ultralyd nr 2 (litt lang)

Friele

Glad i forumet
I går var jeg på ultralyd nr to for å få sjekket hjerte til lillegutt ordentlig! Det er ikke noe som tilsier at ting ikke skal være i orden, både jeg og kjærsten har gode hjertegener:) Men min søster fikk i fjor en liten gutt med down syndrom og medførende hjertefeil! Dette kom brått på i og med at hun hadde vært på syv UL i løpet av svangerskapet, og hele veien fikk de beskjed om at hjerte var så fint. At fødselen gikk så bra som det gjorde er bare snakk om flaks! Jeg har vært der hele veien siden fødselen og kunne ikke tenke meg et liv uten lille poden med downs. Men tanken på at en så alvorlig hjertefeil kan være der, men allikevel bli oversett flere ganger stusser jeg fortsatt over og har derfor fått henvisning til litt ekstra oppfølging. 
Legen som så på vår lillegutt i går mente at alt så helt normalt ut ettersom det han kunne se. Jeg er så klart glad for det, og regner også med at alt er i orden. Allikevel har man ingen garanti for om alt skal være på plass... og jeg sitter med en følelse av at det er mye manglende kompetanse rundt omkring når det kommer til slike detaljerte observasjoner blant dem som utfører ul.. Også tenker jeg litt på denne debatten om tidlig ultralyd for alle... har man noen garanti for at de tolkningene og observasjonene man gjør i et så tidlig stadium stemmer (altså uke 12)? en kan feiltolke og overse... og hva gjør en da hvis en får beskjed om at noe er galt? dette går jo på hver og en enkelt person og vurdere, men etter min erfaring nå så kunne jeg aldri ha klart å leve med den tanken at barnet skulle eventuelt velges bort hvis det viste seg på denne ul at noe var galt, og i etterkant tenke at det ikke nødvendigvis var så ille som de mente.. Dette var bare en tanke jeg har gnuret litt på siden i går :P ville dele det med noen, og tenkete at dere er jo en fin gjeng:) 
Andre som har noen tanker eller erfaringer når det gjelder dette med de som foretar ul sin kompetanse?? Tenker at skal det bli et tilbud for alle med tidlig ul, så bør iallefall kompetansen sitte inne, og er ikke den god nok så kan en jo bare tenke seg hvor dyrt dette vil bli..... 
 
Det er jo helt sant, det med søsteren din! Merkelig at de kunne overse det ved så mange ultalydundersøkelser! Man kan jo bli litt usikker og redd av sånt, og iallefall når det er så nært som med søsteren din. Da vi var på ul med mini var det jo faktisk bare det at ul-legen var såpass observant og dyktig at hun i det hele tatt oppdaget at noe var galt. De sa de jo til oss på riksen at hun var dyktig som hadde oppdaget det så tidlig, fordi det er en såpass sjelden misdannelse at det ikke er noe man ser etter ved ul, om du skjønner :p
Men denne gangen er vi jo veldig klare på at alt skal sjekkes! Vi har nok sett litt for mye ift sykehusopphold osv, og har jo mange tanker rundt dette med å få barn, og det at vi tok det som en selvfølge at mini var frisk har jeg tenkt mye over i ettertid.. Jeg tenkte aldri tanken på at noe kunne være galt. Denne gangen er det veldig annerledes. Og siden jeg nå er så oppmerksom på hvor mye som kan være galt og viktigheten av at ting blir oppdaget i magen og ikke på utsiden forventer jeg faktisk at de som utfører ultralydundersøkelser har kompetansen på plass. Ja, det er sikkert ikke alt som er enkelt å oppdage, men ved hele 7ultralydundersøkelser hvor de også har fulgt med på hjertet synes jeg det er hårreisende at det ikke ble oppdaget før han var ute av magen. Down syndrom er en ting, og er ikke alltid lett å oppdage ift til hva jeg er blitt fortalt, men denne hjertefeilen burde jo ha blitt oppdaget. Det var jo ikke selve diagnosen downs som kunne ha tatt livet av han, men hjertefeilen som ble oversett. 

Allikevel er det utrolig flott at alt er så bra med han :) Men jeg skjønner virkelig at man bekymrer seg når man på nært hold opplever at noe sånt blir oversett.!
 
