Unge som ikke prater

Grønnkommode

Grønnkommode

Betatt av forumet
Hvor vanlig er det at en unge ikke prater i det hele tatt i en alder av 2år?
Det er snakk om lyder, surving og peking. De eneste ordene hun sier er mamma, nei, hei og av og til navnet på hunden.
Sier svært sjeldent "pappa" og hun forsøker heller ikke å si andre ord.

Vanlig eller uvanlig?

 
Jeg jobber i barnehage og det er ikke uvanlig at 2 åringer ikke snakker. :) :) 

Det er så individuelt dette, men regner med det kommer i løpet av sommeren :)
 
Jeg er tante til en gutt som ikke sa noen ord før han var tre, men når han var tre så snakket han som en foss og helt rent:)
 
Her er nabogutten like gammel som gutten min på 22 mnd.. Min snakker med setninger på 5-8 ord og nabogutten sier mamma og hade.. 

Er veldig forskjellig! :) Ikke noe å bekymre seg for! :) Det løsner nok iløpet av sommeren! :)
 
Det er nok veldig individuelt så jeg vet ikke helt hva som er vanlig/uvanlig. Snuppa mi på 21 mnd kan veldig mange ord, og er også veldig interessert å vite hva ting heter.

Det kommer nok etterhvert :-)





 

*zimzum* skrev:
Aner ikke, men min to åring snakker som en foss. Og det er masse setninger. :)

Jeg må bare spørre, hva er så vitsen med å svare som dette? Mest sannsynlig er det HI opplever helt normalt. Hadde ikke ungen sagt noe overhodet og ikke hørt hva dere sa ville jeg begynt å bekymre meg. 
At en 2-åring snakker i fulle setninger er vel heller ikke normalt sånn sett? 
Det meste er jo normalt når det gjelder barn på den alderen.
 
Ganske vanlig tror jeg! Men det viktigste i denne alderen er ikke hvor mange ord barnet kan si, men at de forstår mye av det som blir sagt, er i stand til å oppfatte beskjeder og at barnet forsøker å gjøre seg forstått på den ene eller den andre måten:) 
Ordene løsner nok snart:)
 
Linus prata absolutt ingenting da han var 2 år. 
Han fikk lagt inn dren i begge ørene i august (3mnd før 3 årsdagen) for det visste seg at han ikke hadde/har hørsel.
Han var 2 år og 7mnd før han sa pappa. 
Nå er han 3,5 år, og begynner så smått prate litt. (eller han prater jo i ett sett, men nå først begynner man å forstå hva han sier).
 
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 
 
Min gutt er straks 2 år, og snakker ikke.. Han sier de helt enkle ordene som mamma,pappa,takk, ball osv.. Traktor er det mest "avanserte" ordet som kommer :p
Men så lenge han forstår alt jeg sier til han, så bekymrer jeg meg ikke..
 

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 


Ikke bekymre deg, det viktigste er at barna har litt språkforståelse, har de det pleier språket å falle på plass etterhvert. Alle barn er så forskjellige så ta livet helt med ro så kommer det plutselig på plass:)
 
Frøkna her var taus som 2 åring.
Men hun var lett å forstå allikevel pga. lyder og bevegelser. Mange måtte tenke seg om før de skjønte at hun pratet lite. Hun viste også veldig god forståelse på 2 års kontrollen.

I løpet av sommeren begynte hun plutselig å prate, og det som en foss. Hun gikk ifra å være taus, til å prate i setninger.

I en alder av 3 år har hun et veldig godt språk. Prater veslevoksent som bare det ; )
 

søteste skrev:

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 


Ikke bekymre deg, det viktigste er at barna har litt språkforståelse, har de det pleier språket å falle på plass etterhvert. Alle barn er så forskjellige så ta livet helt med ro så kommer det plutselig på plass:)

Nei, jeg prøver å ikke bekymre meg. Vi har hatt det veldig behagelig siden vi har sluppet å springe etter henne og si nei hele tiden ;)
Så vi har en unge som ikke peller og klatrer overalt. Hehe.

