undersøkelse i morgen "oppdatert"

fano

fano

Gift med forumet
jeg skal ta sånn hysteroscopi eller hva det heter. Er det noensom har gjort det før? Er det vondt, tar det lang tid, hva finner de ut osv? Er så spent......
 
Nå har jeg kommet meg hjem fra undersøkelsen. Det gjorde litt vondt, nesten som og ha mensen. Hun fant ikke helt fram i kanalene med en gang, hun sa jeg hadde stor og frodis slimhinne, hun så eggstokkåpningene. Hun knne ikke finne noen polypper, muskelknuter elelr syster så hun sa det så veldig fint ut. Når det gjelder endrimetriose kan de ikke hjelpe meg, de får ikke tatt undersøkelse som sjekker om jeg har endrimetriose, men det er mye som tyder på at jeg har det. det er diagnose man ikek blir kvitt, de kan gå på yttersiden og svi og brenne bort det de finner der, men det som ligger inni får de ikke bort forklarte hun. Så ikke mye klokere eller lettet etter i dag. Det som også er merkelig er at jeg blødde litt i forkant av undersøkelsen og nå når jeg har kommet hjem blør jeg mer [:'(]
 
Ikke vært borti det fano, håper noen andre kan svare deg. Masse lykke til ihvertfall[:)]
 
Tusen takk [:D] Da håper jeg det går smertefritt, fikk beskjed om og ta smertestillende før jeg kom[:)]
 
Lykke til, fano.
 
ORIGINAL: *Bobbo*

Lykke til, fano.
 
Lykke lykke til, det går så fint!! [:)]
 
Tusen takk [:D] Jeg har tatt sån ultralyd av eggstokkene og da fikk jeg kontrastveske gjennom egglederne, det var guffent, lurer på om dette kanskje er noe av det samme [:)]
 
ORIGINAL: *Bobbo*

Lykke til, fano.
 
Så flott at alt såg bra ut[:)][:)][:)]
 
Tusen takk [:D] Jeg må jo si at jeg blir litt gira på og komme i gang igjen, men samtidig vettskremt for at jeg ikke lykkes. Har sitti og tenkt og tenkt, og på sykehuset i dag fikk jeg ut av meg at jeg følte at jeg ville sette en tidsgrense på hvor lenge jeg vil holde på med prøving. Hvis jeg ikke når målet så er det faktisk sånn at jeg vurderer og sterilisere meg. Det er helt grotesk og tenke sånn for meg siden og få et barn er det største ønske i hele verden. men samtidig det og bli skuffet mnd etter mnd er noe jeg snart ikke har mere krefter til og takle. kjenner at jeg er så sliten psykisk og føler at jeg bare så vidt klarer og holde hode over vann. Det og håpe og håpe og bli skuffa gjør så vondt, det og da sterilisere og vite at jeg ikke kan få gjør jo hvertfall at man slår seg til ro med det. Det virker helt sykt og tenke sånn, men det er mange rare tanker som dukker opp i en stor sorgprosess [:(]
Jeg skal bruke litt tid framover og prøve og styrke meg opp litt. det er snakk om og sette med på pergotime et par sykluser før siste forsøk, får se hva som skjer da [:)]
Kjempe glad jeg har dere jenter, en utrolig støtte som jeg ikke hadde klart meg uten. Tusen takk [:D]
 
Back
Topp