unge som banner og ikke hører etter beskjeder

[Aprilblomst17]

Hei,
Idag kom jeg gråtende hjem fra BHG etter å ha hatt første tilvenningsdag for lillemor.
Hennes dag gikk fint, men en voksen fra storebror sin avdeling tok tak i oss og nevnte at han hadde bannet litt og kalt andre barn idiot. Dette er vi nesten sikre på at han har plukket opp på skateboard banen hvor han han pleid å kjøre sparkesykkel og eller fra sine noe eldre fettere og kusiner.

Forrige uke da jeg skulle hente hadde en annen voksen kommet bort til meg og sagt at vi måtte prate litt hjemme med han og få han til å høre på beksjeder fra de voksne. Han sa stadig NEI og gjorde som han ville. Den gangen tenkte jeg at Jepp velkommen til min verden..Svarte henne at ja slik er han desverre hjemme også men at vi jobber med det HVER ENESTE dag og prøver å lære han å høre etter første gangen vi snakker til han, og at et nei er et nei. Og noen ganger er ting lov andre ganger ikke. Og at man må høre på hva pappa, mamma, den voksne i BHG, mamman/pappan til han du er på besøk hos sier. Svarte at vi skulle ta en ny prat med han. Og det gjorde vi....til ingen nytte.

Han er 4 år og ellers en flott gutt som bare får skryt på oppførsel og omsorg. Men det ingen hemmelighet at vi hjemme sliter med å få han til å høre etter. VI kan snakke til han flere ganger og tilslutt så må man liksom sette ansiktet sitt fremfor hans og spørre "Hørte du hva jeg sa istad?". Jeg er ingen pedagog, aner ikke hva rett måte å oppdra barna på er. Jeg kan ikke huske annet enn at vi som små barn svarte med en gang en voksen sa noe,,så har ingen egne erfaringer der...

Jeg tar imot tips hvis noen har opplevd samme og kan komme med gode råd.
Jeg har vært på foreldremestringskurs og føler liksom at taktikken dems med å møte og forstå barnet ikke alltid funker hos oss. det er en kamp å legge han i tide, sitte på rompa å spise opp maten selv.
Vi har innført stjernetavle. 10 stjerner gir lørdagsgodt. Det ble ikke lørdagsgodt denne lørdagen.

HJELP!

 

[Miss_30]

Vi har en på straks 4 år som har vært «umulig» i alle år. Slitt mye med sinne og det er virkelig helt umulig å få han til å gjøre noe han ikke vil. Ordet «nei» er det mest brukte ordet hans og han kaller de fleste et litt stygt ord når han blir sur/sint. Det begynner å bli bedre og vi har hatt god dialog med de i bhg. De vet at det har vært tøft, men vi har aldri fått beskjed om at vi må snakke med han om dette. Altså, han skjønner det jo ikke enda, så hva skal vi si liksom. Vi har vært på cos-kurs også, rett før sommeren, men føler ikke det var helt for oss og vår gutt. Noe av det var bra altså, men ikke helt det vi var ute etter egentlig. Det har vi ikke sagt noe om da. Vi bare jatter med og later som vi er like enige som de om hvor bra kurset er

Med tanke på at vi har en fra før som også kjørte sitt eget løp de første årene, så vet vi at det blir bedre. Han er tredjeklassing nå og han er helt normal om man kan si det på den måten.

Det blir bedre. Noen unger er bare litt mer enn andre Jeg tror og håper at vi har fått det verste med en gang, så blir det bare bedre og bedre jo eldre de blir.

 

[B]

Hei,
Idag kom jeg gråtende hjem fra BHG etter å ha hatt første tilvenningsdag for lillemor.
Hennes dag gikk fint, men en voksen fra storebror sin avdeling tok tak i oss og nevnte at han hadde bannet litt og kalt andre barn idiot. Dette er vi nesten sikre på at han har plukket opp på skateboard banen hvor han han pleid å kjøre sparkesykkel og eller fra sine noe eldre fettere og kusiner.

Forrige uke da jeg skulle hente hadde en annen voksen kommet bort til meg og sagt at vi måtte prate litt hjemme med han og få han til å høre på beksjeder fra de voksne. Han sa stadig NEI og gjorde som han ville. Den gangen tenkte jeg at Jepp velkommen til min verden..Svarte henne at ja slik er han desverre hjemme også men at vi jobber med det HVER ENESTE dag og prøver å lære han å høre etter første gangen vi snakker til han, og at et nei er et nei. Og noen ganger er ting lov andre ganger ikke. Og at man må høre på hva pappa, mamma, den voksne i BHG, mamman/pappan til han du er på besøk hos sier. Svarte at vi skulle ta en ny prat med han. Og det gjorde vi....til ingen nytte.

Han er 4 år og ellers en flott gutt som bare får skryt på oppførsel og omsorg. Men det ingen hemmelighet at vi hjemme sliter med å få han til å høre etter. VI kan snakke til han flere ganger og tilslutt så må man liksom sette ansiktet sitt fremfor hans og spørre "Hørte du hva jeg sa istad?". Jeg er ingen pedagog, aner ikke hva rett måte å oppdra barna på er. Jeg kan ikke huske annet enn at vi som små barn svarte med en gang en voksen sa noe,,så har ingen egne erfaringer der...

Jeg tar imot tips hvis noen har opplevd samme og kan komme med gode råd.
Jeg har vært på foreldremestringskurs og føler liksom at taktikken dems med å møte og forstå barnet ikke alltid funker hos oss. det er en kamp å legge han i tide, sitte på rompa å spise opp maten selv.
Vi har innført stjernetavle. 10 stjerner gir lørdagsgodt. Det ble ikke lørdagsgodt denne lørdagen.

HJELP!

Neimen vent nå litt her...! Det er da helt vanlig at barn "ikke hører etter"! Synes det høres utrolig tafatt og merkelig ut at de i barnehagen ber deg snakke med barnet om å høre etter. Det er en helt vanlig og dagligdags situasjon for alle som omgås barn i den alderen mye, og noe jeg personlig forventer at de i barnehagen finner ut av.

Jeg har selv to barn, eldste er 3,5 og yngste 2 år. De hører aldeles ikke alltid etter. Begge er på hver sin måte i en fase der de tester ut hva som skjer hvis man nekter å sitte ved bordet, roper nei og ikke vil skifte bleie eller ikke vil kle på. Det er normalt, og jeg vet også at særlig gutten i det siste har forsøkt litt å rope nei i bhg også. De nevnte det bare, men som en informasjon, men kan ikke se for oss at det er noe unormalt med dette i verken deres eller våre hoder.


Rent praktisk: du har en 4åring. De lytter ikke alltid, og det gjorde neppe du heller selv om du ikke kan huske at du var slik. Vi må akseptere at barn er barn, og at de ikke alltid gjør som vi vil eller ber de om. Vår jobb som foreldre er å rettlede ungene, hjelpe dem å håndtere følelser og lære dem selvbeherskelse både når det gjelder sinne og etterhvert det som gjelder alminnelig høflighet foran å følge impulser.

For de minste innebærer det at man gir beskjed en gang om at de feks skal komme og pusse tenner eller kle på. Personlig gir jeg da en til beskjed om at nå må de komme, og evt hekter på en advarsel om at ellers må jeg hente dem. Forsøker å ikke "true" dem for mye med slikt fordi det blir negativt, så andre ganger går jeg rett og slett og leder de feks til badet. Etterhvert lærer de jo at en del ting skjer enten de vil eller ikke, slik som tannpuss. De aksepterer det som en del av hverdagen. Kommer de ikke etter jeg har bedt de ca to ganger, går jeg og henter dem.

Jeg synes du har for stor vekt på å belønne/straffe, og tror du tilspisser situasjonen veldig med det. Å ikke få lørdagsgodt fordi barnet ikke hørte etter dagene før synes jeg er urimelig. Det er en lang tidshorisont mellom handling og konsekvens, konsekvensen henger heller ikke sammen med det som er gjort feil, og det er heller ikke naturlig at et barn alltid hører etter. De er dermed fra naturens side "programmert" til å feile, en del av å bli selvstendig men også finne sin plass i verden er nettopp ved å utforske hva som skjer når man ikke gjør som man får beskjed om. En naturlig konsekvens er feks at hvis de kaster en leke i golvet, fjerner man den leken. Hvordan tror du selv barnet opplevde dette med lørdagsgodterier?

Jeg er glad i å prate med ungene selv. Snakker om alt mulig, og vil gjerne forklare dem når det er noe som de har fått negativ reaksjon fra oss på. MEN: jeg ser tydelig at man kan prate for mye om ting også. Det er fint å snakke om å høre etter osv,men det er veldig abstrakt for de som erså unge. I tillegg kan det fort bli mas, og at de føler at de aldri klarer å "lykkes " ved å høre etter. Barn mangler selvbeherskelse, og selv om de til og med vet at de feks må gå bort en stund hvis de slår, hyler etc så klarer de ikke la være. De lærer ikke å høre etter ved å snakke masse om å høre etter, de lærer ved at voksne rundt dem håndterer de aktuelle situasjonene når de skjer.

 

[Mia_mini]

Vi har ei som blir 4år i desember.
Høres helt vanlig ut. Man kan ikke forvente for mye av de når de er så små.
Det er vanskelig å høre etter uten fult fokus og de glemmer fort.
Tenker mer at de andre, ved mindre det kommer fra barnehagen, kan slutte å bry seg

 

[Kms92]

Anbefaler "Foreldremestring" sin gruppe på Facebook. Utrolig mye nyttig råd, tips og erfaringer man får både ved å være med på gratis foredrag og også fra foreldre som kan stille spørsmål

Det høres ut på meg som at du har en helt normal 4 åring som tester ut grenser ved å si nei, vil ikke. Snakke stygt osv. Dette har Foreldremestring masse god kunnskap og informasjon om