2 Happy Feet
Forelsket i forumet
"Telefon til deg" politihunden min
Fekk ein telefon fra ein politimann i Nord Norge som lurte på ein del når det kom til hunden hans. Han hadde vore med hunden sin på eit 3 måneders kurs, og hunden viste ingen interesse verken for matskål eller herskapet. Han låg flat på golvet som eit isbjørnskinn. Han hadde tatt med hunden til vetrinæren, tatt blodprøver og undersøkt han, ingenting galt å finne. Han hadde ein bekjent som hadde ein hund som hadde vært hos ein healer, hos meg og fått hjelp.
- " Jeg lo godt. jeg har aldri hatt noen tro på "mørkemenn" eller "hokuspokusfolk" som kona mi sier. Likevell, - det var dette med ønsket om en eller annen diagnose. Uka etter slo jeg på tråden til -----------, og en ung kvinnestemme svarte blidt i andre enden. Hunderase, alder og symptomer ble lagt fram, jeg nevnte også at jeg var skeptisk, men at vår felles venn hadde bedt meg ringe. Hun svarte at hun var født med visse evner, og at hun skjønte skepsisen. Etter dette ble det stille i noen sekunder, og dette gjenntok seg utover i den videre samtalen. Jeg tok meg i å se på displayet om telefonen var tom for strøm.
Etter den første pausen sa Hun at hunden min var frisk, det feilte ham ingenting. han trengte imidlertid tre ting; damer, damer og damer. På spørsmål om han hadde noen favoritter, måtte jeg innrømme at tispa to hus bortenfor hadde løpetid. Hun konstaterte tørt at også jeg ville ha sturet bak en lukket dør hvis nabodama var klar som et egg!
Etter en ny stillhet fikk jeg høre at hunden fikk lite mat, jeg måtte slutte å gi ham ensidig kost.
Fram til dette punktet i samtalen var jeg bare sånn høvelig fornøyd, sans for god mat og høy seksualdrift har vel de fleste hunder. Det trenger en kanskje ikke være healer for å vite. Det skulle vise seg at vi knapt var begynt.
"Hvorfor gir du ham ikke frokost ?" Hva er oddsen at en fra ----- vet om at du ikke forer hunden din på morgenen ? Her var det min tur til å være tyst, før jeg beskjemmet innrømmet at hunden ikke har matlyst så tidlig.
Jeg måtte imidlertid være enig at hunden har behov for noe å gå på, han er i mye aktivitet i løpet av dagen. Igjen fikk jeg tips å variere innholdet i matskåla.
Mens jeg funderte på å stille et konkret spørsmål, om et problem i en av bittøvelsene vi hadde fått utsatt; framgangen var liten, sa Hun noe sånt som "Du har et spørsmål til du, kom med det!"
Jeg forklarte kort om selve problemet i øvelsen, før stemmen i andre enden bad om å få snakke med hunden. Du leste riktig. Vel, jeg gikk ut av bilen, så etter skjulte kamera, lukka opp bakluka, og holdt røret til et loddent øre; "Telefon til deg.". For ordens skyld, det var ingen andre i nærheten.
Hunden så dumt opp på meg fra buret, vridde hodet og snuste på telefonen. Jeg presset hodet hans mot røret, med den ledige hånden, og etter få sekunder hørte jeg hun rope at hun var ferdig. "Fort gjort" hørte jeg meg selv si. "Ja." sa Hun, "han var ikkje akkurat noen pratemaker hunden din. Han sa faktisk ikke noe som helst før du tok på ham." Igjen, en ny kikk over skulderen etter kamera.
Nå hevdet Hun at hunden hadde fortalt henne følgende: "Figuranten jeg benyttet i treningen var for kjent for hunden, han oppfattet ham nesten som en farsfigur." Igjen måtte jeg gi henne rett, figuraten var sågar med å hentet hunden som valp på åtte uker fra oppdretter.
"Men" forstatte dialekten " Du har en kolega hunden ikke kan fordra, kan du ikke bare bruke ham i treningen."
Tusen tanker for gjennom hodet mitt, dette stemte jo så alt for godt. Hunden viser agresjon overfor en kollega, uvisst av hvilken grunn. Straks fyren viser seg i garasjen, tar hunden helt av. Kunne dette har ryktes sør - vest over i landet ?
Etter å ha fått forsikringer på at det ikke skyldes noe spesielt, det var bare ganske enkelt dårlig kjemi mellom partene, takket jeg for praten og skulle til å legge på.
Hun takket for praten å ba meg ringe igjen, desrom jeg fikk problemer med hunden. Vi hadde avsluttet samtalen da hun sa "Du, mens jeg har deg på tråden, har du tenkt å gjøre noe med den femte ryggvirvelen, den ser ikke helt god ut. Jeg tror du skal la en kiropraktor se på deg."
Igjen ble det tyst.Jeg kjente nakkehårene reise seg, jeg hadde noen tid i forveien vært hos lege, og blitt henvist videre til en manuell terapeut for ryggsmertene mine. Ca. en gang i året er jeg hos kiropraktor, og får ryggen "knekt" tilbake i riktig utgave.
Etter denne telefonseansen har jeg tenkt på den gamle Larsontegningen, der noen kikker opp på en full striesekk på vei ned fra oven. Tekststripa er "Det er mer mellom himmel og jord."
Nå har schæferhunden fått godkjenningen sin, og trives godt med sitt aktive politihund liv.
