Ultralydtråd

[Mammsn90]

Er litt oppgitt her.. trenger støtte. Etter privat tidlig ultralyd rett før nyttår så er det noe mistanke om MA, og jeg ble henvist til sykehuset av FL. Men på sykehuset er det som vanlig lange køer og jeg får ikke tildelt time. Purrer på dem og forklarer min uro, da det snart er to uker siden mistanken oppstod. Ingen ledige private timer i byen heller. I går begynte jeg å blø så smått, og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gå gjennom helga med denne usikkerheten på om det er liv eller ikke. Har snakket med sykehuset igjen i dag som sier kapasiteten er sprengt. Hvorfor er oppfølgingen slik? Vet heller ikke hvem man kan snakke med? Føler meg så alene, utenom min mann som støtter. Tenker bare på hvor alene jeg ville følt meg i dette hadde jeg heller ikke hatt han. Oppfølgingen av gravide må virkelig bli bedre...

Så fælt Har dere mulighet til å dra på privat UL igjen? Selv om det selvfølgelig skulle være helt unødvendig!! Tror ikke jeg selv hadde taklet å gå noe lengre uten å vite, så skjønner deg veldig godt

Jeg hadde tom fostersekk i januar i fjor, å da måtte det også sjekkes én gang til, for å være helt sikker, men vi fikk heldigvis time raskt

 

[ingrid.]

Er litt oppgitt her.. trenger støtte. Etter privat tidlig ultralyd rett før nyttår så er det noe mistanke om MA, og jeg ble henvist til sykehuset av FL. Men på sykehuset er det som vanlig lange køer og jeg får ikke tildelt time. Purrer på dem og forklarer min uro, da det snart er to uker siden mistanken oppstod. Ingen ledige private timer i byen heller. I går begynte jeg å blø så smått, og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gå gjennom helga med denne usikkerheten på om det er liv eller ikke. Har snakket med sykehuset igjen i dag som sier kapasiteten er sprengt. Hvorfor er oppfølgingen slik? Vet heller ikke hvem man kan snakke med? Føler meg så alene, utenom min mann som støtter. Tenker bare på hvor alene jeg ville følt meg i dette hadde jeg heller ikke hatt han. Oppfølgingen av gravide må virkelig bli bedre...

Det må være utrolig vanskelig. Føler med deg Kanskje du kan kontakte FL igjen? Eventuelt legevakt? Det burde jo være unødvendig, men det må være veldig belastende å gå rundt i slik usikkerhet.

 

[Solskinnsbobla ☀️]

Er litt oppgitt her.. trenger støtte. Etter privat tidlig ultralyd rett før nyttår så er det noe mistanke om MA, og jeg ble henvist til sykehuset av FL. Men på sykehuset er det som vanlig lange køer og jeg får ikke tildelt time. Purrer på dem og forklarer min uro, da det snart er to uker siden mistanken oppstod. Ingen ledige private timer i byen heller. I går begynte jeg å blø så smått, og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gå gjennom helga med denne usikkerheten på om det er liv eller ikke. Har snakket med sykehuset igjen i dag som sier kapasiteten er sprengt. Hvorfor er oppfølgingen slik? Vet heller ikke hvem man kan snakke med? Føler meg så alene, utenom min mann som støtter. Tenker bare på hvor alene jeg ville følt meg i dette hadde jeg heller ikke hatt han. Oppfølgingen av gravide må virkelig bli bedre...

Dette hørtes veldig veldig vanskelig ut!!! stakkars deg :/ hvorfor ante de mistanke om MA? :/ håper du snart får hjelp!

 

[Løve89]

Er litt oppgitt her.. trenger støtte. Etter privat tidlig ultralyd rett før nyttår så er det noe mistanke om MA, og jeg ble henvist til sykehuset av FL. Men på sykehuset er det som vanlig lange køer og jeg får ikke tildelt time. Purrer på dem og forklarer min uro, da det snart er to uker siden mistanken oppstod. Ingen ledige private timer i byen heller. I går begynte jeg å blø så smått, og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gå gjennom helga med denne usikkerheten på om det er liv eller ikke. Har snakket med sykehuset igjen i dag som sier kapasiteten er sprengt. Hvorfor er oppfølgingen slik? Vet heller ikke hvem man kan snakke med? Føler meg så alene, utenom min mann som støtter. Tenker bare på hvor alene jeg ville følt meg i dette hadde jeg heller ikke hatt han. Oppfølgingen av gravide må virkelig bli bedre...

