"unge mødre"

Heidi10+12

Gift med forumet
Er ei jeg kjenner som er gravid.. hu er bare 15..snart 16.
synes dette er litt tidlig jeg da..
hu har aldri måtte gjort noe hjemme for å få lommepenger, og ikke jobba 5 min i sitt liv..
(kansje ikke så mange 15åringer som har jobb da...)
men hvis man ikke har gjort noe for å tjene 1 kr i sitt liv, synes jeg det er litt "uansvarlig" å bli mamma..
ikke har hu bodd alene enda og ikke er hu sammen med barnefaren..


er det bare jeg som reagerer på sånt??
hva er deres mening om "unge mødre"?
 
Jeg synes ihvertfall at det er altfor ungt. Og var ikke klar da jeg var 16 år gammel. Noen er selvsagt modne for alderen, men synes ikke det er det ideelle å få barn i en alder av 16 år.
Ikke alle har modne nok og trenger egentlig å bli mer voksne før de kan ta et ansvar som dette.
 
Det finnes jo folk som er like gamle som meg som ikke har jobbet heller, noe jeg mener er drøyt, men det betyr ikke at de ikke kan oppdra barn.
jeg tror at folk som skal ha barn i den alderen der trenger mye støtte og trenger gode forbilder for å kunne oppdra sine barn.
 
Jeg har litt samme syn. Og er veldig glad det ikke er meg. Jeg er 26 år og føler noen ganger at: "hjelp - jeg skal bli mamma! Takler jeg det?!!!".[:)]
Men samtidig så skjønner jeg at de ikke klarer å ta abort...
 
Uff det var tidlig.. En har så mye en skulle få gjort i ungdomsårene før en begynner med unger. Er veldig glad for at jeg har fått hatt mine år som tenåring og har rukket å studere og få meg en utdannelse før jeg fikk barn hvertfall. Selvom jeg enda ikke føler meg helt klar, er fortsatt mye jeg ville ha gjort, men er jo 25 nå, så er jo en fin alder å starte i.
 
jeg var 16 år da jeg ble mamma...hadde heller aldri jobba før..mn gikk jo på skole...føler mangen ganger at jeg var veldig ung,mn samtidig så angrere jeg ikke et sekund på at jeg ikke tok abort!! jeg blir nå 25 år i september og venter mitt tredje barn...vil heller være ung mor enn gammel for og si d sånn..Jeg har klart meg veldig bra..selv om jeg har vært alenemor i mangen år..
 
selvfølgelig så planla jeg ikke og bli gravid som 16...mn jeg tok et valg..og jeg valgte barnet...og angrer ikke et sekund!![:)]          klart d har vært vanskelig til tider,mn d tror jeg er uansett hvor gammel du er når du får barn...Livet er ikke noen dans på roser alltid!!  og man lærer så lenge man lever!!
 
 
Min eldste gutt blir nå 8 år i juli og gleder seg veldig mye til og bli storebror snart
 
Jeg ble jo mamma som 19 åring selv,( 2 mnd før jeg ble 20 da) så vet ikke helt hva jeg synes om det egentlig, men er jo veeldig tidlig med 16 da.. er liksom noe med det og være myndig når man får ansvaret for et nytt menneske, men dømmer ingen.. Datteren vår var planlagt hun, selv om jeg var ung, og det er sønnen vi venter nå også (nå er jeg 22). [;)]
Har ihvertfall gått knirkefritt etter vi fikk tulla og ingen av oss har angret et sekund, forholdet vårt er sterkere en det har vært noengang, og hverdagen er fylt med gleder [:D] Men vi hadde jo vært sammen noen år allerede før vi fikk førstemann så kan jo være en fordel det i det minste [;)] Samme hva så ønsker jeg lykke til, setter man seg mål kan man klare det helt fint [;)]
 
*sniker litt fra januar forumet*

Jeg syntes det er altfor tidlig å skal sette et barn til verden, men all respekt til de som har klart seg[;)]
 
16 år er tidlig..får helt vondt av jenter som blir gravide så tidlig.
Husker så godt jeg satt på venteværelse hos helsestasjonen og en ekstremt sint dame kom løpende inn, hun skrek og ropte på å få snakke med helsesøster. Årsaken til at hun var så sint var at helsesøster hadde gitt hennes 16 år gamle datter prevensjon. Da tenkte jeg at denne mora burde være sjeleglad for at datteren er så voksen at hun tar ansvar for å passe på seg selv.