Jeg tviler ikke på kompetansen!!! Man må huske på at ultralyd er ingen garanti for at ting skal bli avdekka, men ett hjelpemiddel. De fleste vanlige feil og mangler blir jo det. Men som sagt ingen garanti!!! Jeg har erfaring med dette. Vi har en gutt med kromosomfeil som ikke ble oppdaga på UL. Det er mange tilstander som de ikke kan se. Mitt andre svangerskap endte i abort da UL i uke 12 viste alvorlige misdannelser (viste seg å være trisomi 18). Dette er tredje svangerskap og alt såg normalt ut på UL i uke 12 og 18. Men jeg er veeeeeeeeeeeeldig klar over og tar overhode ingenting for gitt uansett. Man må se hva som skjer når barnet er født!!! Det er mye som skal klaffe under celledeling etc. Og som de fleste helsepersonell sier til meg er det å lage/få barn ett vanvittig puslespill. Er selv sykepleier.

Når det gjelder UL i uke 12 så er jeg ikke for det. Jeg synes at de som ikke har noen grunn, eller er innenfor ett eller annet kriterie ikke skal få tilbudet fra det offentlige. Det er pga at de som trenger ekstra oppfølging skal få det og ikke bli satt i lang kø.... 
Om man virkelig ønsker tidlig UL så har de fleste steder private medisinske sentre som tilbyr dette. 

 


Hoppsideisjohei skrev:
Jeg tviler ikke på kompetansen!!! Man må huske på at ultralyd er ingen garanti for at ting skal bli avdekka, men ett hjelpemiddel. De fleste vanlige feil og mangler blir jo det. Men som sagt ingen garanti!!! Jeg har erfaring med dette. Vi har en gutt med kromosomfeil som ikke ble oppdaga på UL. Det er mange tilstander som de ikke kan se. Mitt andre svangerskap endte i abort da UL i uke 12 viste alvorlige misdannelser (viste seg å være trisomi 18). Dette er tredje svangerskap og alt såg normalt ut på UL i uke 12 og 18. Men jeg er veeeeeeeeeeeeldig klar over og tar overhode ingenting for gitt uansett. Man må se hva som skjer når barnet er født!!! Det er mye som skal klaffe under celledeling etc. Og som de fleste helsepersonell sier til meg er det å lage/få barn ett vanvittig puslespill. Er selv sykepleier.

Når det gjelder UL i uke 12 så er jeg ikke for det. Jeg synes at de som ikke har noen grunn, eller er innenfor ett eller annet kriterie ikke skal få tilbudet fra det offentlige. Det er pga at de som trenger ekstra oppfølging skal få det og ikke bli satt i lang kø.... 
Om man virkelig ønsker tidlig UL så har de fleste steder private medisinske sentre som tilbyr dette. 


Jeg regner også med at kompetansen sitter inne hos de fleste, men samtidig så begynner en jo å stusse litt når det er snakk om syv UL og det fortsatt ikke er oppdaget noe som helst... jeg tror det er mye forskjellig praksis rundt omkring på hva de ser etter ved en ul, som LittleMonkey skriver også, så var det kanskje bare flaks at hun var hos denne dyktige dama som oppdaget feilen.. en har så klart ingen garanti! 
Og i forhold til tidlig ul så er jeg heller ikke for det at dette bør være et krav for alle. Nå er jo jeg veldig engasjert i dette med down syndrom også, og leste en artikkel i aftenposten om hva som vil skje med de foreldrene som velger å ta vare på barn med down syndrom hvis et sånt tiltak skulle bli satt i gang, vil de få ressurser til å følge opp barnet? hvordan vil de bli sett på når det er (mest sannsynlig) så få andre som vil ha samme erfaring?.. Det blir kanskje litt utenfor det jeg egentlig begynte å snakke om, men legger ved linken hvis noen er interessert ;) 
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-gir-tidlig-ultralyd-oss-6715975.html?fb_ref=.TuDgfuuwES8.like&fb_source=profile_oneline
 


Hoppsideisjohei skrev:
Jeg tviler ikke på kompetansen!!! Man må huske på at ultralyd er ingen garanti for at ting skal bli avdekka, men ett hjelpemiddel. De fleste vanlige feil og mangler blir jo det. Men som sagt ingen garanti!!! Jeg har erfaring med dette. Vi har en gutt med kromosomfeil som ikke ble oppdaga på UL. Det er mange tilstander som de ikke kan se. Mitt andre svangerskap endte i abort da UL i uke 12 viste alvorlige misdannelser (viste seg å være trisomi 18). Dette er tredje svangerskap og alt såg normalt ut på UL i uke 12 og 18. Men jeg er veeeeeeeeeeeeldig klar over og tar overhode ingenting for gitt uansett. Man må se hva som skjer når barnet er født!!! Det er mye som skal klaffe under celledeling etc. Og som de fleste helsepersonell sier til meg er det å lage/få barn ett vanvittig puslespill. Er selv sykepleier.

