Ung eller eldre mamma, hva foretrekker du og hvorfor?

Midt i mellom:)
Var 30, hadde bygd nytt hus, ferdig utdannet, bra jobb, fått reist fra meg. Helt perfekt for oss.
 
Min mamma fikk meg da hun var 20 år og jeg fikk jenta mi da jeg var 20. Jeg har alltid vært så glad for at mamma har vært ung. Veldig ungdommelig til sinns og hatt mye energi og overskudd til å engasjere seg i alt broren min og jeg har holdt på med. Jeg er også glad jeg fikk jenta mi så tidlig, samtidig så hadde jeg kanskje satt litt mer pris på barseltiden om jeg var eldre og babyen var veldig etterlengtet og planlagt! Misforstå meg rett, jeg elsker dattera mi over alt på jord!!! Men etter flere uker med kolikk og babyskrik 9t pr døgn og fødselsdepresjon så tenkte jeg et par ganger at jeg skulle venta noen år og fått noen flere år på baken pluss noen ekstra doser med tålmodighet :p samtidig har ingen av vennene mine barn så jeg har ikke like mange å dele ting med.

Men jeg er veldig glad jeg fikk barn tidlig :) hadde heldigvis hus og økonomi på stell og alle besteforeldre til babyen er i begynnelsen av 40årene, så hun kommer nok til å ha mye glede av de. Man er vel glad man fikk barn akkurat når man fikk det uansett, for da får man jo akkurat det barnet :)
 
Piksi skrev:
Midt i mellom:)
Var 30, hadde bygd nytt hus, ferdig utdannet, bra jobb, fått reist fra meg. Helt perfekt for oss.
Klikk for å utvide …
Samme her (var 26 da jeg fikk første), men hadde alt det praktiske på stell samtidig som jeg var ferdig med å være ung og fri. Om man er 20 eller 40 spiller ingen rolle, men for meg er det viktig å kunne tilby barnet mer enn bare kjærlighet, men trygghet i form av grenser, stabilt forhold til partner, økonomi, osv.
 
Vet ikke hvor grensa går på eldre mamma da men..

Jeg har gjort begge delene. Fått barn da jeg var 18, 20, 27, 29 og nå 33. Og må si at jeg føler meg tryggere nå som "gammel " mamma. Tryggere på meg selv og på forholdet til mannen (han er pappa til de 3 siste), har jobb osv.
Angrer ikke på noen av barna eller når jeg fikk dem, men hadde jeg "levd på nytt" ville jeg venta til jeg var ca 25 med første.

Var bare 17 da jeg ble gravid. Bodde hjemme hos mamma og gikk første året på videregående. Hadde ikke fått "rast " fra meg og følte meg mye alene da ingen av vennene mine fikk barn så tidlig.
 
Fordeler og ulemper med det meste. Tenker bare at det er utrolig godt vi er så forskjellige alle sammen :)
 
Jeg var nesten 30 da jeg fikk henne fordi det tok så lang tid for meg å bli gravid (hadde alltid tenkt jeg skulle være 27), men er glad for det nå. Vi har en stor fireromsleilighet (ingen selvfølge for småbarnsforeldre i Oslo), begge har faste jobber og mastergrad. Men jeg tenker fortsatt at slutten av tjueårene er en fin alder forutsatt at man har fått ting på plass. :)
 
Husker når vi gikk på ungdomsskolen sa vi sånn får jeg ikke unger før jeg er par å tjue kan det bare være.....
Da trodde man jo livet var over på 25:)
 
Jeg var 23 når jeg ble gravid (24 når hun ble født). Egentlig var det et veldig dårlig tidspunkt fordi jeg ville ha ting litt mer på stell. Men jeg har jo også alltid sagt at jeg ville ha barn før jeg fyller 25 og er kjempe glad for at jeg fikk henne :)
 
Midt i mellom er jo bra :) Alder er ikke så viktig, min mor på 50 er sprekere og morsommere enn meg på 29 :p
 
Er ung, å foretrekker det. Er faktisk ferdig utdannet har fast jobb. og hus.
 
Jeg er 25 :) Har god utdanning, fast jobb, hus og bil. Det var helt perfekt for meg :) har også reist litt og rast fra meg før jeg fikk barn ;)
 
Piksi skrev:
Husker når vi gikk på ungdomsskolen sa vi sånn får jeg ikke unger før jeg er par å tjue kan det bare være.....
Da trodde man jo livet var over på 25:)
Klikk for å utvide …
Ja, he he... Jeg sa faktisk til min ungdoms-kjæreste at jeg planla både å gifte meg og å få barn før jeg ble 22 år... Lite visste jeg da om hvor utrolig mye moro det gikk an å ha det i 20 årene (og også i 30 årene ...) :)
Er enda ikke gift (vil ikke gifte meg) og er nå utrolig glad for at jeg ikke fikk barn før over 30. Jeg hadde behov for all reising, festing og egoisme i 20 årene :p
Men på den andre siden, så har nok en på 20 år litt mer energi til å komme seg gjennom alle de søvnløse nettene :eek:
 
Nå var ikke første her planlagt og jeg var jo 21 når han kom. Hadde jeg kunnet fått valget selv ville jeg nok ha ventet til 25 år ca. Fått reist og fast arbeid. Ikke minst blitt litt mer voksen :)
 
Vi ble sammen rett etter jeg fylte 18. Da skulle jeg ikke ha barn. Vi giftet oss når jeg var 22, da skulle jeg ikke ha barn før etter jeg var 30. Så når jeg var 25 fant jeg ut at jeg var klar. Tok litt overtaling til men rett før jeg fylte 26 begynte vi å prøve. Vi brukte 6 forsøk før viljar ble unnfanget♡ og ble foreldre når vi var 27. Vi synes det var helt perfekt for oss:) jeg tenker at det viktigste er at man er klar for det:)

Hva man legger i ordet klar er vel individuelt;)
 
Fikk første det året jeg ble 21, var da under utdannelse i tillegg til jobb. Så kom nr 2 da jeg var 23 og sistemann nå når jeg er 25. Med di to første hadde jeg skolen da jeg var i permisjon (deltidsstudiet). Selv om jeg har fått nytet de andre permisjonene nyter jeg der ekstra mye nå som jeg er utdanna og slipper å tenke på skolearbeid, deilig :)

Alle våre jenter har vært planlagt og ville absolutt ha gjort det samme igjen :)

Klart, skulle gjerna ha pussa ferdig huset og hatt alt på stell, men nå valgte vi ikke det :) ungene får vært med og tatt del og ser at vi bygger oss opp og fikser litt og litt av huset
 
24 nå. Hus, 2 biler, hund og gode stillinger til begge på plass. Liker å være ung mor. Men viktig at de store kostnadene er vi ferdige med for øyeblikket.
 
Trekker opp snittet en del jeg ser jeg. Fylte 37 år to måneder før lille jenta vår kom til verden. En liten del av meg skulle gjerne ha fått barn litt tidligere. Men når det tar tid å finne den man ønsker å dele livet med så trekker det litt ut på tiden. Samtidig føles det helt greit å være så "gammel" også.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp