Unødvendig beskymra?

Lykke_er_2juma

Betatt av forumet
Sommerfuglene 2017
Hei! Jeg er i dag 9+5.

Jeg vet ikke helt, men jeg er litt beskymra. Venninna mi var ca like langt på vei som meg og var på ultralyd i går i forhold til å sjekke hvor langt ho var på vei. Da fikk ho beskjed om at fosteret hade vært dødt i 2-3 uker. Ho har frem til nå hatt de fleste symptomer på at ho er gravid og dette gjør meg usikker ovenfor min egen graviditet.

Fordi om jeg har mange symptomer er det ikke sikkert alt står bra til med den lille. Det liker jeg ikke helt.. er det egentlig grunn til beskymring? Jeg blir litt redd for vil så gjerne at dette skal bli et lite nurk som vi skal føde til sommeren. Vi vil så gjerne bli foreldre. Typen min er igrunn veldig flink til å tenke at alt er bra, men jeg er den mer nevrotiske og beskymrer meg. Har legetime på mandag. Sæ får håpe det går bra der.
 
Selv om det ikke alltid virker sånn når man hører historier eller er på forum så går det i de fleste tilfellene bra. Det blir ekstra påtrengende når man får det tett på seg.
Det er like normalt å ha masse symptomer som å ikke ha det, det er ikke så lett å kjenne seg gravid såpass tidlig i svangerskapet heller.
Forstår bekymringen din, men som regel er det ikke grunn til å bekymre seg. Som førstegangs så kan det hende du må ha vært på OUL før lege eller jordmor vil prøve å lytte etter fosterlyden også fordi det er så vanlig ikke å finne den enda.
 
Jeg tenker at man ikke skal ta for gitt at alt går bra, men at sjansen er størst for at det går bra :) men er du veldig urolig så ville jeg bestilt en tul for å sjekke. Hvis det roer deg! :)
 
Last edited:
Har det litt på samme måte da jeg har en venninne som har mistet flere ganger. Og det er klart man sammenligner oss selv med de man står nærmest med :/ Jeg bekymrer meg ikke akkurat nå, da jeg har veldig mye symptomer, er mye kvalm og murringer, ømme bryster osv! Men alt kan skje, men ikke tro annet enn at det går bra før dere har vert hos legen :)
 
Noen som vet hvor vanlig det er å oppleve dette uten blødninger eller symptomer? Kalles det MA? Jeg hadde aldri hørt om ma før jeg leste på div forum.
Det er jo kjedelig at det blir så nært og at man bekymrer seg ekstra mye da. Jeg har ei venninne jeg ikke ønsket å fortelle at jeg mistet. Men da ble ho jo nedfor. Det som skjedde var at hun da gikk æ bekymret seg for om ho kom til å miste også.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si når folk bekymrer seg så mye jeg :/ de fleste går det heldigvis bra med da ❤ og du har jo legetime snart, fortell det du har sagt her inne så er jeg sikker på at legen kan gi noen beroligende ord :)
 
Det er folk som mister og det vill det alltid være, hadde en SA for 2år siden så veit hvordan det er. Veit også hvordan det er å være beskymret,redd og alt det der, i mitt forrige svangerskap var jeg konstant redd selvom jeg tokk ultralyd mange ganger. Jeg var redd for sa,død fødsel og når jeg fikk ungen var jeg redd krybbe død og er det er jeg fortsatt. Jeg tror jeg alltid kommer til å beskymre meg over hva som KAN skje, men det betyr ikke at det vill skje med nettopp meg. Tror det er naturlig å beskymre seg når en er gravid, dette er jo bare starten på alt vi mødre må beskymre oss over ❤ Jeg veit det er vanskelig å slappe av og si nyt svangerskapet osv, men vill anbefale å ikke tenke\søke osv på ting som har gått galt for hos de fleste har det gått bra :D Mulig innlegget ble litt rotette holder på å sovne her godnatt ❤
 
Sjansen for at det går bra er veeesentlig større enn at det ikke gjør det! Men det er dessverre ikke fasiten for å senke skuldrene... Hvis du er veldig bekymra, så er det jo måter å finne ut av hvordan den lille har det, og det kan i noen tilfeller være lurt, så slipper du å lure :)
 
Selv om det ikke alltid virker sånn når man hører historier eller er på forum så går det i de fleste tilfellene bra. Det blir ekstra påtrengende når man får det tett på seg.
Det er like normalt å ha masse symptomer som å ikke ha det, det er ikke så lett å kjenne seg gravid såpass tidlig i svangerskapet heller.
Forstår bekymringen din, men som regel er det ikke grunn til å bekymre seg. Som førstegangs så kan det hende du må ha vært på OUL før lege eller jordmor vil prøve å lytte etter fosterlyden også fordi det er så vanlig ikke å finne den enda.

Takk for svar :) Håper jo at det går bra :)
 
Jeg tenker at man ikke skal ta for gitt at alt går bra, men at sjansen er størst for at det går bra :) men er du veldig urolig så ville jeg bestilt en tul for å sjekke. Hvis det roer deg! :)

Ja, jeg burde kanskje heller tenke i en positiv retning :)
 
Det er folk som mister og det vill det alltid være, hadde en SA for 2år siden så veit hvordan det er. Veit også hvordan det er å være beskymret,redd og alt det der, i mitt forrige svangerskap var jeg konstant redd selvom jeg tokk ultralyd mange ganger. Jeg var redd for sa,død fødsel og når jeg fikk ungen var jeg redd krybbe død og er det er jeg fortsatt. Jeg tror jeg alltid kommer til å beskymre meg over hva som KAN skje, men det betyr ikke at det vill skje med nettopp meg. Tror det er naturlig å beskymre seg når en er gravid, dette er jo bare starten på alt vi mødre må beskymre oss over ❤ Jeg veit det er vanskelig å slappe av og si nyt svangerskapet osv, men vill anbefale å ikke tenke\søke osv på ting som har gått galt for hos de fleste har det gått bra :D Mulig innlegget ble litt rotette holder på å sovne her godnatt ❤
Ja nei, du har vel rett, jeg burde vel bare tenne positivt så lenge jrg kan også kan jeg heller tenke nrgativt om det faktisk oppstår noe. Takk for svar :) <3
 
Back
Topp