Så leit å høre at du har fått en sånn beskjed og at du må gå så lenge uten noen avklaring…

Vet ikke hvor du holder til, men om det skulle være i Oslo eller omegn så kan jeg anbefale en ultralydklinikk hvor jeg fikk veldig god hjelp og støtte da jeg hadde en MA i august. Hadde først tatt UL et annet sted hvor jeg fikk beskjed om at det så mørkt ut, og så dro jeg til en ny klinikk en uke senere for å få det bekreftet. Det var de som ringte og ordnet så jeg fikk komme inn på Ullevål allerede dagen etter.

Vet ikke hva slags informasjon du har fått, men det finnes en gratis tjeneste som heter Amathea som tilbyr både informasjon og noen å snakke med om alle typer aborter.

Føler med deg og sender deg en god klem

 

[AugustFingersCrossed]

Er litt oppgitt her.. trenger støtte. Etter privat tidlig ultralyd rett før nyttår så er det noe mistanke om MA, og jeg ble henvist til sykehuset av FL. Men på sykehuset er det som vanlig lange køer og jeg får ikke tildelt time. Purrer på dem og forklarer min uro, da det snart er to uker siden mistanken oppstod. Ingen ledige private timer i byen heller. I går begynte jeg å blø så smått, og nå føler jeg at jeg ikke klarer å gå gjennom helga med denne usikkerheten på om det er liv eller ikke. Har snakket med sykehuset igjen i dag som sier kapasiteten er sprengt. Hvorfor er oppfølgingen slik? Vet heller ikke hvem man kan snakke med? Føler meg så alene, utenom min mann som støtter. Tenker bare på hvor alene jeg ville følt meg i dette hadde jeg heller ikke hatt han. Oppfølgingen av gravide må virkelig bli bedre...

Føler veldig med deg ingen ledige private timer heller. Håper virkelig det ordner seg innen kort tid for deg, skjønner det er maks ubehagelig å gå rundt og ikke få hjelp med en gang.

 

[MammaPappaBarn]

Så fælt Har dere mulighet til å dra på privat UL igjen? Selv om det selvfølgelig skulle være helt unødvendig!! Tror ikke jeg selv hadde taklet å gå noe lengre uten å vite, så skjønner deg veldig godt

Jeg hadde tom fostersekk i januar i fjor, å da måtte det også sjekkes én gang til, for å være helt sikker, men vi fikk heldigvis time raskt

Det må være utrolig vanskelig. Føler med deg Kanskje du kan kontakte FL igjen? Eventuelt legevakt? Det burde jo være unødvendig, men det må være veldig belastende å gå rundt i slik usikkerhet.

Dette hørtes veldig veldig vanskelig ut!!! stakkars deg :/ hvorfor ante de mistanke om MA? :/ håper du snart får hjelp!

Så leit å høre at du har fått en sånn beskjed og at du må gå så lenge uten noen avklaring…

Vet ikke hvor du holder til, men om det skulle være i Oslo eller omegn så kan jeg anbefale en ultralydklinikk hvor jeg fikk veldig god hjelp og støtte da jeg hadde en MA i august. Hadde først tatt UL et annet sted hvor jeg fikk beskjed om at det så mørkt ut, og så dro jeg til en ny klinikk en uke senere for å få det bekreftet. Det var de som ringte og ordnet så jeg fikk komme inn på Ullevål allerede dagen etter.

Vet ikke hva slags informasjon du har fått, men det finnes en gratis tjeneste som heter Amathea som tilbyr både informasjon og noen å snakke med om alle typer aborter.

Føler med deg og sender deg en god klem

Føler veldig med deg ingen ledige private timer heller. Håper virkelig det ordner seg innen kort tid for deg, skjønner det er maks ubehagelig å gå rundt og ikke få hjelp med en gang.

Tusen takk for svar og gode ord alle sammen.
Oppdatering: jeg snakket med sykehuset igjen og forklarte at jeg klarer ikke å vente lenger. I utgangspunktet hadde de tenkt å gi meg time I februar. Februar!! Fikk komme inn til en stakkars nyutdannet og stresset gynekolog.
Dommen er: det er per nå liv, men utviklingen ligger langt etter det som er forventet OG hjertefrekvensen var lav. De ville ikke en gang gi meg et tall, men overlegen sa at dette var sannsynligvis for lavt. Utifra flimringen på skjermen ville jeg selv sagt 60-80 slag i minuttet. De vil kalle meg inn til time igjen om 2 uker. Selv om de sier det er umulig å si akkurat nå så "vet jeg for mye" og kjenner det på meg. Dette går ikke veien. Har prøvd å google meg til lykkelige historier, og det finnes mange når det gjelder å bli satt tilbake i tid. Men ingen når det gjelder så lav hjertefrekvens fra starten....

Så i går kveld tillot jeg meg å sørge. Og det var litt godt. Prøvde å se på de positive tingene ved at det ikke blir baby på meg denne august. Prøver å flytte fokus. Men SHIT (unnskyld uttrykket) hvor mye verre første trimester har vært enn jeg kunne forestille meg. Så mye usikkerhet, venting og fram og tilbake. Jeg har følt meg så alene trass verdens beste ektemann.
Vi burde virkelig snakke mer om dette. Ifølge statistikken går jo så mange gjennom dette, men likevel har jeg aldri fått vite at mine nære venner har opplevd liknende. Nesten så jeg skammer meg at jeg ikke har funnets der for dem.
Jeg kommer hvertfall til å prøve å være åpen med nærme venner og familie. Tror det er viktig med mer åpenhet og støtte.

Takk for tips om Amathea. Jeg kommer også til å booke privat time hos en flink gynekolog om en uke (kanskje Hausken?) for å se om jag kan få lande det allerede om en uke istedenfor de to jeg må vente på til sykehusets time.

 

[Solskinnsbobla ☀️]

Tusen takk for svar og gode ord alle sammen.
Oppdatering: jeg snakket med sykehuset igjen og forklarte at jeg klarer ikke å vente lenger. I utgangspunktet hadde de tenkt å gi meg time I februar. Februar!! Fikk komme inn til en stakkars nyutdannet og stresset gynekolog.
Dommen er: det er per nå liv, men utviklingen ligger langt etter det som er forventet OG hjertefrekvensen var lav. De ville ikke en gang gi meg et tall, men overlegen sa at dette var sannsynligvis for lavt. Utifra flimringen på skjermen ville jeg selv sagt 60-80 slag i minuttet. De vil kalle meg inn til time igjen om 2 uker. Selv om de sier det er umulig å si akkurat nå så "vet jeg for mye" og kjenner det på meg. Dette går ikke veien. Har prøvd å google meg til lykkelige historier, og det finnes mange når det gjelder å bli satt tilbake i tid. Men ingen når det gjelder så lav hjertefrekvens fra starten....

Så i går kveld tillot jeg meg å sørge. Og det var litt godt. Prøvde å se på de positive tingene ved at det ikke blir baby på meg denne august. Prøver å flytte fokus. Men SHIT (unnskyld uttrykket) hvor mye verre første trimester har vært enn jeg kunne forestille meg. Så mye usikkerhet, venting og fram og tilbake. Jeg har følt meg så alene trass verdens beste ektemann.
Vi burde virkelig snakke mer om dette. Ifølge statistikken går jo så mange gjennom dette, men likevel har jeg aldri fått vite at mine nære venner har opplevd liknende. Nesten så jeg skammer meg at jeg ikke har funnets der for dem.
Jeg kommer hvertfall til å prøve å være åpen med nærme venner og familie. Tror det er viktig med mer åpenhet og støtte.