[:)]
Fekk ein telefon fra ein politimann i Nord Norge som lurte på ein del når det kom til hunden hans. Han hadde vore med hunden sin på eit 3 måneders kurs, og hunden viste ingen interesse verken for matskål eller herskapet. Han låg flat på golvet som eit isbjørnskinn. Han hadde tatt med hunden til vetrinæren, tatt blodprøver og undersøkt han, ingenting galt å finne. Han hadde ein bekjent som hadde ein hund som hadde vært hos ein healer, hos meg og fått hjelp.
- " Jeg lo godt. jeg har aldri hatt noen tro på "mørkemenn" eller "hokuspokusfolk" som kona mi sier. Likevell, - det var dette med ønsket om en eller annen diagnose. Uka etter slo jeg på tråden til -----------, og en ung kvinnestemme svarte blidt i andre enden. Hunderase, alder og symptomer ble lagt fram, jeg nevnte også at jeg var skeptisk, men at vår felles venn hadde bedt meg ringe. Hun svarte at hun var født med visse evner, og at hun skjønte skepsisen. Etter dette ble det stille i noen sekunder, og dette gjenntok seg utover i den videre samtalen. Jeg tok meg i å se på displayet om telefonen var tom for strøm.
Etter den første pausen sa Hun at hunden min var frisk, det feilte ham ingenting. han trengte imidlertid tre ting; damer, damer og damer. På spørsmål om han hadde noen favoritter, måtte jeg innrømme at tispa to hus bortenfor hadde løpetid. Hun konstaterte tørt at også jeg ville ha sturet bak en lukket dør hvis nabodama var klar som et egg!
Etter en ny stillhet fikk jeg høre at hunden fikk lite mat, jeg måtte slutte å gi ham ensidig kost.
Fram til dette punktet i samtalen var jeg bare sånn høvelig fornøyd, sans for god mat og høy seksualdrift har vel de fleste hunder. Det trenger en kanskje ikke være healer for å vite. Det skulle vise seg at vi knapt var begynt.
"Hvorfor gir du ham ikke frokost ?" Hva er oddsen at en fra ----- vet om at du ikke forer hunden din på morgenen ? Her var det min tur til å være tyst, før jeg beskjemmet innrømmet at hunden ikke har matlyst så tidlig.
Jeg måtte imidlertid være enig at hunden har behov for noe å gå på, han er i mye aktivitet i løpet av dagen. Igjen fikk jeg tips å variere innholdet i matskåla.
Mens jeg funderte på å stille et konkret spørsmål, om et problem i en av bittøvelsene vi hadde fått utsatt; framgangen var liten, sa Hun noe sånt som "Du har et spørsmål til du, kom med det!"
Jeg forklarte kort om selve problemet i øvelsen, før stemmen i andre enden bad om å få snakke med hunden. Du leste riktig. Vel, jeg gikk ut av bilen, så etter skjulte kamera, lukka opp bakluka, og holdt røret til et loddent øre; "Telefon til deg.". For ordens skyld, det var ingen andre i nærheten.
Hunden så dumt opp på meg fra buret, vridde hodet og snuste på telefonen. Jeg presset hodet hans mot røret, med den ledige hånden, og etter få sekunder hørte jeg hun rope at hun var ferdig. "Fort gjort" hørte jeg meg selv si. "Ja." sa Hun, "han var ikkje akkurat noen pratemaker hunden din. Han sa faktisk ikke noe som helst før du tok på ham." Igjen, en ny kikk over skulderen etter kamera.
Nå hevdet Hun at hunden hadde fortalt henne følgende: "Figuranten jeg benyttet i treningen var for kjent for hunden, han oppfattet ham nesten som en farsfigur." Igjen måtte jeg gi henne rett, figuraten var sågar med å hentet hunden som valp på åtte uker fra oppdretter.
"Men" forstatte dialekten " Du har en kolega hunden ikke kan fordra, kan du ikke bare bruke ham i treningen."
Tusen tanker for gjennom hodet mitt, dette stemte jo så alt for godt. Hunden viser agresjon overfor en kollega, uvisst av hvilken grunn. Straks fyren viser seg i garasjen, tar hunden helt av. Kunne dette har ryktes sør - vest over i landet ?
Etter å ha fått forsikringer på at det ikke skyldes noe spesielt, det var bare ganske enkelt dårlig kjemi mellom partene, takket jeg for praten og skulle til å legge på.
Hun takket for praten å ba meg ringe igjen, desrom jeg fikk problemer med hunden. Vi hadde avsluttet samtalen da hun sa "Du, mens jeg har deg på tråden, har du tenkt å gjøre noe med den femte ryggvirvelen, den ser ikke helt god ut. Jeg tror du skal la en kiropraktor se på deg."
Igjen ble det tyst.Jeg kjente nakkehårene reise seg, jeg hadde noen tid i forveien vært hos lege, og blitt henvist videre til en manuell terapeut for ryggsmertene mine. Ca. en gang i året er jeg hos kiropraktor, og får ryggen "knekt" tilbake i riktig utgave.
Etter denne telefonseansen har jeg tenkt på den gamle Larsontegningen, der noen kikker opp på en full striesekk på vei ned fra oven. Tekststripa er "Det er mer mellom himmel og jord."
Nå har schæferhunden fått godkjenningen sin, og trives godt med sitt aktive politihund liv.
[:)]