Murrpurr87
Første møte med forumet
Har termin i slutten av juni. Jeg blødde litt i uke 7, og dro til legen. Hun sa at det så ut til å stå bra til likevel, og at det var en rift på livmoren (etter sex med mannen, sannsynligvis). Sånn sett burde jeg jo ha vært beroliget. Problemet var bare at legen gjentok gang på gang at jeg skulle komme tilbake om et par uker "dersom det fremdeles var vits i det" siden hun var så sikker på at jeg kom til å miste - før eller senere. Jeg har vært så innmari bekymra. Jeg og mannen begynte å leke med tanken på å fortelle familien de store nyhetene på julaften. Problemet var at jeg (og også mannen tror jeg) har vært så redde for at noe er, eller kommer til, å gå galt. Så vi bestilte privat ultralyd. Vi dro i går, jeg med hjertet i halsen og mannen skikkelig opprømt. Da vi endelig hadde fått på gele og så hjerteslag kunne jeg puste. UL-damen var så skjønn - det virket som om hun syntes det var skikkelig moro å se på den lille skapningen vår. Hun fortalte oss hva vi så på - at hun tok mål av det ene og det andre, vi telte hender, bein, fingre og tær, vi så på profilen, sjekket crl og nakkefold. Den lille sprellet, strakk seg så lang den var og hadde det egentlig ganske travelt der inne.
Sånn i ettertid tenker jeg at jeg nok var unødvendig bekymret. Men synes det er veldig lenge å gå fra uke 8 til 20 uten å ha kontakt med lege eller jordmor. Det hadde jo vært fint å feks hatt en oppsatt time i feks uke 14 hvor man kunne få høre hjerteslag?
Jeg skal ringe jordmor i løpet av den nærmeste tiden uansett tror jeg. Også blir det jo lettere når mamma vet om den lille! Gleder meg sånn til å fortelle henne det
Er det flere som føler seg litt alene sånn i starten av et svangerskap?
Sånn i ettertid tenker jeg at jeg nok var unødvendig bekymret. Men synes det er veldig lenge å gå fra uke 8 til 20 uten å ha kontakt med lege eller jordmor. Det hadde jo vært fint å feks hatt en oppsatt time i feks uke 14 hvor man kunne få høre hjerteslag?
Jeg skal ringe jordmor i løpet av den nærmeste tiden uansett tror jeg. Også blir det jo lettere når mamma vet om den lille! Gleder meg sånn til å fortelle henne det
Er det flere som føler seg litt alene sånn i starten av et svangerskap?