Jeg mener ikke at man ikke klarer seg som mor i denne alderen, eller at barna får en dårlig oppvekst e.l..jeg mener at prevensjon er en bra ting og håper alle som havner i den situasjonen så tidlig får støtte og hjelp fra venner og familie rundt. Voksenlivet er langt nok om man ikke skal hoppe i det rett etter at man har vært barn[;)]
 
Det er jo veldig tidlig, men tror fortsatt man skal være forsiktig med å dømme tenåringsmødre for det!
For alt du vet kan det hende hun takler denne situasjonen bedre enn det 30 åringer gjør[;)]

Fikk stemplet i trynet av svigerinna mi når jeg ble gravid at dette var ALTFOR tidlig, vi hadde ikke vært sammen lenge nok osv... En hel regle med moralpreken. Jeg hører de ekle ordene hennes enda "du har fortsatt noen uker å bestemme deg på" Jeg var 22, så var absolutt ikke 16, men jeg og samboern hadde ikke vært sammen lenge. Og HUN mente vel det var for tidlig. Selv hadde hun tatt abort tidlig i forholdet med mannen for 15 år siden.. bla,bla,bla... Drittkjærring!!!
Og med dette ble jeg usikker og var det hele svangerskapet, den dritten ødela faktisk mye av svangerskapet mitt[&o][&o]
Tilfeldigvis ble hun gravid 4 mnd etter oss, vi visste ikke kjønnet og de skulle ha gutt. Vi heter Christer og Christine og enda en tilfeldighet skulle de kalle sønnen for Christian[8|]
Vi fikk et englebarn som vi kunne ha med overalt, sov hele netter osv.. Emil har virkelig vært drømmebaby og barn. De sov vel ikke en hel natt før guttungen var over 2 år.. hahahaha
Emil er forut sin tid og deres sønn klarer såvidt å si mamma og pappa.
Det er en jævel i meg som godter meg litt over dette. Nettopp fordi hun var så stygg mot meg når jeg ble gravid, for hun var ELDRE og visste bedre.
Jeg har en mistanke om at atpåkladden deres skulle bli bli til for å vise oss hvordan man "skulle gjøre det" hahahaha[:D][:D][:D][:D] Right back at ya!!!

Oi, sporet av litt... [X(][:-]
 
ORIGINAL: Febbis

Det er jo veldig tidlig, men tror fortsatt man skal være forsiktig med å dømme tenåringsmødre for det!
For alt du vet kan det hende hun takler denne situasjonen bedre enn det 30 åringer gjør[;)]

Fikk stemplet i trynet av svigerinna mi når jeg ble gravid at dette var ALTFOR tidlig, vi hadde ikke vært sammen lenge nok osv... En hel regle med moralpreken. Jeg hører de ekle ordene hennes enda "du har fortsatt noen uker å bestemme deg på" Jeg var 22, så var absolutt ikke 16, men jeg og samboern hadde ikke vært sammen lenge. Og HUN mente vel det var for tidlig. Selv hadde hun tatt abort tidlig i forholdet med mannen for 15 år siden.. bla,bla,bla... Drittkjærring!!!
Og med dette ble jeg usikker og var det hele svangerskapet, den dritten ødela faktisk mye av svangerskapet mitt[&o][&o]
Tilfeldigvis ble hun gravid 4 mnd etter oss, vi visste ikke kjønnet og de skulle ha gutt. Vi heter Christer og Christine og enda en tilfeldighet skulle de kalle sønnen for Christian[8|]
Vi fikk et englebarn som vi kunne ha med overalt, sov hele netter osv.. Emil har virkelig vært drømmebaby og barn. De sov vel ikke en hel natt før guttungen var over 2 år.. hahahaha
Emil er forut sin tid og deres sønn klarer såvidt å si mamma og pappa.
Det er en jævel i meg som godter meg litt over dette. Nettopp fordi hun var så stygg mot meg når jeg ble gravid, for hun var ELDRE og visste bedre.
Jeg har en mistanke om at atpåkladden deres skulle bli bli til for å vise oss hvordan man "skulle gjøre det" hahahaha[:D][:D][:D][:D] Right back at ya!!!

Oi, sporet av litt... [X(][:-]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
hehe enig me deg!!! man skal være litt forsiktig med og dømme ja...for om man er så og så gammel så vet man aldri åssen man reagere uansett...min eldste gutt var også en engleunge...gulpa aldri,såv rundt fra vi kom hjem fra sykehuset,grein aldri helste og amminga gikk kjempefint..amma han til han var 7 måneder!! [:D]                       morsrollen kommer naturlig!!jeg hadde aldri håldt en baby før jeg fikk gutten min...og alikevel kom d bare automatisk!!  om man er 16 lr 35 så vet man ikke hva man går til før man har blitt mamma selv!!om man har aldri så mye utdannelse i faget lr hva som helst...det er dine egne erfaringer som gjør deg til mamma...[:)]
 
jeg ble gravid som 17 åring og synes det er ikke noe lett, men mann må ikke tenke negativ.. jeg har aldri jobbet før, aldri gjorde noe uten mamma også blir jeg mor i mai! det er noe som skjer plutselig, ingen skulle planlegge det så tidlig. jeg bor med samboeren nå, blir mamma i mai, blir 18 i november,klarer meg bra på skolen og har planer for neste årene også. synes at jeg ble veldig ansvarlig på det siste og skal klare meg veldig bra sammen med barnefaren-samboeren min.. [:)] og jeg blir den lykkeligste jenta i hele verden den 19.mai [:D]
det er bare så forskjellig fra jente til jente,noen er ansvarlig veldig tidlig og tenker som et voksen menneske, men det finnes veldig barnslige 15,16,17 og 18 åringer... hvis hun bestemmer å beholde barnet så skal det aksepteres sånn som det er også skal mann prøve å hjelpe henne :)
 
å være mor er både veeeeldig koselig og vanskelig uansett om en er 16-17 eller 35! [:)]
 
Jeg har ei venninne som gikk gravid i 13 års alder, så fikk ho ei nydelig jente rett etter ho blei 14.. det er ungt, men jeg syns det er heilt OK med unge mødre..
jeg syns selv jeg er litt ung :P blir 21 jeg :S jeg kunne godt vært 25 :P
 
varierer litt fra person til person :)
unge mødre kan være en like god mor som eldre, i noen tilfeller kanskje bedre også.

Husket når jeg var 15-16 så hadde jeg så lyst på en baby. men jeg gjorde ikke noe med det da.. å det er jeg jo glad for nå.
Hadde hatt en unge på rundt 3år jeg da :p

Men ja, det er jo litt tidlig da på en måte men det er veldig vanlig å få barn i så ung alder nå har jeg lagt merke til.
 
Jeg syns unge mødre er en veldig fin serie, men det er TV. Tror det er mye bak kulissende vi ikke får se.
Jeg er veldig glad jeg ikke ble mamma som 16 åring for det er så mye jeg ville gått glipp av som jeg har ønsket å gjøre før jeg blir mamma som jeg nå har fått gjort.
Selv om jeg personlig syns 16 år er veldig tidlig å få barn på er det faktisk slik at noen mennesker kan være godt voksne og få barn og er dårlige foreldre. Så har du voksne tenåringer som virkelig gjør så godt de kan og er fantastiske foreldre.

Det som ofte kan være utfordringen for tenåringsforeldre er at man selv er "barn", dårlig økonomi, ustabilt forhold og slikt.
Det er fordelen med å vente til man er litt eldre, er i et stabilt forhold og har god økonomi for å gi barnet best mulig forutsetninger.

Det er jo også det noen av disse unge mødrene i "unge mødre" sier. De føler at det er mye de ikke har fått gjort og mye de går glipp av.
Men som man også ser er det jo slik at når barnet først er der fins det ikke noe bedre:)
Syns mange av dem er utrolig flinke og jeg tror de vokser mye på det.
 
Jeg er som Lillyann, veldig glad for at jeg ikke ble mamma i en alder av 16. Ikke fordi jeg ikke tror en 16-åring kan håndtere mammarollen likegodt som meg på 27, men fordi jeg ikke ville vært foruten de erfaringer og opplevelser jeg har hatt siden jeg var 16 fram til nå. Jeg har verken reist eller opplevd noe veldig spennende, men gjort meg en masse erfaringer som har gjort meg mye bedre rusta til mammarollen enn det jeg var da jeg var 16. Eller 18 eller 20 for den saks skyld.
 
Som 27-åring har jeg en fast, stabil og god inntekt, jeg er ferdig utdannet, vi er i et godt etablert forhold og har "rammene rundt" "på stell". Og nei, det er ikke en nødvendighet å ha god inntekt og alt på stell for å bli en god mor, men hjelpes så mange bekymringer man slipper.
 
Jeg tror de håndterer mammarollen akkurat like godt som oss "eldre", men det er mye rundt som kan gjøre det ekstra vanskelig å bli mamma i ung alder.
 
 
Jeg kjenner også noen som var 15 når de fikk barn.. Blant annet så jobber jeg med ei.. Hun er nå 38 år, har tre unger, ingen under 10. jobber på et lager, fester verre enn de fleste på min alder.. Men ungene er jo veloppdragne og flotte barn. Hun klarte seg fint som mamma, og er fortsatt sammen med barnefaren. Hun angrer ikke et sekund på barna, men at hun fikk dem så tidlig.

Det som kan være skummelt med mange unge mødre, men ikke alle så klart, er at de vil ta igjen festing og ting de ikke kunne gjøre som ung mor, når de blir eldre.. Og dessverre er det mange som aldri klarer og komme seg ut i jobb eller ta utdanning.. (de som jeg kjenner iallefall) Det er jo utrolig godt gjort hvis man klarer å jobbe/ta utdanning itillegg til å være mamma, så all ære til de. Men det er så altfor mange som ender opp på "sosialen" og med tre-fire unger som ikke er helt sikker på hvem faren er.
Har en fostersøster som har nettopp dette problemet. Mamman ble gravid som ung, ikke bare en gang, men tre. Den yngste var fire eller fem da mammman ville ta igjen det tapte. Hun endte opp på avrusning og mistet alle tre ungene. Jeg ville ikke at venninna mi skulle ende opp hos noen ukjente folk, så hun flyttet inn til min familie (og som hun sier i ettertid, så reddet det livet hennes.) Hun hadde ikke snøring på hvordan en familie skulle være. Ha ren seng, regler og søstre som tok vare på hverandre, lommepenger og mat i kjøleskapet. Hun vet ikke hvem faren er, men har fått to kandidater. Han ene er nesten 80 år nå. Kan ikke norsk og bor på det verste strøket i oslo, der han ikke har dusj.. dette er den "beste".
De yngre søsknene hennes var ikke så heldige. Hun ene bor i Oslo sentrum, men har ikke jobb.. alikvel klarer hun leia *kremt* Hun er ikke fylt 20 år. Yngstemann har havnet i rus og gjengmiljøet.. Han er ikke 18 ennå.
 
Så klart var jo dette et ekstrem tilfelle.. men det KAN ende der.. jeg har sett det for mange ganger. (som fosterfamilie)
 
Men så er det de igjen som er verdens beste foreldre, ungene har det bra, de jobber og står på egne bein. Det er i mine øyne, en sjelden vare. Men nå snakker jeg av det jeg har opplevd og sett. Og det er jo langt ifra alle i norge.. Så dette er ikke noe personlig mot noen her. (for den som skulle ta seg nær av noe her. ) :)
 
Emh eg er 16 og skal ha en liten gutt[:D]
 
16 er ungt i mange tilfeller, spesielt sånn som samfunnet er i dag (nesten ingen har utdannelse før 18/19). Men der finnes flust av de som klarer det (og flust av de som ikke gjør det). Der finnes de på 30+ som er for ung og. Tror det hele handler om hvordan de takler det. Har de fortsatt mye tenåring i seg og føler de har rett til å fortsatt feste osv på bekostning av barnet (som de dumper hos sine foreldre) eller er så umoden at de nesten ikke klarer å ta vare på seg selv, er uansett alder for ung sier no jeg... Kan i alle fall si at jeg ikke ville klart det som 16 og er takknemlig for at jeg er i 20 årene.
 
jeg vil bare si at jeg dømmer ikke alle unge mødre..
synes det er stor respekt over de som gjør det og klarer seg fint![:)]
nå tok jeg dette ekseplet mitt siden jeg kjenner hu.. og for hennes del synes jeg det er alt for tidlig!! (sier ikke no til hu om det) kommer til å støtte hu så godt jeg kan og deler mine erfaringer (så langt om graviditeten) med hu..[:)]

jeg er jo bare 22 selv og synes det er "tidlig"... men jeg synes selv vi er klare.. ferdig utdannet, samboere, eget hus, egene biler...

men for all del.. hu kan få den "super ungen" og vi en skikkelig "sinnataggen".
 
Back
Topp