(Men det er jo noe jeg tenker litt på innimellom, som sikkert veldig mange gjør)  ;)
 
Barn er nok veldig opp og ned med språket
På HS så pleier de å ta en språktest ved 2-2.5års alder. Hvis de da er urolige så pleier de å henvise til PPT for evnt utredning eller sjekk.

Gutten her pratet ikke ved 2års alder så han har hatt oppfølging helle veien med spesped og egen asitent i barnehagen for å stykre språket
 
Jr. begynte å snakke da han begynte å gå, litt over året - da sa han 8 ord.
Så sluttet han å bruke 5 av dem.
Og det kom ingen nye ord på et år...
Men her var det heller ikke "protospråk", altså babling, lydlek o.l., han var helt "taus", sa bare "hnyh", som han brukte til "alt".

Da han var 2 meldte vi og barnehagen fra til PPT, siden vi var bekymret - nettopp fordi han ikke "bablet" og "øvet" på språkbruk slik de skal.
Fra 2 og oppover begynte vi med tegn-til-tale for å styrke kommunikasjonsevnen hans, og fra 3 fikk han spesialpedagog i barnehagen.
Nå er han 4 1/2 og snakker som en foss, selv om han har et stykke igjen til han er like "klar" som de jevnaldrende - han hiver ofte etter pusten mellom ord, har litt pussig rekkefølge på ordene i setninger, og så videre.

Men han har hele veien hatt helt normal språkforståelse og problemløsningsevne, så her er det tydeligvis KUN den ekspressive språkevnen som er forsinket.

En toåring som ikke har særlig mange forståelige ord, men som babler og "leker" seg med lyder, er helt normalt. Dersom dere er bekymret kan dere også snakke med barnehagen om det, slik at de kan følge opp utviklinge, berolige dere eller kanskje ha litt fokus på språket hennes. :)

Lykke til med vesla!
 

Grønnkommode skrev:

søteste skrev:

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 


Ikke bekymre deg, det viktigste er at barna har litt språkforståelse, har de det pleier språket å falle på plass etterhvert. Alle barn er så forskjellige så ta livet helt med ro så kommer det plutselig på plass:)

Nei, jeg prøver å ikke bekymre meg. Vi har hatt det veldig behagelig siden vi har sluppet å springe etter henne og si nei hele tiden ;)
Så vi har en unge som ikke peller og klatrer overalt. Hehe.

(Men det er jo noe jeg tenker litt på innimellom, som sikkert veldig mange gjør)  ;)


Det er sånn å være en mamma, vi bekymrer oss uansett hva. Hihi. Og da er det så deilig å høre at alt er bra:) Jeg hadde også en som din, nå er han overalt og prater hull i hodet mitt. Når han har sagt mamma for 50 gang på ett minutt, må jeg si jeg savner litt den tiden. Hihi
 
Veit ikkje kva som er vanleg...? Men sønnen min kan lage setningar med 4 ord, 5 om vi teller med mamma, pappa osv i setningane..
Forstår nesten alltid kva han seier, med mindre han nettopp har lært seg eit nytt ord og sliter med uttalen.. Eller når han leikar med seg sjølv, då hender det at han pratar på sitt eige språk  :)
 

Grønnkommode skrev:
Hun skjønner mye av det vi sier. Og har begynt å komme seg motorisk. Begynte både å krabbe og å gå sent.
Så nå er det språket som bekymrer meg ;) 

Men då har ho jo forståelse, då  er det berre tunga som har litt floke!:) PLUTSELIG løsner det, og då kjem det som ein foss altså!:)
 
uvanlig.
2åringer sier som regel 2-ordssetninger som f.eks. "sitte der", "ola sin", "spise mat" o.l. De har som regel et ordforråd på mellom 50 og 100 ord.

Det vil ikke si at det trenger å være noe galt og det kan godt komme. men jeg hadde nok stimulert ekstra for ungen sin del. det er kjipt å være kognitivt utviklet som en 2åring og ikke kunne utrykke seg.

Det viktigste er språkforståelsen!!!! Vær obs på at hun skjønner ordene og ikke situasjonen. Test med å si noe ute av kontekst.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp