Underbemanning.

Real

Gift med forumet
Jeg jobber på sykehjem og startet å jobbe igjen denne uka. Det har siden jeg begynte å jobbe etter ferien vært en mindre på jobb, da noen har blitt syke og vi ikke har fått leid inn noen. Sånn har det vært igjennom hele sommern også. Jeg er jo i fin form nå, men tanken på å jobbe med så lite folk fremover tar helt motet fra meg.. Lurer rett og slett på om jeg må snakke med sjefen min, og fortelle det, for det vil jo ikke bli tilrettelagt for meg når ingen vet noe.. Vet ikke hvor sunt det er å jobbe på den måten, med så lite folk når man er prego jeg.. Det går sikkert fint, men kjenner jeg blir sliten bare av tanken...
 
Jeg har fått nesten full jobb, enda jeg jobber kun 10 t i uka egentlig (er student). Aner ikke hvordan det skal gå med fulltidsjobb, fulltidsstudium og fulltidsmamma/kjæreste/vaskekjerring / sporty/ meg selv. Tar det litt som det kommer, og snakker evt med sjefen min hvis det blir tungt. Jobber I en jobb det jeg står og går hele dagen, så merker det etterhvert. Håper du får tilrettelagt! :-)
 
Jeg snakket med sjefen min i dag, da jeg har en del verk i kroppen og blir tidvis veldig trøtt. Vi har en god dialog og det hjelper at han vet hvorfor jeg ikke bidrar like mye fremover som han normalt kan forvente av meg. Vi har også avtalt at jeg kan gå tidligere de dagene jeg har senvakt, så lenge åpningstiden vår er dekket opp (jeg jobber på et kundesenter).

Hvis dere har grei dialog med sjefen bør dere ikke være redd for å ta den praten, det er bedre å gjøre det tidlig enn å bli sykmeldt over en lengre periode (som jeg var med førstemann).
 
Back
Topp