Når det gjelder UL i uke 12 så er jeg ikke for det. Jeg synes at de som ikke har noen grunn, eller er innenfor ett eller annet kriterie ikke skal få tilbudet fra det offentlige. Det er pga at de som trenger ekstra oppfølging skal få det og ikke bli satt i lang kø.... 
Om man virkelig ønsker tidlig UL så har de fleste steder private medisinske sentre som tilbyr dette. 


Hva med førstegansgravide som viser seg å bære et barn som virkelig trenger oppfølging?Synes det var dårlig argumentasjon. Jeg trodde jeg var 18-19 uker på vei med mitt første barn da jeg var på ul, men det viste seg at jeg kun var 12uker på vei. Det ble da oppdaget misdannelse og jeg fikk tett oppfølging med ul under hele svangerskapet. fra uke 30 var det såpass alvorlig at jeg måtte pendle porsgrunn-oslo hele to ganger i uken for ul da blodtilførselen i tarmen + svært dilatert tarm stadig ble dårligere. Det er helt umulig å vite hvem som trenger det mest. Sånn er det bare.. En helt frisk ung jente kan få et barn som regnes som ikke forenlig med liv..  Jeg tror jeg synes at det bør bli et tilbud for alle da jeg ser på viktigheten av oppfølging og ikke nødvendigvis at man skal kunne ta abort hvis noe er galt.. Noen trenger oppfølging helst fra første stund og jeg tror mye kunne vært lettere om man fikk tilbud om ul i uke 12. 
Ikke alt kan eller blir oppdaget ved ul, man har ingen garanti, men det er jo klart at man blir litt usikker når det blir utført 7ultralydundersøkelser også med fokus på hjerte og denne alvorlige feilen ikke blir oppdaget. Man har lov til å bli redd og usikker, men man kan ikke kreve at de skal finne ut av alt. Men man håper jo!
 
Er en kjempevanskelig diskusjon dette her. Jeg skrev bare det jeg mente. Var selv 25år og frisk som en fisk jeg under min første graviditet og 27år når jeg gikk gravid andre gang. Det er ingenting som skulle tilsi at jeg(vi) skulle oppleve dette.
Jeg forstår argumentet med tidlig UL og oppfølging hvis noe viser seg å være galt. Og jeg forstår argumentet med at det kan bli ett sorteringssamfunn. Oppdages det misdannelser eller noe galt så tror jeg fort at de fleste velger å ta det bort. Ikke alle nei men veeeldig mange. Alt det ukjente og uvanlige er nok skremmende for de fleste av oss.
Også meg!!!! Har tenkt på det så mange ganger. At tanken på å ha ett psykisk utviklingshemmet barn er vanskeligere enn det å faktisk ha ett. Hvis dere forstår hva jeg mener.
Min gutt har en psykomotorisk utviklingshemming samt andre utfordringer.

 


Hoppsideisjohei skrev:
Er en kjempevanskelig diskusjon dette her. Jeg skrev bare det jeg mente. Var selv 25år og frisk som en fisk jeg under min første graviditet og 27år når jeg gikk gravid andre gang. Det er ingenting som skulle tilsi at jeg(vi) skulle oppleve dette.
Jeg forstår argumentet med tidlig UL og oppfølging hvis noe viser seg å være galt. Og jeg forstår argumentet med at det kan bli ett sorteringssamfunn. Oppdages det misdannelser eller noe galt så tror jeg fort at de fleste velger å ta det bort. Ikke alle nei men veeeldig mange. Alt det ukjente og uvanlige er nok skremmende for de fleste av oss.
Også meg!!!! Har tenkt på det så mange ganger. At tanken på å ha ett psykisk utviklingshemmet barn er vanskeligere enn det å faktisk ha ett. Hvis dere forstår hva jeg mener.
Min gutt har en psykomotorisk utviklingshemming samt andre utfordringer.


Det er jo sånn det er, vanskelig å skulle helt bestemme seg for hva man skal mene om temaet. Det er derfor jeg skrev "jeg tror jeg mener" :p
Det er en veldig delt sak da det både kan være veldig positivt ift oppfølging og veldig negativt ift at det kan ende opp med at mange velger bort så fort noe er unormalt. 
Jeg var 19, frisk som en fisk og kun friske mennesker i familien, men det er altså sånt som kan skje hvem som helst.
 
Back
Topp