Takk for tips om Amathea. Jeg kommer også til å booke privat time hos en flink gynekolog om en uke (kanskje Hausken?) for å se om jag kan få lande det allerede om en uke istedenfor de to jeg må vente på til sykehusets time.

Dette var veldig trist og lese. Sender deg en god klem! Og enig i om at det må snakkes mer om… :/ jeg mistet forrige svangerskap og det var min første gang. Mye tidligere enn det du er nå men det var helt grusomt og gå gjennom syns jeg. Var skikkelig vondt! så håper du har noen gode venner du kan dele det med og snakke med om. Sender deg masse styrke og kjærlighet! Kan ikke være enkelt det du går gjennom vi er no her i gruppen også for deg

 

[Michell]

Tusen takk for svar og gode ord alle sammen.
Oppdatering: jeg snakket med sykehuset igjen og forklarte at jeg klarer ikke å vente lenger. I utgangspunktet hadde de tenkt å gi meg time I februar. Februar!! Fikk komme inn til en stakkars nyutdannet og stresset gynekolog.
Dommen er: det er per nå liv, men utviklingen ligger langt etter det som er forventet OG hjertefrekvensen var lav. De ville ikke en gang gi meg et tall, men overlegen sa at dette var sannsynligvis for lavt. Utifra flimringen på skjermen ville jeg selv sagt 60-80 slag i minuttet. De vil kalle meg inn til time igjen om 2 uker. Selv om de sier det er umulig å si akkurat nå så "vet jeg for mye" og kjenner det på meg. Dette går ikke veien. Har prøvd å google meg til lykkelige historier, og det finnes mange når det gjelder å bli satt tilbake i tid. Men ingen når det gjelder så lav hjertefrekvens fra starten....

Så i går kveld tillot jeg meg å sørge. Og det var litt godt. Prøvde å se på de positive tingene ved at det ikke blir baby på meg denne august. Prøver å flytte fokus. Men SHIT (unnskyld uttrykket) hvor mye verre første trimester har vært enn jeg kunne forestille meg. Så mye usikkerhet, venting og fram og tilbake. Jeg har følt meg så alene trass verdens beste ektemann.
Vi burde virkelig snakke mer om dette. Ifølge statistikken går jo så mange gjennom dette, men likevel har jeg aldri fått vite at mine nære venner har opplevd liknende. Nesten så jeg skammer meg at jeg ikke har funnets der for dem.
Jeg kommer hvertfall til å prøve å være åpen med nærme venner og familie. Tror det er viktig med mer åpenhet og støtte.

Takk for tips om Amathea. Jeg kommer også til å booke privat time hos en flink gynekolog om en uke (kanskje Hausken?) for å se om jag kan få lande det allerede om en uke istedenfor de to jeg må vente på til sykehusets time.

Det er veldig leit å lese dette, ja. Min forrige og første graviditet endte opp med SA i uke 11, og det var kjempe vondt og tungt. Så jeg forstår det veldig godt…
Helt enig i at det ikke er snakket om godt nok. Jeg visste ikke selv at SA og MA skjer såpass ofte, fordi jeg nesten aldri hadde hørt at noen i min nær vennekrets og familie hadde opplevd det. Det er vanligvis først etter at du har snakket om erfaringen din at de begynner å si «jeg har ikke snakket om det til deg, men jeg opplevde det i fjor også». Jeg ble veldig overrasket over at så mange av mine nære venner, sjefen min, og til og med min egen mamma hadde opplevd SA/MA. Jeg visste ingenting om disse frem til jeg snakket om min egen SA. Det kan hende at noen i din nær vennekrets gjennomgikk det tidligere også, men de bare ikke snakket om det til deg. Håper at du kan finne noen som du kan snakke om dette, selv om det er så bra at du får en ordentlig støtte fra partneren din
Hørte også at Amathea er en veldig bra tjeneste. Jeg brukte ikke det i fjor, siden første mulig time var ganske sen (fant ikke ledig tid i 1 måned eller sånt). Så det er kanskje lurt å booke en time så snart som mulig.
Stor klem fra meg også

 

[Daisy’sDuckling]

Tusen takk for svar og gode ord alle sammen.
Oppdatering: jeg snakket med sykehuset igjen og forklarte at jeg klarer ikke å vente lenger. I utgangspunktet hadde de tenkt å gi meg time I februar. Februar!! Fikk komme inn til en stakkars nyutdannet og stresset gynekolog.
Dommen er: det er per nå liv, men utviklingen ligger langt etter det som er forventet OG hjertefrekvensen var lav. De ville ikke en gang gi meg et tall, men overlegen sa at dette var sannsynligvis for lavt. Utifra flimringen på skjermen ville jeg selv sagt 60-80 slag i minuttet. De vil kalle meg inn til time igjen om 2 uker. Selv om de sier det er umulig å si akkurat nå så "vet jeg for mye" og kjenner det på meg. Dette går ikke veien. Har prøvd å google meg til lykkelige historier, og det finnes mange når det gjelder å bli satt tilbake i tid. Men ingen når det gjelder så lav hjertefrekvens fra starten....

Så i går kveld tillot jeg meg å sørge. Og det var litt godt. Prøvde å se på de positive tingene ved at det ikke blir baby på meg denne august. Prøver å flytte fokus. Men SHIT (unnskyld uttrykket) hvor mye verre første trimester har vært enn jeg kunne forestille meg. Så mye usikkerhet, venting og fram og tilbake. Jeg har følt meg så alene trass verdens beste ektemann.
Vi burde virkelig snakke mer om dette. Ifølge statistikken går jo så mange gjennom dette, men likevel har jeg aldri fått vite at mine nære venner har opplevd liknende. Nesten så jeg skammer meg at jeg ikke har funnets der for dem.
Jeg kommer hvertfall til å prøve å være åpen med nærme venner og familie. Tror det er viktig med mer åpenhet og støtte.

Takk for tips om Amathea. Jeg kommer også til å booke privat time hos en flink gynekolog om en uke (kanskje Hausken?) for å se om jag kan få lande det allerede om en uke istedenfor de to jeg må vente på til sykehusets time.

Sender deg en stor god klem Utrolig vondt å gå gjennom, og helt enig med deg at det er viktig å være åpen om. Vi mistet i SA i uke 7+3 mellom første og andre barnet vårt, dagen før vi skulle på TUL.. Vi hadde gledet oss i 4 uker og ikke sagt det til en sjel rundt oss, så følte oss veldig alene om det der og da. Vi fortalte familie og venner i etterkant for støtte og at de skulle forstå hvis vi virket nedfor.. Håper du og mannen har folk rundt dere som dere kan prate med og støtte dere på God styrkeklem på veien videre

 

[A009]

Etter flere runder med blødninger skal jeg på en ny ultralyd i kveld! Er så spent at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg

 

[Solskinnsbobla ☀️]

Etter flere runder med blødninger skal jeg på en ny ultralyd i kveld! Er så spent at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg

Håper alt går bra

 

[Løve89]

Etter flere runder med blødninger skal jeg på en ny ultralyd i kveld! Er så spent at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg

Masse lykke til!

 

[Babyønske23]

Etter flere runder med blødninger skal jeg på en ny ultralyd i kveld! Er så spent at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg

Krysser fingrene for deg!!

 

[Starten_på_noe_fint]

Jeg har skjønt at jeg er et menneske med behov for alt for mange bekreftelser! Hehe.: klarte ikke stoppe å teste med graviditetstester og nå på fredag var vi på privat TUL, jeg ble målt til 8+1 og vi fikk høre hjertet slå! Det var helt magisk og jeg klarer ikke forstå det. En liten seige mann der inni med bankende hjerte. Nå klarer jeg ikke tenke på annet enn ny ultralyd.

 

[A009]

Alt var bra med den lille i magenJeg er så uendelig lettet

 

[Lasorah]

Alt bra på UL i dag, 8+3 2 cm stor bønne som bevegde litt på seg, med kjappe hjerteslag.