han kan nå tallene opp til ti (fem, seks og åtte hopper han over), men farger kan han ikke enda. Jeg tenker at utviklingen skjer når de er klare for det, men det er foreldrenes jobb å legge best mulig til rette for læring. =)

Gled deg, det er så utrolig gøy når det løsner og det stadig kommer nye ord! =)
 
Ikke bekymre deg ;) Pluttselig en dag så snakker han kjempe masse ;) er så forskjell fra barn til barn.
Min på snart 2 har masse ord og snakker mye likevel men ikke  setninger mens nabo gutten som er like gammel har mange setninger! så det er forskjell på ungene i denne alderen . Men mitt søsken barn snakka ikke før han var 4, hehe.Ikke bekymre deg!
 
Nei, det er verken uvanlig eller unormalt. Er bare å se på svarene i tråden her det. Noen må være i begge ender for at man skal få er gjennomsnitt, men å si at det er uvanlig at en på knapt to år ikke sier mer enn mamma pappa og hade er ikke _uvanlig_. Da vi hadde toåring var vi og bekymret for vi syns han snakket lite, så vi fikk time på helsestasjonen for å få en sjekk. Det var overhodet ingenting å bekymre seg for ble resultatet der. Han hadde god språkforståelse i tillegg til noen få ord, og det var absolutt ikke unormalt.
 

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 
Jeg og har det på samme måte med min sønn og han er 3 år men hadde jeg vært deg ville jeg fått en henvisning til ØNH bare for å sjekke hørselen,det fikk vi og her viser det seg at trommhinna vibrerer ikke så han fanger ikke opp lydene.Har og ppt inne og det begynner og løsne litt men det viktigste er å ikke stresse med det,det kommer når det kommer. Han skjønner korte beskjeder og han babler mye så det er helt klart at det er på vei til å løsne..Lykke til..
 

Grønnkommode skrev:
Hvor vanlig er det at en unge ikke prater i det hele tatt i en alder av 2år?
Det er snakk om lyder, surving og peking. De eneste ordene hun sier er mamma, nei, hei og av og til navnet på hunden.
Sier svært sjeldent "pappa" og hun forsøker heller ikke å si andre ord.

Vanlig eller uvanlig?

Ingen av mine pratet før de var nærmere 3år. Ikke spesielt uvanlig det

 
Jeg skulle ønske det var mulig å legge inn lydklipp her, der skulle du hørt min da han nesten var to og endringen 6 månder senere. Man kan ikke sitte å sammeligne varn som akkuratt har fylt to og ett barn som nærmer seg tre.
 
Her var det veldig lite ord da hun var 2år. Hun sa jo ting, men ikke setninger og det var heller ikke lett å forstå hva hun mente når hun snakket. Det var mest mamma, pappa, bikkja (av alle ting), nein (nei), m'm. 
Det har ikke vært så mye utvikling annet enn at det sakte har kommet noe mer helt til det plutselig "eksploderte" for et par måneder siden! Nå er hun 2år og 6måneder og hun snakker hun som en foss! Ikke helt rent, og det er fortsatt mye vi ikke forstår, men hun har plutselig begynt å herme etter alt vi sier og prøver seg stadig på nye ord. I tillegg har hun begynt å telle og å skille farger og former, så "alt" kom på en gang her.

Fysioterapauten hennes sa at mange barn fokuserer helt og holdent på den motoriske biten først og at språket ikke kommer før de mestrer det motoriske. 

Husk at det er veldig forskjell på barn og når de er så små er det ingen grunn til bekymring, det er mye som skjer på kort tid og plutselig kan det hende at datteren din skravler som bare det :) Ikke fokuser så mye på det, ta det som det kommer :)
 
Det er helt normalt:) Barn utvikler seg veldig forskjellig, og det kommer nok etter hvert! Så lenge hun forstår DERE, så viser jo det at hun har språkforståelse, men bare ikke "vil" bruke det enda. Prøver du sånne ordbøker? Altså "Kan du peke på bilen?" for eksempel? Da viser hun at hun vet hva det er, men kanskje ikke føler seg helt klar for å bruke det helt enda. Her er det stort sett bare ett eller to ord sammenhengende, og det er laaangt fra alle ordene som er klåre. Til gjengjeld snakket storesøster ganske så klårt på samme alder (yngste blir 2 i juli).. Det er bare individuelle forskjeller det, og det går seg som aller oftest til etterhvert:) 

Vi "pushet" litt på yngste da.. Da hun ville ha "nåååånn!" og bare pekte så spurte vi "ja, hva heter det da?", og til slutt kom det "banan!"  en dag, og "jive!" en annen (skive). Nå sier hun de ordene i stedet for bare "nååååååånn!!"
 
Jeg hadde nok blitt litt bekymret selv hvis jenta mi på 2 ikke hadde mere enn 4 ord.

Tuppa her prater, men sløyfer flere av bokstavene og sier mye "hæ?"

Var hos ØNH og hun hører ikke på det ene øret.
Vi venter på å få lagt inn dren nå.

Hva sier de i barnehagen da?

Hvis du spør: "gå å legg koppen på bordet." Gjør hun det da? (husker ikke om det var gutt eller jente du har nå..) Det var bare ett eksempel.
 
Takk for veldig mange bra svar

Jeg har "mast" meg til en henvisning til ØNH, for det er null reaksjon når vi roper på henne eller prater til henne på avstand, både inne og ute. Men hun hører/skjønner hva vi sier om vi sier at hun skal ta med seg flaska si/koppen sin på kjøkkenet. Og hun løper avgårde om vi sier at vi skal gå på badet.

De i barnehagen hadde diskutert det seg imellom om at de hadde reagert på at hun ikke reagerer når de prater til henne, og at de må fysisk ta i henne for å få en reaksjon. De veksla mellom å tro at hun bare var veldig fokusert på leken og derfor ikke hørte. Og at hun kanskje hører litt dårlig.

Men kanskje vi bare ser litt for mye på pingu? For der er det bare lyder! Haha

Vi prøver å telle da. Jeg sier en, to, tre.
Hun sier e, ho, heeee 
 

Bouncing buttplug skrev:
Det er helt normalt:) Barn utvikler seg veldig forskjellig, og det kommer nok etter hvert! Så lenge hun forstår DERE, så viser jo det at hun har språkforståelse, men bare ikke "vil" bruke det enda. Prøver du sånne ordbøker? Altså "Kan du peke på bilen?" for eksempel? Da viser hun at hun vet hva det er, men kanskje ikke føler seg helt klar for å bruke det helt enda. Her er det stort sett bare ett eller to ord sammenhengende, og det er laaangt fra alle ordene som er klåre. Til gjengjeld snakket storesøster ganske så klårt på samme alder (yngste blir 2 i juli).. Det er bare individuelle forskjeller det, og det går seg som aller oftest til etterhvert:) 

Vi "pushet" litt på yngste da.. Da hun ville ha "nåååånn!" og bare pekte så spurte vi "ja, hva heter det da?", og til slutt kom det "banan!"  en dag, og "jive!" en annen (skive). Nå sier hun de ordene i stedet for bare "nååååååånn!!"

Nei, det har jeg faktisk ikke prøvd. Takk for tips :P

Når hun peker på f.eks en bjørn så sier jeg "bjørn", også lager jeg knurrelyder og leker at jeg er en bjørn. Også gjør hu det samme ;)
 
Ett tips fra øre/nese/hals legen her var at man skulle teste hørselen litt ved og holde seg forann munn når man snakket, for og forsikre seg om at barnet ikke leste på munnen. Se om hun forstår like godt da som hun gjør ellers.


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp