Underlig å ikke være kvalm

Mye vil ha mer...

Betatt av forumet
Jeg klarer ikke å slå meg til ro med det eller sette pris på det liksom. Mangelen på kvalme skremmer meg virkelig. Jeg har vært gravid 4 ganger før. 3 av disse har resultert i barn. Mens graviditeten før mitt siste barn endte i en MA. Med alle tre som jeg fikk fullført med så var jeg ekstremt kvalm. Så totalt ille at det jo ikke er noe jeg egentlig ønsker, MEN det gir jo en trygghet om at ting er ok ihvertfall. Den lille som det gikk galt med hadde jeg ingen kvalme eller plager. Fosteret døde ca i uke 8 og det ble ikke oppdaget før i uke 13. Nå er jeg blitt noen år eldre siden sist og jeg er jo klar over at hvert svangerskap er ulikt. Men jeg har ingen kvalme og det bekymrer meg virkelig. Min mor fikk meg sent i livet (jeg er nå 38) og hun har betrygget meg med at hun var svært dårlig med de to søskene mine som hun fikk da hun var yngre, mens med meg var hun i kjempeform hele svangerskapet. Jeg klarer bare ikke å fatte at det er mulig å være gravid uten en eneste plage:bored: Så hodet spinner jo som en tullig og jeg må vell bare gå slik å undre enda en stund antar jeg...
 
Samme her. Ikke kvalm, tipp topp form. Alle svangerskap er forskjellige, også ditt. :happy:
 
Skjønner at det er vanskelig, særlig med tanke på historien din! Skal du på kontroll eller tul i nærmeste fremtid? Kanskje det kan roe nervene å høre hjertelyd eller se en liten sprellemann? Så kan du sette pris på kvalmefrien? Jeg er selv veldig kvalm, og det er ikke noe å ønske seg for å være ærlig :)
 
Jeg var ikke kvalm i det hele tatt når jeg gikk gravid med sønnen vår.Tror det er vanligere å høre om de som er kvalme og har mange symptomer enn de som ikke har noen. Hører man seg litt rundt er det mange i samme situasjon .
 
Samme her! Har ikke vært kvalm helt fram til de siste dagene nå før helgen. Bestilte meg TUL tidligere i uken for jeg følte meg liksom ikke gravid, men nå har kvalmen kommet og TUL time i morgen, så spent å se om det er liv. Er 7+3 på vei idag og ikke vært gravid før så har lite å sammenligne med..
så skjønner bekymringen din veldig..
 
Var ikke kvalm med første, bare litt små uggen på «en god dag», det var det nærmeste jeg kom. Ingen plager bortsett fra halsbrann på slutten og litt problemer med korsryggen. Ellers fin form. Men med nr.2 og 3 var jeg litt mer små uggen jamnt frem til uke 12. Men denne gangen har jeg vært mye kvalm. Brekt meg opptil flere ganger og kastet opp noen få ganger. Og veldig ulikt de tre andre svangerskapene...
 
Skjønner at det er vanskelig, særlig med tanke på historien din! Skal du på kontroll eller tul i nærmeste fremtid? Kanskje det kan roe nervene å høre hjertelyd eller se en liten sprellemann? Så kan du sette pris på kvalmefrien? Jeg er selv veldig kvalm, og det er ikke noe å ønske seg for å være ærlig :)
Nei, jeg husker det godt enda mi yngste nå er 8 år. Det var grusomt å kaste opp 10-20 ganger hver dag. Joda jeg har TUL om 8 dager, og kanskje jeg da kan klare å slå meg mere til ro og sette pris på at jeg ikke har denne kvalmen...
 
Jeg var ikke kvalm i det hele tatt når jeg gikk gravid med sønnen vår.Tror det er vanligere å høre om de som er kvalme og har mange symptomer enn de som ikke har noen. Hører man seg litt rundt er det mange i samme situasjon .
Joda, jeg er klar over at svært mange ikke er kvalme. Men jeg har jo vært gravid noen ganger tidligere, og det blir liksom ikke rett dette...
 
Kjenner følelsen ❤️ Bare ei uke siden jeg så et bankende hjerte, men sukk.
 
Skjønner at du engster deg! Vi har mistet mange ganger og jeg har også engstet meg når symptomer har kommet og gått eller vært fraværende. Vi har en sønn fra før og med han var jeg ikke kvalm. Denne gangen er jeg i veldig dårlig form og kaster opp de fleste dager. Fredag og lørdag hadde jeg to dager med mindre kvalme og ingen oppkast - men i dag er det tilbake for fult igjen. Selvom jeg er veldig takknemlig for at vi er gravide igjen og det til nå er liv i spiren overskygger dessverre kvalmen og alt det den fører med seg gleden.
Har du vurdert å ta en tidlig ul for å berolige deg selv?
Sender deg en varm klem❤️
 
Jeg klarer ikke å slå meg til ro med det eller sette pris på det liksom. Mangelen på kvalme skremmer meg virkelig. Jeg har vært gravid 4 ganger før. 3 av disse har resultert i barn. Mens graviditeten før mitt siste barn endte i en MA. Med alle tre som jeg fikk fullført med så var jeg ekstremt kvalm. Så totalt ille at det jo ikke er noe jeg egentlig ønsker, MEN det gir jo en trygghet om at ting er ok ihvertfall. Den lille som det gikk galt med hadde jeg ingen kvalme eller plager. Fosteret døde ca i uke 8 og det ble ikke oppdaget før i uke 13. Nå er jeg blitt noen år eldre siden sist og jeg er jo klar over at hvert svangerskap er ulikt. Men jeg har ingen kvalme og det bekymrer meg virkelig. Min mor fikk meg sent i livet (jeg er nå 38) og hun har betrygget meg med at hun var svært dårlig med de to søskene mine som hun fikk da hun var yngre, mens med meg var hun i kjempeform hele svangerskapet. Jeg klarer bare ikke å fatte at det er mulig å være gravid uten en eneste plage:bored: Så hodet spinner jo som en tullig og jeg må vell bare gå slik å undre enda en stund antar jeg...

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg har bare vært gravid én gang før, da jeg fikk gutten min. Da var jeg elendig i formen når jeg var så "langt på vei" som nå (6+6)! Jeg spydde og var kvalm hele døgnet hvor det var verst på natta, også var jeg veldig trøtt.

Jeg føler jeg bare går og venter på at jeg skal begynne å spy, men det har ikke skjedd ennå. Jeg er ikke kvalm en gang, bare heldøgsuggen, men også veldig trøtt da. Likevel klarer jeg ikke å nyte det skikkelig for jeg føler jeg burde vært mye dårligere! Jeg har bestilt TUL på fredag, da vil jeg være 7+4, men jeg skulle egentlig ønske jeg kunne gått på TUL i morgen. Får bare prøve å tenke på andre ting imens så langt det går...

Kanskje du kunne vurdert å gått på TUL snart sånn at du kan finne roen litt du også? :)
 
Jeg hadde nesten ingen symptomer med første...var trøtt og litt uggen de første ukene og etter dette var jeg symptomfri frem til hun kom til verden ved planlagt snitt. Jeg var aldri lei, følte meg aldri tung og gikk 8 km i fjellet i uke 39. Håper det blir likt denne gangen
 
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg har bare vært gravid én gang før, da jeg fikk gutten min. Da var jeg elendig i formen når jeg var så "langt på vei" som nå (6+6)! Jeg spydde og var kvalm hele døgnet hvor det var verst på natta, også var jeg veldig trøtt.

Jeg føler jeg bare går og venter på at jeg skal begynne å spy, men det har ikke skjedd ennå. Jeg er ikke kvalm en gang, bare heldøgsuggen, men også veldig trøtt da. Likevel klarer jeg ikke å nyte det skikkelig for jeg føler jeg burde vært mye dårligere! Jeg har bestilt TUL på fredag, da vil jeg være 7+4, men jeg skulle egentlig ønske jeg kunne gått på TUL i morgen. Får bare prøve å tenke på andre ting imens så langt det går...

Kanskje du kunne vurdert å gått på TUL snart sånn at du kan finne roen litt du også? :)
Ja, jeg får TUL på mandag om en uke. Må bare vente på den jeg har fått. Jeg får siden jeg er over 38 år. Jeg er også en del trøttere ja, og kanskje litt sånn småuggen ja. Men milevis fra det jeg er vant med.
 
Jeg hadde nesten ingen symptomer med første...var trøtt og litt uggen de første ukene og etter dette var jeg symptomfri frem til hun kom til verden ved planlagt snitt. Jeg var aldri lei, følte meg aldri tung og gikk 8 km i fjellet i uke 39. Håper det blir likt denne gangen
Wow, høres helt utrolig ut. Håper du får gjentagelse denne gangen.
 
Jeg har ikke vert kvalm med de tre jeg har båret fram. Med de to gangene jeg mistet var jeg i elendig form. Denne gang er jeg stuptrøtt og ganske uggen til tider. Men med de to det gikk galt har jeg likevell følt meg litt annerledes enn denne gang. Skjønner tankegangen din, da jeg selv ofte tenker at det sikkert kommer til å ende i sa denne gangen også :)
 
Kjenner litt igjen d du skriver. Går lissom litt å venter på kvalmen..
med mine to første, yngste er 8, så spøy j noen morgener fra uke 6, nå har j vært småkvalm utover dagen, innimellom om j er sulten. Litt trøtt men ikke så veldig. Bare masse kviser.
Med andremann hadde j jo en 2 åring som sov dårlig og var mye sjuk, så tipper formen ble dårligere pga j Sov alt for lite. Nå har j prioritert å gå tur og prøve å sove nok. Tror d kan være forebyggende.
 
Var ikke kvalm med første, bare litt små uggen på «en god dag», det var det nærmeste jeg kom. Ingen plager bortsett fra halsbrann på slutten og litt problemer med korsryggen. Ellers fin form. Men med nr.2 og 3 var jeg litt mer små uggen jamnt frem til uke 12. Men denne gangen har jeg vært mye kvalm. Brekt meg opptil flere ganger og kastet opp noen få ganger. Og veldig ulikt de tre andre svangerskapene...

Helt likt her med første og andre.
Dette blir nr3 og jeg har vært utrolig dårlig til nå.
Jammen er svangerskapa ulike for hver gang... :)
 
Back
Topp