Install the app
How to install the app on iOS
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig.
Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Undrende85
- Trådstarter merete_80
- Opprettet
Lykkeligmed2
Gift med forumet
Nå burde jeg kunne svart kjapt og greit, har nemlig kjøpt en bok via Amazon som jeg ga i barselsgave for litt siden om nettopp dette. Alle vet jo at ungene har "perioder der alt er feil" og sånn, men det er samme sak. Da handlet det om alle frem til ca 18 mnd. Første året er det 10-12 stykker (I Norge sier vi jo at hver gang man tror man vet hva som fungerer, så slutter det å fungere hehe).
I Danmark er visstnok dette velkjent, tigersprang kalles det hvis jeg husker rett. Når hjernen tar et "vekstsprang" så blir det litt kluss med koblingene eller noe sånt. Puberteten er en annen slik fase, og hvis jeg har forstått rett er det også et rundt 3-4 år og 5-7 år. Den siste kalles ofte minipuberteten og man må nesten ha opplevd en slik "pubertal" 6-7 åring for å tro på det. Det har jeg ;)
Det er innmari greit å vite at når man er i ferd med å bli GAL så er det som regel snart over, og så innser man plutselig at oj nå har barnet mestret noe nytt! Og omtrent samtidig går det plutselig over.
Noen merker lite til det, andre merker en hel masse, og her går det altså ut over sovinga og innsovninga hver bidige gang. Kunne ikke fått et sånt barn som blir innmari trøtt og kosete liksom, neida det er nå jeg får igjen for at jeg var et HYLEskrikeTRASSEbarn selv på den tida [8|] hehe
I Danmark er visstnok dette velkjent, tigersprang kalles det hvis jeg husker rett. Når hjernen tar et "vekstsprang" så blir det litt kluss med koblingene eller noe sånt. Puberteten er en annen slik fase, og hvis jeg har forstått rett er det også et rundt 3-4 år og 5-7 år. Den siste kalles ofte minipuberteten og man må nesten ha opplevd en slik "pubertal" 6-7 åring for å tro på det. Det har jeg ;)
Det er innmari greit å vite at når man er i ferd med å bli GAL så er det som regel snart over, og så innser man plutselig at oj nå har barnet mestret noe nytt! Og omtrent samtidig går det plutselig over.
Noen merker lite til det, andre merker en hel masse, og her går det altså ut over sovinga og innsovninga hver bidige gang. Kunne ikke fått et sånt barn som blir innmari trøtt og kosete liksom, neida det er nå jeg får igjen for at jeg var et HYLEskrikeTRASSEbarn selv på den tida [8|] hehe
Lykkeligmed2
Gift med forumet
Her hadde jeg visst glemt å svare!
http://www.amazon.com/gp/product/9079208019
Her fant jeg boka jeg kjøpte i gave, men i en norsk bok jeg bladde i på biblioteket en gang sto det at det kunne være 10-12 på halvannet år, ikke bare 8.
Det er ingen teori at når hjernen går gjennom store forandringer så merkes det på humøret, det er fakta. Et eksempel mange sikkert kjenner igjen uten at vi trenger være hjernekirurger eller noe er tenårene ;) Er jo hjernen som styrer hormoner og alt liksom, til syvende og sist.
Egentlig er det aller beste en venn som kan minne deg på at det nok er et utviklingssprang når man selv føler at man "ikke finner løsningen" på hva det nå er barnet sliter med denne gangen. At det faktisk ikke finnes en løsning som vil fungere før det har stabilisert seg litt, liksom. Er som regel vanskelig å innse det når man står midt oppi det er min erfaring! Har bare kjent igjen de siste 2, ved ca halvannet og ca 2 år :P
http://www.amazon.com/gp/product/9079208019
Her fant jeg boka jeg kjøpte i gave, men i en norsk bok jeg bladde i på biblioteket en gang sto det at det kunne være 10-12 på halvannet år, ikke bare 8.
Det er ingen teori at når hjernen går gjennom store forandringer så merkes det på humøret, det er fakta. Et eksempel mange sikkert kjenner igjen uten at vi trenger være hjernekirurger eller noe er tenårene ;) Er jo hjernen som styrer hormoner og alt liksom, til syvende og sist.
Egentlig er det aller beste en venn som kan minne deg på at det nok er et utviklingssprang når man selv føler at man "ikke finner løsningen" på hva det nå er barnet sliter med denne gangen. At det faktisk ikke finnes en løsning som vil fungere før det har stabilisert seg litt, liksom. Er som regel vanskelig å innse det når man står midt oppi det er min erfaring! Har bare kjent igjen de siste 2, ved ca halvannet og ca 2 år :P